Dette betyr egentlig fastelavn

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars, eller i skuddår 2. februar til 7. mars.

I 2023 faller dagen på søndag 19. februar og mange vil gjerne markere dagen med å pynte bordet med fjærpyntet bjørkeris.

Boller i Norge, pannekake i USA

Mens vi i Norge feirer med fastelavnsboller, er det i USA og Storbritannia en årlig fastelavnstradisjon med pannekakeløp, der man skal springe om kapp samtidig med at man flipper en pannekake i en stekepanne.

I gamle dager i Norge var det noen steder en skikk at man skulle spise ni ganger i hvert hjørne av stua. Da besto måltidene som oftest av flesk, fet suppe og melboller. Disse bollene er antakeligvis opphavet til dagens fastelavnsboller.

Faste

Ordet «fastelavn» stammer fra det tyske ordet Fasten-aben eller det middelnedertyske ordet vastel-avent som begge betyr kvelden før fasten.

Poenget var å ta seg en skikkelig fetende fest før fasten, der man måtte avstå fra forskjellige matvarer som kjøtt, egg og melk i 40 dager fram til påske.

Fasten blir fortsatt overholdt av katolikker verden rundt, men tradisjonen bygger på eldgamle hedenske fruktbarhetsskikker vi kan se spor av den dag i dag.

Fruktbarhetsris

Fastelavnsriset er en vanlig del av feiringen i Norge. Dette er vanligvis et bjørkeris pyntet med fjær. Knoppene på kvistene representerer fruktbarhet og både plogen, trær, dyr og familiens kvinner fikk seg en omgang med riset i gamle dager.

Å sikre fruktbarheten var viktig for bøndene, som også visstnok spente nakne jomfruer foran plogen i forbindelse med fastelavnsritualene, for å sikre en god avling.

Denne saken ble første gang publisert 07/02 2016, og sist oppdatert 17/02 2023.