Den perfekte kroppen

Det forbanna kroppspresset

Hva slags kropper sammenligner du deg egentlig med? De er iallfall ikke ekte!

KROPPSPRESS: Hver dag får vi en kropp som ikke eksisterer i fleisen. Men når det skjer så ofte, slutter vi å tenke på hvor kunstig den er.
KROPPSPRESS: Hver dag får vi en kropp som ikke eksisterer i fleisen. Men når det skjer så ofte, slutter vi å tenke på hvor kunstig den er. Foto: Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Da jeg i sommer vurderte å droppe den ermeløse sommerkjolen fordi jeg har utrente armer, slo det meg:

Når var det vi ga bort definisjonsmakten på hva en normal kropp er? Og hvor mye lenge gidder vi å holde på med det?

Hver eneste dag, samme hva du gjør, ser du en halvnaken damekropp. Det kan være reklame for alt fra en veske til spylevæske, det kan være i forbindelse med en artikkel om kreft, der det står en dame og holder den ene puppen i hånden (vi ser forbausende sjelden testikkelkreft illustrert. Det er ikke noe savn, altså, jeg bare nevner det.) Er det snakk om helse i en eller annen form, kan du banne på at det er en lettkledd dame som viser hvor sunn og perfekt du kan bli.

Det er rett og slett i hver krik og krok. På tv, på bussen, på nettet, i blader (ja, også i det bladet du nå leser) aviser og reklameplakater rundt omkring i byen.

Dama. Med den perfekte kroppen. Som vi VET med fornuften vår at er retusjert. Som vi vet er blitt fiksa på, slik at det ikke synes at hun har levd.

Bort med hver minste menneskelige detalj. Cellulitter? Du ser det ikke. Ujevn hud? Få det vekk! Rynker? Er du gal? Fjernet, så klart. Hår på kroppen? Nei, fysj! Kviser, pigmentflekker, utslett eller noe annet normalt, det eksisterer ikke på bildene.

DEN «PERFEKTE» KROPPEN: Komiker og relasjonsterapeut DoraThorhallsdottir er lei av retusjert reklame som ødelegger kvinners syn på sin egen kropp.
DEN «PERFEKTE» KROPPEN: Komiker og relasjonsterapeut DoraThorhallsdottir er lei av retusjert reklame som ødelegger kvinners syn på sin egen kropp.

Hvordan ser «fasiten» din ut?

Hver dag får vi en kropp som ikke eksisterer i fleisen. Men når det skjer så ofte, slutter vi å tenke på hvor kunstig den er.

Den siver inn og former våre tanker om hvordan kvinnekroppen BØR se ut. Vi får en mal på det, som vi sammenligner oss med. Og gjett om det påvirker oss.

Mange ganger om dagen ser du ditt eget speilbilde, og hva gjør de fleste av oss? Med «fasiten» på den perfekte kroppen ferskt i minne, så taper vi. Vi ser etter feilene våre. Alt det som gjør at vi ikke ligner på HENNE. Hun med den perfekte huden, formene og utseende.

Og du verden for noen konsekvenser det har. Jeg kjenner ikke EN kvinne som ikke synes at noe er feil med kroppen hennes. Uansett hvor velfungerende den er. Uansett hvor frisk du måtte være og hvor fin mannen din synes du er.

Den forbanna dustekroppen som ikke eksisterer er den som har sneket seg inn i hodet vårt og fucker opp så mye at det er stort sett skam de fleste føler når de kler av seg på stranda eller i svømmehallen. For da blir det synlig hvor lite perfekt kroppen din er. Den har mangler og feil. Eller har den det? Er det ikke en normal kropp du har, som du er blitt hjernevasket til å tro at er defekt? Ikke bra nok?

På tide å gjøre noe?

Hvor lenge gidder vi egentlig å holde på med dette? Vi er smarte damer. Oppegående. Kvinner som tar kloke valg, hver dag. Som gjør en super innsats bare ved å bare være.

Vi stiller opp og er mamma/datter/venninne/søster/kollega/kone med folk rundt deg som beundrer deg og liker deg for den du er. Og så går vi altså i 2015 rundt og hater det faktum at vi ikke ligner på en dukke. Det er jo helt galskap, egentlig.

Når ga vi bort makta? Når sluttet vi å akseptere en kropp som eldes, som har arr og tegn på et levd liv? Følelsen kom vel snikende, men hvem står bak? Jo, svært mange aktører som tjener svært mange penger på vår usikkerhet.

Se på den dama, du ligner ikke på henne, ikke sant? Du er mye styggere/tjukkere/mer mislykka … Men hvis du kjøper denne sjampoen/sminken/buksa/kremen osv., ja da kan det hende at du får bitte litt av hennes skjønnhet. Kom igjen, åpne lommeboka …

Det jeg vil si er: La oss åpne lommeboka til de som fortjener det. De som IKKE prakker på oss det forbanna utdaterte, retusjerte bildet på hva en normal kropp er. De som er på vårt lag, rett og slett.

Er du med? Det er først når de som driver med kosmetikk og klær, som står ansvarlig for så idiotiske reklamer, kjenner på synkende omsetning, at vi helt tydelig får sagt ifra at dette er vi ikke med på. Først da skjer det noe.

Vi er så utrolig sterke når vi står sammen. Ca. 80 % av all reklame er rettet mot kvinner, fordi det er faktisk vi som tar hovedansvaret for innkjøp. Derfor er det så viktig å vite at for hver gang du bruker penger, så er du med på å velge hva slags samfunn du vil ha.

Jeg ber innstendig (hvis du er enig, da): Ikke bruk penger på produkter som reklamerer med en kropp som er laget på en Mac. Ikke klikk på artikler med lettkledde damer som brukes som agn for oppmerksomhet. Vær bevisst på hva du støtter, hva du er med på å holde liv i.

SE VIDEO: Dora viser sin normale kropp i kampen mot retusjert reklame.

Du bestemmer hva du fokuserer på

Så var det dette med forholdet du har til deg selv, til kroppen din. Har du mistet troa på at du er vakker som du er? Det er faktisk mulig å endre på det.

Se etter det fine med kroppen din. Fungerer den? Har den kanskje laget fantastiske, små mennesker? Har den gitt deg orgasmer og glede? Har den gitt deg turer, opplevelser og virker den? Dag inn og dag ut?

Hva med en skikkelig innsats på å elske alt det du har, som du ikke setter pris på? Kroppen din. Den er din. Du kommer til å ha den resten av livet. Den fortjener vel ikke å bli hatet? Hva skal du med det? Så bortkastet det er å bruke energi på å mislike noe som du er helt avhengig av. Som er der. Hver dag. Uansett.

Mitt liv. Mitt valg. Min kropp

I ren protest gikk jeg med ermeløse kjoler så mye jeg kunne i sommer. Jeg har armer som ikke husker sist de tok en push-up (grevinneheng heter det så fint. Utrente menn har ingen sånne begrep ...). Jeg har valker på magen når jeg sitter, den er litt blubbete rett og slett og jeg har strekkmerker på rumpa. Men sånn er jeg.

Og jeg vil ikke at noen data-geeks i et reklamebyrå som på bestilling spyr ut den ene kunstige kroppen etter den andre, skal få bestemme i mitt liv om jeg skal være stolt eller skamme meg over kroppen min.

Den er min. Og jeg er dritstolt av den. For den faktisk perfekt, akkurat som den er. Det har nemlig jeg selv bestemt. Og dere får ikke skammen min, dere som så hardt prøver å få meg til å tro noe annet ved å fóre meg med kropper som er falske.

Se etter det fine i deg selv. Vær raus. Og ta tilbake makten over hva som er en bra nok kropp. For din kropp er bra nok! Mer enn bra nok.

Elsk.

Din.

Kropp.

Amen.

Denne saken ble første gang publisert 16/10 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også