Kjære Sophie Elise!

KOMMENTAR:

Jeg må innrømme at jeg er av dem som håper at datteren min vil bli noe annet enn blogger når hun blir stor.

Ikke bare fordi jeg, ambisiøs som jeg er på hennes vegne, ønsker at hun heller skal bli lærer, lege, biokjemiker eller jazztrompetist. Men og fordi jeg får vondt i hjertet av at bloggere – ikke bare av det rosa slaget, men særlig de – blir utsatt for så mange stygge kommentarer.

Alt av utseendemas som datteren min også skal få merke på kroppen etter hvert, det får bloggerne ganger tusen. Og da mener jeg ikke bare av det negative slaget.

De får høre hvor pene de er, hvor tynne de er, hvor søte de er, hvor pene tenner de har, hvor lite kledelig det de har på seg er, hvor dumme de er, hvor tagbare de er, hvor lite tagbare de er. Alt dette, bare i kraft av sitt bloggeri.

All deres selvfølelse og stolthet skal komme fra bloggen. Fra en gjeng med folk som ikke kjenner dem, men som kan kommentere i vei.

Har du fått med deg? 8 kjente kvinner forteller om grov netthets og sjikanering

Sett ned på og nedvurdert

Det virker på meg som veldig stressende for psyken. Unge er de òg når de begynner å blogge. Så jeg har alltid håpet at min egen datter, når den tid kommer, skal finne på noe annet. Interessere seg for noe annet. Ville noe annet. Enn å blogge.

Men så: Sophie Elise skriver et innlegg om flyktningkrisen. Der hun, velformulert også, beskriver hvordan hun ser forbi netthaterne og anser på dem som kommer hit som en potensiell ressurs. Og aldri har hun fått så mye pes.

Om hvor dum hun er; hun skal både voldtas og drepes. Det er ikke måte på trusler og hat mot en storøyd jente med mye lest blogg som vanligvis handler om ferieturer og vippeextensions.

Jeg vedder mange tusen kroner på at Sophie Elise visste godt hva som ventet henne da hun la ut det innlegget. Og det gjør det enda mer imponerende. For hvem vil, høyst frivillig, utsette seg for volds- og drapstrusler fra den aller bruneste og mørkeste delen av internett?

Jo, det gjør Sophie Elise! Fordi hun er blogger. Så vant til å bli sett ned på og disset og nedvurdert, vurdert og undervurdert. Hun må ha utviklet en måte å stenge det ute på, gi faen og bare skrive det hun mener. Enten det er om selvbruning eller flyktningkrisen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Massivt trøkk av kloakk

Noe tilsvarende skjer med Sigrid Bonde Tusvik, som også har vært tydelig på at hun synes Norge bør ta imot flere flyktninger fra Syria.

Hun er også en hore som skal voldtas så det synger etter (interessant, forresten, å lese kommentarfelt der kvinnelige meningsytrere stort sett blir truet med voldtekt, samtidig som de samme nettkommentatorene påstår at flyktningene vi vil ta imot er voldtektsmenn alle som én).

Men Sigrid lever både av og for å si sin mening og være forbanna på ting som skjer i samfunnet. Sophie Elise trenger det ikke. Det er ikke en del av bloggepakka. Men hun gjør det likevel, fordi hun mener noe om det.

Og jeg merker at jeg begynner å skifte mening om datteren min og blogging.

Kanskje det er blogging hun skal og bør drive med fra hun er sånn 14. Rett og slett fordi det til slutt bare er bloggere av kvinnekjønnet som kan tåle det massive trøkket av kloakk på nett.

Mental spytting og håning

Skal man mene noe og være av samme kjønn som min datter, bør hun venne seg til å få trusler om vold, voldtekt og drap så raskt som mulig.

For å mene noe offentlig må man i vår tid være rustet mot hån, mental spytting og oppkast fra nettets brukere. Og hvem er best herdet på den fronten? Bloggerne.

Så kjære Sophie Elise – så kul du er! Som gidder å mene noe. Som tyr til tastaturet og formulerer deg, selv om du vet hva som venter.

Og måtte den oppvoksende generasjon av døtre som en gang vurderer å ytre seg, være rustet til å møte den mørke virkelighet på den demokratiske plattformen internett.

Denne saken ble første gang publisert 06/11 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.