Stolthet og fordom på DVD
Nydelig natur, klissete kjærlighet og vakre klisjéer fungerer godt både på 1800-tallet og i begynnelsen av et nytt millennium. Stolthet og fordom er den ultimate jentefilm!
Publisert
Sist oppdatert
(Kulturo.no)Stedet er 1800-tallets England. Vi møter unge miss Elisabeth Bennet (Keira Knightley), lett spaserende på en engelsk slette, lesende på en bok. Hun er en kvinne, som tross sin unge alder går sine egne veier. Elisabeth, eller "Lizzie", har ben i nesen, og er ulik sine fire andre giftesyke søstre.
Nabokrangel med en vri
Når deres mor, fru Bennet (Brenda Blethyn), får snusen i at det er flyttet inn en rik ungkar i et gods like ved, er lykken komplett for de giftesyke. Det hvines, hyles og knises i kriker og kroker i påvente å hilse på rike Mr. Bingley (Simon Woods). Elisabeth derimot, tar det hele med ro, og overvåker sine søstre med en smule oppgitthet over deres til tider skamløse oppførsel. Hennes far, Mr. Bennet (Donald Sutherland) er patriarken som prøver så godt han kan å holde det hele under kontroll, med mer eller mindre hell. Noen ganger fremstår han som en dott i kvinnenes vold, men til syvende og sist er det han som bestemmer.
På et lokalt ball er tiden kommet. Et følge på tre skrider inn i den overfylte dansesalen, det er Mr. Bingley, hans søster og Mr. Darcy (Matthew MacFadyen). Til fru Bennets store glede faller rikmannen for hennes eldste datter Jane (Rosamund Pike). Elisabeth, som er nest eldst, kommer med en gang på kant med arrogante og kjølige Mr. Darcy. Men kan det kanskje tenkes at skinnet bedrar? Vel, det ville ikke blitt den berømte kjærlighetshistorien hvis ikke. Kjærligheten møter motgang, intriger og løgner før den omsider slår rot.
Britisk sosialpornografi
Dette dramaet er basert på Jane Austens romantiske klassiker med samme navn, og lever mer enn godt nok opp til boken. Skuespillerne gjør en god jobb i å portrettere de ulike karakterene. Spesielt Keira Knightley og Matthew MacFadyen er perfekte som stae Elisabeth Bennet og snobbete Mr Darcy. Knightley og Macfadyen greier å skape en troverdighet i stemningen som er mellom disse to karakterene, som i en slags aristokratisk katt-og-mus-lek. Macfadyen er ikke den kjekkeste mannen i gata, med sitt mutte ansikt og likegyldige oppsyn. Utover i filmen, etter hvert som publikum (og Elisabeth) blir kjent med han, blir han allikevel mer tiltalende og mindre uspiselig.
Bilde
Det er gjort flere filmatiseringer av denne historien, og den siste langfilmversjonen ble innspilt for 66 år siden. Nyinnspillingen har helt fantastiske bilder, og gode kulisser som gjør filmen troverdig. Sosieteten i 1800-tallets England får virkelig et ansikt i disse pompøse og naturskjønne omgivelser. En scene som kan nevnes spesielt er av Elisabeth som står på kanten av et stup mens vinden blåser omkring henne. Et vakkert og stemningsfullt øyeblikk som det er flere av i denne filmen.
Filmen vises i 16:9-format.
Lyd
Klassiske pianotriller setter stemningen, alt fra rørende romantisk til spent nervøs stemning. Til tider tas musikken til nye dramatisk høyder, fullt i tråd med dramaets oppbygging. Filmen hadde brått virket stusselig og platt uten den tidsriktige musikalske biten.
Lyden kommer i Dolby Digital 5.1.
Ekstramateriale
Om du har lyst til å lære deg 1800-tallets datingregler, så titt innom "The politics of dating" på bonusmaterialet. Visste du for eksempel at for å huke en mann på den tiden, var det viktigste å late som du ikke ville ha en? Hm, mystisk likt dagens dating, men vi slipper i allefall stive danser under overvåkning av våre foreldre. Takk og pris at ting har utviklet seg. Uansett et interessant innblikk i hvordan man tenkte på den tiden.
En annen del av ekstramaterialet er "The stately homes", hvor du kan klikke på ulike plasser på et kart over England, og få se og høre litt om de ulike slott og herskapshus som filmen ble spilt inn i. Stilige byggverk, men passer nok best for de som er ekstra interessert i historie og fascineres av slike bygg.
"The Bennets" lar oss ta en nærmere titt på nettopp Bennet-familien, og vi får se litt på hvorfor det var så viktig for moren å få giftet bort døtrene. Det er skremmende at den eneste jobben overklassejentene hadde var å gifte seg, men dette er ikke noe spesielt å bruke tiden på. Ting som blir sagt her i ekstramaterialet sier seg selv i løpet av filmen.
I "The life and times of Jane Austen" fortelles det at Austen snakket til kvinner gjennom sine romaner, på en slik måte som menn aldri kan forstå. Dette er en liten biografi om forfatteren, og hvordan hun griper leseren me d å skrive om sine egne erfaringer. Et artig lite klipp om du skulle føle deg kallet til å vite mer om kvinnen bak denne historien.
Til slutt kan du for all del styre unna "The family tree". Det er en ytterst kjedelig oversikt over de ulike familiemedlemmene i Bennet-familien.
Skulle du falle for lysten til å se bildegalleri fra denne epoken, så har du muligheten her. Men ha ikke de helt store forventningene, dette er akk så traurig. Bruk heller tiden din på skuespillernes dagbok fra innspillingstiden, eller "alternate US ending". Regissørens kommentarer er vel standard for alle filmer disse dager. Intet nytt i så måte.
Konklusjon
Giftehysteriet i "Stolthet og Fordom" grenser mot det pinlige, og det blir en del ekle stille øyeblikk. Frasene er korrekte og formelle, som var etikette i finere kretser på den tiden. Det er uvant å se en film hvor dialogene er så kunstige og forseggjorte, men faktisk er det nødvendig for troverdigheten.
"Stolthet og fordom" er helt klart en typisk jentefilm, ingen heseblesende action, annet enn av det følelsesmessige slaget. En må ha sans for romantiske filmer for å få fullt utbytte av denne, og undertegnede plasserer seg i denne kategorien. Det spørs dog hvor mange gutter som faller inn her.
Jane Austen-filmatiseringen er vakker og skuespillerne gjør en flott innsats. Historien er kanskje ikke av det kompliserte slaget, men det er lett å skjønne at Austens romantiske drama har underholdt siden begynnelsen på 1800-tallet. Dramaet er tidløst og kommer nok til å underholde i mange i årene fremover også.
Les mer om kultur på kulturo.no .
Nabokrangel med en vri
Når deres mor, fru Bennet (Brenda Blethyn), får snusen i at det er flyttet inn en rik ungkar i et gods like ved, er lykken komplett for de giftesyke. Det hvines, hyles og knises i kriker og kroker i påvente å hilse på rike Mr. Bingley (Simon Woods). Elisabeth derimot, tar det hele med ro, og overvåker sine søstre med en smule oppgitthet over deres til tider skamløse oppførsel. Hennes far, Mr. Bennet (Donald Sutherland) er patriarken som prøver så godt han kan å holde det hele under kontroll, med mer eller mindre hell. Noen ganger fremstår han som en dott i kvinnenes vold, men til syvende og sist er det han som bestemmer.
På et lokalt ball er tiden kommet. Et følge på tre skrider inn i den overfylte dansesalen, det er Mr. Bingley, hans søster og Mr. Darcy (Matthew MacFadyen). Til fru Bennets store glede faller rikmannen for hennes eldste datter Jane (Rosamund Pike). Elisabeth, som er nest eldst, kommer med en gang på kant med arrogante og kjølige Mr. Darcy. Men kan det kanskje tenkes at skinnet bedrar? Vel, det ville ikke blitt den berømte kjærlighetshistorien hvis ikke. Kjærligheten møter motgang, intriger og løgner før den omsider slår rot.
Britisk sosialpornografi
Dette dramaet er basert på Jane Austens romantiske klassiker med samme navn, og lever mer enn godt nok opp til boken. Skuespillerne gjør en god jobb i å portrettere de ulike karakterene. Spesielt Keira Knightley og Matthew MacFadyen er perfekte som stae Elisabeth Bennet og snobbete Mr Darcy. Knightley og Macfadyen greier å skape en troverdighet i stemningen som er mellom disse to karakterene, som i en slags aristokratisk katt-og-mus-lek. Macfadyen er ikke den kjekkeste mannen i gata, med sitt mutte ansikt og likegyldige oppsyn. Utover i filmen, etter hvert som publikum (og Elisabeth) blir kjent med han, blir han allikevel mer tiltalende og mindre uspiselig.
Bilde
Det er gjort flere filmatiseringer av denne historien, og den siste langfilmversjonen ble innspilt for 66 år siden. Nyinnspillingen har helt fantastiske bilder, og gode kulisser som gjør filmen troverdig. Sosieteten i 1800-tallets England får virkelig et ansikt i disse pompøse og naturskjønne omgivelser. En scene som kan nevnes spesielt er av Elisabeth som står på kanten av et stup mens vinden blåser omkring henne. Et vakkert og stemningsfullt øyeblikk som det er flere av i denne filmen.
Filmen vises i 16:9-format.
Lyd
Klassiske pianotriller setter stemningen, alt fra rørende romantisk til spent nervøs stemning. Til tider tas musikken til nye dramatisk høyder, fullt i tråd med dramaets oppbygging. Filmen hadde brått virket stusselig og platt uten den tidsriktige musikalske biten.
Lyden kommer i Dolby Digital 5.1.
Ekstramateriale
Om du har lyst til å lære deg 1800-tallets datingregler, så titt innom "The politics of dating" på bonusmaterialet. Visste du for eksempel at for å huke en mann på den tiden, var det viktigste å late som du ikke ville ha en? Hm, mystisk likt dagens dating, men vi slipper i allefall stive danser under overvåkning av våre foreldre. Takk og pris at ting har utviklet seg. Uansett et interessant innblikk i hvordan man tenkte på den tiden.
En annen del av ekstramaterialet er "The stately homes", hvor du kan klikke på ulike plasser på et kart over England, og få se og høre litt om de ulike slott og herskapshus som filmen ble spilt inn i. Stilige byggverk, men passer nok best for de som er ekstra interessert i historie og fascineres av slike bygg.
"The Bennets" lar oss ta en nærmere titt på nettopp Bennet-familien, og vi får se litt på hvorfor det var så viktig for moren å få giftet bort døtrene. Det er skremmende at den eneste jobben overklassejentene hadde var å gifte seg, men dette er ikke noe spesielt å bruke tiden på. Ting som blir sagt her i ekstramaterialet sier seg selv i løpet av filmen.
I "The life and times of Jane Austen" fortelles det at Austen snakket til kvinner gjennom sine romaner, på en slik måte som menn aldri kan forstå. Dette er en liten biografi om forfatteren, og hvordan hun griper leseren me d å skrive om sine egne erfaringer. Et artig lite klipp om du skulle føle deg kallet til å vite mer om kvinnen bak denne historien.
Til slutt kan du for all del styre unna "The family tree". Det er en ytterst kjedelig oversikt over de ulike familiemedlemmene i Bennet-familien.
Skulle du falle for lysten til å se bildegalleri fra denne epoken, så har du muligheten her. Men ha ikke de helt store forventningene, dette er akk så traurig. Bruk heller tiden din på skuespillernes dagbok fra innspillingstiden, eller "alternate US ending". Regissørens kommentarer er vel standard for alle filmer disse dager. Intet nytt i så måte.
Konklusjon
Giftehysteriet i "Stolthet og Fordom" grenser mot det pinlige, og det blir en del ekle stille øyeblikk. Frasene er korrekte og formelle, som var etikette i finere kretser på den tiden. Det er uvant å se en film hvor dialogene er så kunstige og forseggjorte, men faktisk er det nødvendig for troverdigheten.
"Stolthet og fordom" er helt klart en typisk jentefilm, ingen heseblesende action, annet enn av det følelsesmessige slaget. En må ha sans for romantiske filmer for å få fullt utbytte av denne, og undertegnede plasserer seg i denne kategorien. Det spørs dog hvor mange gutter som faller inn her.
Jane Austen-filmatiseringen er vakker og skuespillerne gjør en flott innsats. Historien er kanskje ikke av det kompliserte slaget, men det er lett å skjønne at Austens romantiske drama har underholdt siden begynnelsen på 1800-tallet. Dramaet er tidløst og kommer nok til å underholde i mange i årene fremover også.
Les mer om kultur på kulturo.no .