Champagne

Fra Napoleon og de russiske tsarene via mellomkrigstidens Hollywood-filmer til James Bond og dagens rapartister: Champagne har alltid vært forbundet med luksus og glamour.

Det lages over 200 millioner flasker champagne hvert år, hvilket er mye for en såvidt dyr vin. Likevel er dette bare omkring 8 prosent av totalproduksjonen av musserende på verdensbasis. Hva er det så som gjør champagne til noe så spesielt?

Sterk merkevare

Franskmennene har vært flinke til å både vektlegge og lovfeste opprinnelsen til jordbruksprodukter, det være seg oster som brie og roquefort, og viner som bordeaux, burgund og selvsagt champagne. Det betyr ikke at alle produktene fra et gitt område og med en viss fremstillingsprosess holder høy kvalitet. Mye avhenger av den enkelte produsent.

Hvis vi skal være litt kritiske (og det skal man jo), lages det fryktelig mye middelmådig champagne som ikke er verdt prisen. Det er rett og slett mange som flyter på den sterke merkevaren. I slike tilfeller kan man gjerne få en like god prosecco eller cava til en betydelig rimeligere pris.

Se vår store test av champagne her.

Men når det er sagt, er det ingen andre musserende viner som slår champagne når vi kommer opp på de høyere kvalitetsnivåene. Da er også ofte vinene ganske dyre, men ikke alltid, noe vi skal komme tilbake til senere i denne artikkelen.

<br/> <small> <a href="https://maps.google.no/maps?f=q&amp;source=embed&amp;hl=no&amp;geocode=&amp;q=Troyes,+Frankrike&amp;aq=0&amp;oq=troye&amp;sll=48.296592,4.074735&amp;sspn=0.107236,0.264187&amp;g=troyes&amp;ie=UTF8&amp;hq=&amp;hnear=Troyes,+Aube,+Champagne-Ardenne,+Frankrike&amp;ll=48.296592,4.074735&amp;spn=1.69499,4.22699&amp;t=m&amp;z=9" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> <h4>Geografi og klima</h4> <p>Som vi allerede har vært inne på, har kun musserende vin fra Champagne-distriktet i Frankrike lov å kalle seg champagne. Distriktet ligger langt nord, en snau times togtur nordøst for Paris, med hovedtyngde rundt byene Reims og Epernay, men enkelte av vinmarkene strekker seg helt til sydøst for Troyes. Området har et relativt kjølig klima, noe som bidrar til den friske syren i vinene.</p> <p>En annen viktig faktor er jordsmonnet. For mange millioner år siden lå det nordlige Frankrike under havet. Etterhvert som landet steg og havet trakk seg tilbake, ble enorme mengder skalldyr liggende igjen, og de har siden blitt fossilert slik at vi har fått et kalksteinsbasert jordsmonn. Det er dette som gir det fine, mineralske preget i vinene.</p> <p>Vinmarkene er, som mange andre steder i Frankrike, klassifisert i forskjellige kvalitetsnivåer. Toppnivået er grand cru, og av disse finnes det 17 stykker. Videre finner vi flere vinmarker klassifiasert som premier cru og videre nedover.</p> <h4>De tre druene</h4> <p>Det er lov å bruke hele syv forskjellige typer druer i champagne, men det er kun tre av dem som står for den alt overveiende delen av produksjonen: chardonnay, pinot noir og pinot meunier. Førstnevnte er en hvitvinsdrue, som bidrar med friskhet i vinene, mens de andre to er rødvinsdruer og sørger for fylde og lengde.</p> <p>I de aller fleste champagner brukes, når intet annet er nevnt, hvitvinsdruen chardonnay og én eller begge av de røde pinot-variantene. Er det en vin laget på ren chardonnay, kalles den "blanc de blancs", direkte oversatt "hvit av hvite", altså hvit vin av hvite druer. Bruker man bare den ene eller begge av pinot-druene, og skallene fjernes før de setter farve, kalles vinen "blanc de noir", "hvit av sorte", altså hvit vin av sorte druer.</p> <h4>Boblene lages i flasken</h4> <p>Å lage musserende vin kan gjøres på forskjellige måter. Den enkle og billige varianten er å tilsette karbondioksid i trykktank. Når man lager champagne, går det litt mer komplisert for seg.</p> <p>Den såkalte champagne-metoden består i å først lage en ganske tynn og sur hvitvin. Denne tappes på flasker, og vinen blir tilsatt ekstra sukker og gjær. Dermed får den en annengangs gjæring i flasken som danner mer alkohol, samt karbondioksid, altså bobler.</p> <p>Denne prosessen gjør også at det blir liggende døde gjærceller i vinen under lagring, noe som gir opphav til de brød- og gjæraktige aromaene i champagne. Gjærcellene blir senere fjernet og flaskene korket om. Dette kalles " degorgering". Samtidig tilsettes det varierende mengder sukker utblandet i vin for å gi vinen forskjellige grader av sødme.</p> <h4>Forskjellige typer</h4> <p>Vi har allerede vært inne på blanc de blancs og blanc de noirs, men det aller meste som lages av champagne er en blanding av forskjellige typer druer fra ulike distrikter og forskjellige årganger.</p> <p>De fleste produsenter har en standardvin som de vil skal smake så likt som mulig fra år til år. De sørger derfor for alltid å holde igjen endel vin fra tidligere årganger slik at de kan blande sammen ulike mengder av disse og dermed få et konsistent produkt fra år til år, en husstil, om man vil.</p> <p>Det lages imidlertid også årgangs-champagne. I motsetning til de fleste andre vindistrikter, lages det bare årgangs-champagne i de beste årgangene, eller det er ihvertfall det som er meningen. Dette har sklidd ut slik at det alltid er én eller flere produsenter som lager årgangsvin selv i elendige årganger.</p> <h4>Også rosé</h4> <p>Det lages også rosé champagne. Vanligvis, når man lager rosévin, lar man skallene fra rødvinsdruene ligge med en stund i gjæringskaret slik at de setter litt farve. I champagne blander man derimot rødvin og hvitvin, selv om noen meget få produsenter også bruker den vanlige rosémetoden.</p> <p>En annen type champagne er de såkalt sent degorgerte. Her blir vinen liggende på bunnfallet i flasken i mange år før den så, endelig, degorgeres og sendes ut på markedet. Denne typen viner har ofte stor kompleksistet, da vinen har hatt så lang kontakt med bunnfallet.</p> <p>På det aller høyeste nivået finner vi luksus-champagnene. Hvem kjenner vel ikke Cristal og Dom Perignon? Slike luksusviner er som oftest, men ikke alltid, årgangsviner, og de er laget på de beste druene produsenten har tilgjengelig. Det finnes luksusvarianter av både blanc de blancs, blanc de noirs, rosé, noen av dem også sent degorgerte.</p> <p>Vi nevner også at det lages "stille" vin, altså uten bobler, hvorav den røde Bouzy Rouge er den kanskje mest kjente.</p> <h4>Ikke bare knasende tørt</h4> <p>De fleste champagner faller i klassen brut, og skal altså være tørre. Men en brut champagne kan inneholde helt opptil 15 gram sukker per liter, og da er vinen på grensen til halvtørr.</p> <p>Her er en kort beskrivelse av de forskjellige gradene av sødme man finner i champagne, og disse brukes ofte for andre typer musserende også. Tallene er angitt i antall gram sukker per liter.</p> <p>Alle kategoriene fra Extra Brut til Rich er definert i europeisk lovgivning, mens den første, Brut Nature/Zéro, ligger utenfor lovverket og er en måte for produsenter å få sagt fra at vinene deres ikke er tilsatt sukker i det hele tatt. Det lille som finnes der, er naturlig restsukker.</p> <p>Brut Nature/Brut Zéro &lt; 3, Extra Brut &lt; 6, Brut &lt; 15, Extra Sec/Extra Dry 12-20, Sec 17-35, Demi-Sec 33-50, Rich/Doux &gt; 50.</p> <h4>Produsentene</h4> <p>Det finnes et utall produsenter av champagne, og de har forskjellige fokus hva gjelder pris og kvalitet, og har organisert seg på forskjellige måter. Noen eier egne vinmarker, andre kjøper inn druer, mens det er ganske vanlig at man eier noe og kjøper inn noe for å supplere.</p> <p>Vi skal i det følgende ikke engang prøve oss på å lage en uttømmende liste over produsenter, men liste opp noen av de mest kjente, store husene, samt gi tips om småprodusenter, som ofte er ganske ukjente, men som kan gi betydelig bedre valuta for pengene.</p> <p>Først en liste med det vi kan kalle "tradisjonelle" champagne-hus: Billecart-Salmon, Bollinger, Deutz, Charles Heidsieck, Jacquesson, Krug, Lanson, Laurent-Perrier, Moët &amp; Chandon, Perrier-Jouët, Philipponat, Pol Roger, Louis Roederer, Ruinart, Taittinger og Veuve Clicquot.</p> <p>De fleste av de ovennevnte produsentene lager helt grei standard-champagne, men man må over på årgangs- eller luksusvinene deres før det virkelig begynner å bli bra. Bollinger og Roederer er kanskje de eneste som lager skikkelig bra kvalitet over hele sortimentet. Og vi må ikke glemme Krug, som nærmest stiller i en klasse for seg. De lager kun dyre luksuschampagner, og kvaliteten er helt eksepsjonell på absolutt alt.</p> <p>Så en liste med småprodusenter, som ofte lager vin av druer fra egne vinmarker rundt det lokale området de holder til: Agrapart, Paul Bara, Cédric Bouchard, Claude Cazals, Guy Charlemagne, Gaston Chiquet, Diebolt Vallois, Egly-Ouriet, Marc Hébrart, Jacquart, Larmandier-Bernier, Jacques Lassaigne, Launois, R&amp;L Legras, Lilbert, Jean Milan, Pierre Peters, Eric Rodez, Salon, Camille Saves og Jacques Selosse,</p> <p>Mange av disse har standardviner med god kvalitet til ofte ganske hyggelige priser. Guy Charlemagne er et godt eksempel i så måte. Dette er for tiden Norges mestselgende champagne, en posisjon merket ikke er i nærheten av å ha i andre markeder. I den andre enden av skalaen må vi nevne Salon, som er å regne i Krug-klassen hva pris og kvalitet angår.</p> <h4>En glimrende aperitiff</h4> <p>Champagne er den perfekte aperitiff. Ikke bare setter synet av boblene oss i feststemning - det er også flere andre ting som spiller inn. For det første, setter den friske syren i champagne i gang spyttproduksjonen, noe som igjen signaliserer til hjernen at det er mat på gang, og da blir vi sultne. Syren virker også lett irriterende på magen, noe som også gjør oss sultne. I tillegg sørger boblene for at alkoholopptaket skjer raskere, og da har vi oppnådd det vi ville: Gjestene går sultne og blide til bords.</p> <h4>Mat som passer til</h4> <p>Champagne er ikke bare en glimrende aperitiff. De fleste champagner og andre musserende kan også drikkes til mat, spesielt til fisk og skalldyr, men også fingermat som tapas og antipasti. Topp moden årgangs-champagne kan også takle retter med lyst kjøtt og rike sauser, f.eks. kylling med kremet sopp.</p> </div>

Denne saken ble første gang publisert 11/08 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.