Trange tider

Boligmarkedet er knalltøft, og nesten umulig å komme inn i. Stadig flere unge bor i bittesmå leiligheter, men de har ingen planer om å bli boende der lenge. Slikt får følger for nærmiljøet.

Publisert Oppdatert
Folk som bor i de minste leilighetene er nesten uten unntak unge mennesker. Og de ser på leiligheten som et midlertidig stopp på vei til noe større, bedre og mer varig.

- Maks fem år. Det er fremtidsperspektivet unge som bor i småleiligheter opererer med. Det å delta i boligmarkedet er altså ikke lenger det samme som å etablere seg. De som kjøper småleiligheter ser på det som en inngangsport til boligmarkedet og en investering, et skritt mot en høyere boligstandard senere, sier Solvår Wågø, en av tre forskere som står bak den nye SINTEF-rapporten "Bokvalitet i små boliger".

Investeringsobjekt

Monica Jotun er 31 år, jobber i magasinet Bo Bedre, og har selv nylig avansert til sin småleilighet nummer to i hovedstaden. Hennes første leilighet var på 24 kvadratmeter og kostet henne 910.000 kroner. Der ble hun boende i to år. Leiligheten hun bor i nå er seks kvadratmeter større, og kostet henne 540.000 mer.

- Jeg måtte jo begynne et sted. Med de boligprisene vi har nå, var ettromsleiligheter det eneste alternativet for å komme seg inn på markedet.

Monica så på kjøpet som en investering, og heldigvis for henne økte boligprisene ytterligere i tiden hun bodde der. Det hun tjente på å selge den første leiligheten, hjalp henne et godt stykke på vei. Samtidig fikk hun betalt ned noe av lånet i tiden hun bodde der, og sammen førte dette til at hun fikk råd til en litt større leilighet.

- Men heller ikke her regner jeg med å bli boende spesielt lenge. Det er fortsatt for trangt.

Trives fordi de skal flytte

I kategorien for "minste leilighet med bad", stiller Kyrre Vingerhagen Bilben sterkt. 28-åringen bor i en leilighet på 17 kvadrat. Da moren hans var der første gang, var hun imponert over det hun så. Helt til det gikk opp for henne at det ikke var gangen hun sto i, men hele leiligheten.

- Jeg ga en halv million for den for to år siden. Jeg fikk ikke lån til mer, siden jeg på den tiden ikke var i fast jobb. Jeg bor her neppe veldig lenge, men foreløpig er jeg godt fornøyd.

SINTEF-rapporten viser da også at de som bor i småleilighetene stort sett er fornøyde. Men en av hovedgrunnene til at de er fornøyde, er artig nok tanken på at de skal flytte derfra.

- Akkurat dét er jo et paradoks. Andre trivselsgrunner er nettopp dette med at leiligheten fungerer som investeringsobjekt på veien til en mer permanent bolig, samt sentral beliggenhet og muligheten for et mer selvstendig liv sammenliknet med det å bo hjemme hos foreldre eller i kollektiv, forklarer SINTEF-forsker Solvår Wågø.

Ikke for mange, ikke for få

Men hva skjer med kvaliteten på lokalmiljøet når beboerne ser på nærmiljøet sitt som et midlertidig transitsted? Det har SINTEF-forskerne sett nærmere på, og de konkluderer med at antallet småleiligheter i ett og samme område faktisk bør begrenses.

- Det bør begrenses, ja, uten at vi har ønsket å sette noe tall på dette. Det er klart at det ikke blir lett skape varierte og stabile bomiljøer dersom et flertall i nærmiljøet opplever det som midlertidig, sier Solvår Wågø.

Likevel peker SINTEF-forskeren på at det kan være lurt å samle ungdomsboliger i samme bygning eller oppgang.

- Det er fordi noen ungdommer har en annen holdning til festing og støy enn etablerte familier, i tillegg til at terskelen for "orden" i fellesarealer kanskje er litt høyere enn det som er vanlig ellers.

Småbolig-beboer Monica Jotun merket selv fraværet av et levende miljø, spesielt i sin første ettromsleilighet.

- Det var ikke akkurat noe nærmiljø å snakke om, nei. Det var ganske upersonlig, og folk flyttet ut og inn hele tiden. Man visste knapt hvem man hadde som naboer fra den ene dagen til den andre. Men sånt har jo en slags sjarm, det òg.

FOTO: Silje Eide

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning