Ut av glemselens slør

I alt er det laget seks generasjoner Camaro, der første og andre virkelig er blitt ikoner. Tredje generasjon Camaro var nyskapende på mange måter da den ble lansert i 1981, men ble amputert av byråkratiet og regelrytterne. Dette førte til at bilen ble sett på som en slags bilverdenens hockeysveis og steinvasket dongeri: kult for sin tid, men raskt av moten

Tredje generasjon Camaro lignet ikke på noe annet. Heller ikke sine forgjengere. Frontruten med sin 62-graders vinkling ble ansett som radikalt og et brudd på GMs interne regel som sa at intet mer enn 60 graders vinkling kunne tillates.

Camaro var en «bad boy» allerede fra start, men tok verden med storm. Z28-varianten ble kåret til «Car of the year» i 1982 av Motor Trend.

Av de 173 000 Camaro-ene solgt i 1982, var hele 51 prosent utstyrt med V8. Selv i performance-nedgangstider var folk sultne på V8. Bilen mottok skryt fra motorpressen for sitt design og markante kjøreegenskaper, men fikk pes for manglende ytelse. Men slik var tidene. Det var helst Corvette og den ligaen med biler som fikk «lov» å ha mer enn 200 hestekrefter

F-bomba

Camaro er bygget på GMs F-body plattform, som den deler med Pontiac Firebird. Tredje generasjon entret produksjon i oktober 1981 og solgt som 1982-modeller.

 Til å begynne med var det kun coupé-karosseri å få tak i. En kabriolet kom ikke på markedet før i 1987, da konvertert av ASC (American Specialty Cars). Du kunne bestille din Camaro i tre forskjellige utgaver: Sport Coupe, Berlinetta og Z28. 

Sport Coupe var et skikkelig får i ulveklær: 2.5-liters «Iron Duke» bensinfirer hentet fra Pontiac med svimlende 90 hestekrefter ved 4000 omdreininger. Null til hundre? 13,8 sekunder.

Den kunne imidlertid fås med kraftigere motorer. Blant annet femliters V8 med 145 hester og kun automat­gir. Ikke noe manuell kasse. Berlinetta var neste steg opp og hadde V6 som standard og V8 som tilvalg. 

«Vår» modell for dagen er en 1986-modell Z28. Z28 var det som skilte performance-klinten fra Camaro-hveten og var å regne som toppmodellen fra introduksjonen i 1982 til 1984. Den kom med V8-motor i forskjellige konfigurasjoner. 

I 1985 lanserte Chevrolet IROC-Z, en tilleggspakke på Z28 oppkalt etter «International Race Of Champions». Der innebar heftigere oppheng, bredere dekk og en femliters TPI-motor med 215 hester. Andre kjennetegn på Z28 er glassfiber-panser med panser-scoop, 15-tommers felger, svartmalte lyktehus, tredelt spoiler bak og skjørter rundt om. Det hører med til historien at Camaro Z28 var Indy 500 Pace Car i 1982, hvorpå det ble bygget 6000 replikaer. 

Det var fra Capri jeg så den komme ..

Leif Hegre er bilens stolte eier. Bilen er en ekte Z28 og ble i sin tid tatt inn til landet som pickup/varebil med skillevegg og alt. Slik kjørte han med bilen til den var 20 år gammel og fikk så satt inn bakseter. 

Varebil-delene har han liggende fortsatt. Leif har alltid likt sportslige biler og startet «karrieren» som Ford Capri-eier. Etter hvert fikk han se det som da var en helt ny Camaro. Bergtatt og med pusten utslått, lurte han først på hva det var han hadde sett: Camaro, kunne kompisene bedyre.

Fra den dag var det «third gen» som gjaldt. Camaroen hans var bare ni år gammel da Leif overtok eierskapet og siden har de lagt en lang historie sammen bak seg. Bilen brukes flittig, både i det daglige og til kos. I sommerhalvåret.

Veien er målet

På vintertids får den nødvendig stell og hvile mens vinterværet står på. Leif er ikke redd for å legge mil på bilen. Sammen med en kompis dro de på en aldri så liten turné. 

Det startet med en Bon Jovi-konsert i Oslo. Der kom ideen og å følge turneen videre. Som tenkt, så gjort. Kompisen jobbet i hotellnæringen og skaffet rom underveis. Finland var første stopp, men der var det fullt. Deretter ventet Malmö. Hjemtur gikk via Tyskland og Amcar-treff i Danmark. Camaroen fikk vist sin lasteevne underveis, for den ble proppet full både med det ene og det andre.

Turen gikk uten problemer, og Leifs historie demonstrerer at biler som dette hører hjemme på veien og det er der minnene tross alt lages.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 24 2026