Den nye vinen

Som mange andre har jeg vært i Beaujolais tidligere, uten egentlig å tenke over det, på vei gjennom det bølgete landskapet med lave åser og vinranker tett i tett. Imidlertid var jeg for ung til å bry meg om vin den gang, og tankene mine var nok mer på hva som lå i enden av Autoroute du Soleil – motorveien til sola – nemlig Middelhavet, cote d’azur og strandliv i det sørlige Frankrike.

Nå er jeg her igjen, og denne gang er det Beaujolais som faktisk er målet. Et av Europas mest pedagogiske vinlandskap når det gjelder sammenhengen mellom drue og jordsmonn. Her dyrkes i hovedsak én eneste drue, gamay, men med vidt forskjellige resultater, avhengig av jordsmonn og lokale værforhold. Under vinrankene ligger en geologisk mosaikk som er så variert at området i 2018 fikk status som UNESCO Global Geopark. Granitt, skifer, sandstein, gammel vulkansk berggrunn, leire og kalk ligger side om side, ofte innenfor noen få kilometer.

Gamay reagerer direkte på disse forskjellene. I nord, der granitten dominerer, blir vinene strammere, mer florale og ofte mer strukturert, mens de i sør, der jordsmonnet er rikere og mer leirpreget, blir rundere, fruktigere og enklere i uttrykket.

Det er samme drue, men med vidt forskjellige resultat i glasset. Derfor brukes Beaujolais ofte som skoleeksempel på terroir i praksis.

Temapark

Som en følge av dette har man i Beaujolais lagt godt til rette for formidling. Et av de tydeligste eksemplene er Hameau Dubœuf i Romanèche-Thorins, ofte omtalt som Europas første vin-temapark. Med interaktive utstillinger, audiovisuelle installasjoner og en gjennomgang av regionens historie er dette et sted som like gjerne appellerer til familier og nysgjerrige turister som til vininteresserte. Under vår omvisning møter jeg flere småbarnsfamilier, som blant annet koser seg med filmen om vinens historie i Beaujolais, og som flyr over vinmarkene med 3D-briller.

Vin har vært dyrket i Beaujolais i minst to tusen år. Arkeologiske funn og romerske kilder viser at vinranker ble plantet i området allerede i gallo-romersk tid, langs handelsrutene mellom Saône-dalen og Rhône. I middelalderen ble vinene herfra tett knyttet til Lyon, som vokste fram som et av Frankrikes viktigste handels- og håndverkssentra. Beaujolais fungerte i praksis som Lyons vinmark: kortreist vin til byens kroer, markeder og husholdninger. Denne nærheten preget både stil og omdømme. Vinene ble laget for å drikkes ferskt og selges raskt, ikke for lang lagring eller aristokratisk samling. Det ga Beaujolais en folkelig forankring og et stabilt marked, men bidro også til at regionen lenge ble oppfattet som leverandør av enkel drikkevin snarere enn som et område med tydelige terroir-uttrykk.

I dag lever deler av dette inntrykket videre gjennom Beaujolais Nouveau-slippet hver november, der mange produsenter lager raskt gjærede, fruktige og ukompliserte viner. Tradisjonen med å selge årets vin kort tid etter innhøstingen kan spores tilbake til første halvdel av 1900-tallet, da vinbønder i Beaujolais fikk tillatelse til å selge en del av vinen før den offisielle salgsdatoen. I 1951 ble dette formalisert i fransk vinlovgivning, som åpnet for tidlig salg av såkalt vin de primeur. Det var først fra 1970- og 80-tallet, gjennom målrettet markedsføring og eksport, at Beaujolais Nouveau ble et internasjonalt fenomen med faste lanseringsdatoer, slagord og globale feiringer – på godt og vondt – og etter hvert kom til å overskygge resten av regionens produksjon.

Appellasjoner og cru

BEAUJOLAIS

Beaujolais er en region i det østlige Frankrike mellom elvene Saône i øst og Loire i vest. Området består av bølgende åser, skogkledde høyder og små landsbyer, og fungerer geografisk som en overgang mellom Massif Central og Rhône-dalen. Regionen har lenge vært tett knyttet til Lyon, og fungerte i århundrer som byens nære omland for handel, jordbruk og håndverk. I dag ligger Beaujolais hovedsakelig i departementet Rhône, med mindre deler i Saône-et-Loire. Regionen har rundt 100 kommuner, preget av små landsbyer og landbruk, og er kjent for sin særpregede arkitektur i gyllen kalkstein, pierre dorée. I 2018 fikk deler av Beaujolais status som UNESCO Global Geopark.

Vinmarkene i Beaujolais strekker seg i en lang, smal korridor mellom Burgund og nord for Lyon, i et område som er omtrent 55 km langt og 11–14 km. Gamay-druen står for rundt 97 % av beplantningen, men det produseres også mer og mer hvitvin og rosé, i hovedsak på chardonnay-druen. Veldig mange vingårder tilbyr omvisning og vinsmaking, vi besøkte den biodynamiske gården Domaine de Crêt de Bine, vinslottet Château Bellevue, en familiedrevet gård kalt Domaine des Nugues, i Lancie og den litt hippieaktige Cellar of the Old Church i Juliénas

Vinprodusenten Georges Dubœuf har mye av æren for at Beaujolais etter hvert også har begynt å bli oppfattet som noe mer enn kjapt laget fruktvin. Blant annet gjennom nevnte temapark som åpnet allerede i 1993. Da hadde han allerede etablert seg som en viktig eksportør av Beaujolais, blant annet til USA, Storbritannia og Japan. Selv om han også var en sentral drivkraft bak den internasjonale lanseringen av Beaujolais Nouveau, arbeidet han parallelt med å løfte fram cru-vinene og vise at Beaujolais rommet langt mer enn én, litt enkel, stil.

Det er 12 såkalte appellasjoner eller AOC-er i Beaujolais. En AOC eller en appellasjon er et fransk system for opprinnelsesbeskyttelse som knytter vinens stil og kvalitet til geografi, jordsmonn og produksjonsregler. De to største er Beaujolais og Beaujolais-Villages, og det er i hovedsak her de lager Beaujolais Noveau. Her er altså jordsmonnet mer leirpreget, og ikke minst er den full av kalk. En jernholdig kalkstein som kalles pierre dorée. I tillegg til å gi fruktige, enkle viner, er denne kalksteinen hyppig brukt i landsbyene sør i regionen, noe som gir husene her deres karakteristiske gylne farge.

De ti andre appellasjonene er mindre, og ligger nord i regionen. De er så kalte cru-regioner, egne landsby- eller områdespesifikke appellasjoner, med egne navn, regler og et tydelig terroir-uttrykk - Morgon, Moulin-à-Vent, Fleurie, Brouilly, Côte de Brouilly, Chiroubles, Juliénas, Saint-Amour, Chénas og Régnié. Flere av dem har i flere år arbeidet målrettet for å blir oppfattet som mer enn bare et cru, blant annet gjennom strengere selvpålagte regler, tydeligere avgrensning av enkeltvin-marker og økt fokus på lagringsevne og terroir-uttrykk. I Frankrike er neste nivå grand cru, og toppnivået premier cru, og i for eksempel Burgund og Champagne er det et strengt hierarki av viner i ulike klasser. I Beaujolais har man så langt hatt en flat struktur, men det kan virke som det nå bare er et spørsmål om tid før en del av dem ønsker en inndeling også her.

– Vi kan tenke oss å bli et grand cru en dag. Men omklassifisering i fransk vinlov er en lang og konfliktfylt prosess, forteller Morgane Chambriard, markeds- og kommunikasjonsansvarlig for Château du Moulin-à-Vent. Vinene hennes er mer eksklusive og koster mer enn en del av de andre vinene, på Vinmonopolet selger de viner til over 800 kroner.

Nettopp Moulin-à-Vent er det som oftest trekkes fram som de som kommer nærmest et «Grand Cru»-uttrykk i praksis. Vinene her er kjent for struktur, tanniner og lagringspotensial, og mange produsenter markedsfører vinene sine som egne, stedsspesifikke viner der vinmarkens navn er viktigere enn Beaujolais-betegnelsen.

Vinbibliotek

For å få litt mer ballast i møtet med franske viner, klassifiseringer og ulike ting som påvirker smak, lukt og farge, drar vi til vinbiblioteket Oenothèque Château de Pizay. Her er smakingen bygget opp som en sansereise. Vi trener lukt, smak, syn og berøring, og får en praktisk innføring i hvordan vin faktisk oppleves. Gjennom en rekke stasjoner i kjelleren går vi gjennom ting som aroma, sødme, fruktighet og bitterhet, og lærer oss hva som påvirker vinen og på hvilken måte. Fiffig nok uten at vi faktisk smaker på vin, bare smaksatt vann og andre elementer som preger vinen. Hver stasjon har en etterfølgende test, for å avdekke om man har lært noe.

– Fotografen greide 85%, og får bestått. Journalisten har bare 75%, og bør ta runden igjen. Du har rett på det aller meste som kommer til smak og hva du ser, men bommer på nesten alt som har med lukt å gjøre, forteller Coraline Bron fra Beaujolais Tourisme, mens fotografen hoverer. I mitt stille sinn forbanner jeg en sjalu fyr på fest på Hovseter på 1980-tallet, som skallet meg ned fordi jeg snakket med kjæresten hans. Luktesansen har i grunnen aldri vært den samme etter det.

– Men nå kan dere prøve kunnskapene deres på vinen, forteller Coraline.

I første etasje er det nemlig satt opp en rekke smaksrom, med ulike viner fra ulike regioner i Beaujolais, slik at man kan matche de ulike områdene med vår nye tillærte smak- og aromakunnskap. Her er det ingen tapere, bare vinnere.

Tilbake til fremtiden

Det siste stoppet er Maison du Terroir Beaujolais. Dette ligger i byen Beaujeu, som i middelalderen var det politiske og administrative sentrum i området. Regionen ble opprinnelig kalt pagus Beljocensis eller Beaujolois, altså «landet rundt Beaujeu», og etter hvert festet navnet seg som Beaujolais. Beaujeu var hovedsete for herrene av Beaujeu, en mektig adelsfamilie som styrte området fra rundt 900-tallet og fram til begynnelsen av 1300-tallet. Etter den interaktive flyturen over landskapet på Hameau Dubœuf i Romanèche-Thorins, og etter å ha senket oss ned i glasset og sansene på Château de Pizay, går turen nå bokstavelig talt under jorda, tilbake i tid og inn i hverdagen til folkene som har formet regionen.

Maison du Terroir Beaujolais er både museum, formidlingssted og lokal møteplass, med gamle kjellere, utstillinger og historier som knytter vinene til landsbyene, arkitekturen og arbeidslivet rundt dem.

Det eneste som gjenstår når vi er ferdige, er å finne hvilke fire viner - blant mange tusen - vi skal ta med hjem på kvota. Det er nå det blir vanskelig.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn