Skal jeg bli, eller skal jeg gå..?
Er du i tvil om partneren din er den rette? Vi har snakket med Nina, som forlot en tilsynelatene perfekt mann fordi noe ikke stemte..
Publisert
Sist oppdatert
Lever du i et dårlig forhold, men tør ikke avslutte det i frykt for å ende opp som en singel, bitter gammel dame? Du er ikke alene.. Selv om det blir mer og mer akseptert å være singel, sliter mange med tanken på å gå fra et tilsynelatende trygt og stabilt liv både sosialt og økonomisk, til å være alene.
Den svenske samlivseksperten Eva Rusz mener vi er livredde for å bli ensomme:
- Mange opplever en enorm redsel for å bli ensomme, så de blir heller i et dårlig forhold, sier hun til Aftonbladet.se.
Nina kjenner seg godt igjen. Hun var 29, hadde vært gift i to år, bodde i nybygd hus og planla barn da hun begynte å forstå at hun måtte komme seg ut av forholdet.
- De jeg har fortalt det til spør meg hva han gjorde galt. Slo han meg? Var han utro? Sannhenten var at han ikke gjorde noe galt i det hele tatt, men allikevel var det noe som absolutt ikke stemte, sier hun.
Nederlaget ved å begynne på "scratch" igjen virket nesten uoverkommelig, så Nina forsøkte å holde ut, og hun jobbet knallhardt for at forholdet skulle fungere.
- Jeg hadde ikke møtt noen andre, og mest av alt ville jeg finne igjen de gode følelsene for mannen min. Dessverre virket all jobbingen mot sin hensikt, jo mer jeg forsøkte, jo tøffere ble det.
Eva Rusz mener at man bør være modig nok til å se realiteten i øynene, men understreker at alle forhold krever jobbing.
- Forsøk å jobbe med problemene, finn ut hva du kan gjøre for å forandre situasjonen, men vær ærlig med deg selv. Det at man vet hva man har, men ikke hva man får kan være skremmende, men å leve i et dårlig forhold vil til syvende og sist bryte deg ned, sier hun.
Reagerte for sent
Nina var veldig klar over hva hun hadde, og selv om det ikke fungerte bra, så var det som Rusz sier ganske trygt. Da mannen hennes forstod at noe var galt, og forsøkte å gjøre alt det han kunne for at hun skulle bli "glad" igjen, toppet det seg.
- Problemet var jo ikke at jeg var trist. Det at han kom hjem med blomster, tok meg med ut på middag, og egentlig bare var verdens beste mann, gjorde det hele bare enda verre. Hva i alle dager var det jeg holdt på med, som ikke ville ha denne fantastiske mannen? Han forsøkte det han kunne, men jeg trakk meg bare enda mer unna, sier hun.
Et år etter var det nok. Nina våknet en dag, snudde seg mot mannen sin, og fikk en følelse av avsky.
- Der og da bestemte jeg meg. En ting var at jeg ikke ville innrømme nederlaget ved at jeg ikke klarte å få ekteskapet til å fungere, men en helt annen ting var at mannen min ikke fortjente å leve sammen med ei som egentlig ikke ville ha han, og som ble fysisk dårlig av å ligge i samme seng som han.
Den samme kvelden fortalte hun mannen alt. At hun ikke hadde hatt det bra på lang, lang tid, at hun ikke så for seg en framtid sammen med han, og at hun var redd for hvordan venner og familie skulle reagere.
- Han tok det pent, eller i alle fall så pent som man kan forvente. Han hadde jo forstått at noe var galt, og han var enig i at det ikke fungerte. Han ville gjerne at vi flyttet fra hverandre en periode, for å se om jeg fikk tilbake de gode følelsene, og jeg svarte motvillig at jeg var villig til å forsøke. Det høres kanskje slemt ut, men jeg følte meg allerede ferdig med forholdet, og jeg hadde ingen tro på at det kom til å fungere. Der og da kunne jeg gitt hva som helst for at jeg hadde tatt opp problemene litt før. Hadde jeg reagert litt før tror jeg vi hadde hatt en bedre sjanse, siden vi da kunne forsøkt å få hjelp til å få ting til å fungere, sier hun.
Paret forsøkte å lappe sammen forholdet i fire måneder før de ble enige om at de skulle gå hvert til sitt. Huset ble solgt, skilsmissen var et faktum, og Nina var alene.
- Det var skummelt i begynnelsen, jeg følte meg som om jeg var 80 år og at jeg hadde hatt mine sjanser i livet, nå var det bare å innfinne seg med at jeg aldri kom til å ende opp alene og barnløs. Heldigvis gikk den fasen over ganske raskt, og selv om jeg i dag, to år etter, fortsatt er singel, så er jeg ikke bekymret for framtiden. Jeg har det rett og slett veldig bra med meg selv, og det akter jeg å fortsette med!
Bli eller gå?
Eva Rusz gir følgende tips til hva man bør tenke på hvis man er usikker på forholdet:
3 tegn på at det er på tide å gå:
1. 90 % av tiden dere tilbringer sammen kjennes tung, kjedelig, deprimerende og ustimulerende.
2. Dere har ikke hatt et sexliv på måneder og år, og dere har ingen felles mål.
3. Du har fundert i minst fem år på om dette er det rette. Dere har forsøkt å gå i terapi uten at det har ført til bedring, og dere forstår ikke hverandre.
3 tegn på at det er verdt å kjempe:
1. Du har følelser for partneren din selv om du er sliten og lei av at ting ikke fungerer.
2. Dere har utviklet dere sammen, og du vet at dere kan jobbe dere gjennom ting.
3. Dere har et bra sexliv selv om tilsynelatende ingenting annet fungerer.
Den svenske samlivseksperten Eva Rusz mener vi er livredde for å bli ensomme:
- Mange opplever en enorm redsel for å bli ensomme, så de blir heller i et dårlig forhold, sier hun til Aftonbladet.se.
Nina kjenner seg godt igjen. Hun var 29, hadde vært gift i to år, bodde i nybygd hus og planla barn da hun begynte å forstå at hun måtte komme seg ut av forholdet.
- De jeg har fortalt det til spør meg hva han gjorde galt. Slo han meg? Var han utro? Sannhenten var at han ikke gjorde noe galt i det hele tatt, men allikevel var det noe som absolutt ikke stemte, sier hun.
Nederlaget ved å begynne på "scratch" igjen virket nesten uoverkommelig, så Nina forsøkte å holde ut, og hun jobbet knallhardt for at forholdet skulle fungere.
- Jeg hadde ikke møtt noen andre, og mest av alt ville jeg finne igjen de gode følelsene for mannen min. Dessverre virket all jobbingen mot sin hensikt, jo mer jeg forsøkte, jo tøffere ble det.
Eva Rusz mener at man bør være modig nok til å se realiteten i øynene, men understreker at alle forhold krever jobbing.
- Forsøk å jobbe med problemene, finn ut hva du kan gjøre for å forandre situasjonen, men vær ærlig med deg selv. Det at man vet hva man har, men ikke hva man får kan være skremmende, men å leve i et dårlig forhold vil til syvende og sist bryte deg ned, sier hun.
Reagerte for sent
Nina var veldig klar over hva hun hadde, og selv om det ikke fungerte bra, så var det som Rusz sier ganske trygt. Da mannen hennes forstod at noe var galt, og forsøkte å gjøre alt det han kunne for at hun skulle bli "glad" igjen, toppet det seg.
- Problemet var jo ikke at jeg var trist. Det at han kom hjem med blomster, tok meg med ut på middag, og egentlig bare var verdens beste mann, gjorde det hele bare enda verre. Hva i alle dager var det jeg holdt på med, som ikke ville ha denne fantastiske mannen? Han forsøkte det han kunne, men jeg trakk meg bare enda mer unna, sier hun.
Et år etter var det nok. Nina våknet en dag, snudde seg mot mannen sin, og fikk en følelse av avsky.
- Der og da bestemte jeg meg. En ting var at jeg ikke ville innrømme nederlaget ved at jeg ikke klarte å få ekteskapet til å fungere, men en helt annen ting var at mannen min ikke fortjente å leve sammen med ei som egentlig ikke ville ha han, og som ble fysisk dårlig av å ligge i samme seng som han.
Den samme kvelden fortalte hun mannen alt. At hun ikke hadde hatt det bra på lang, lang tid, at hun ikke så for seg en framtid sammen med han, og at hun var redd for hvordan venner og familie skulle reagere.
- Han tok det pent, eller i alle fall så pent som man kan forvente. Han hadde jo forstått at noe var galt, og han var enig i at det ikke fungerte. Han ville gjerne at vi flyttet fra hverandre en periode, for å se om jeg fikk tilbake de gode følelsene, og jeg svarte motvillig at jeg var villig til å forsøke. Det høres kanskje slemt ut, men jeg følte meg allerede ferdig med forholdet, og jeg hadde ingen tro på at det kom til å fungere. Der og da kunne jeg gitt hva som helst for at jeg hadde tatt opp problemene litt før. Hadde jeg reagert litt før tror jeg vi hadde hatt en bedre sjanse, siden vi da kunne forsøkt å få hjelp til å få ting til å fungere, sier hun.
Paret forsøkte å lappe sammen forholdet i fire måneder før de ble enige om at de skulle gå hvert til sitt. Huset ble solgt, skilsmissen var et faktum, og Nina var alene.
- Det var skummelt i begynnelsen, jeg følte meg som om jeg var 80 år og at jeg hadde hatt mine sjanser i livet, nå var det bare å innfinne seg med at jeg aldri kom til å ende opp alene og barnløs. Heldigvis gikk den fasen over ganske raskt, og selv om jeg i dag, to år etter, fortsatt er singel, så er jeg ikke bekymret for framtiden. Jeg har det rett og slett veldig bra med meg selv, og det akter jeg å fortsette med!
Bli eller gå?
Eva Rusz gir følgende tips til hva man bør tenke på hvis man er usikker på forholdet:
3 tegn på at det er på tide å gå:
1. 90 % av tiden dere tilbringer sammen kjennes tung, kjedelig, deprimerende og ustimulerende.
2. Dere har ikke hatt et sexliv på måneder og år, og dere har ingen felles mål.
3. Du har fundert i minst fem år på om dette er det rette. Dere har forsøkt å gå i terapi uten at det har ført til bedring, og dere forstår ikke hverandre.
3 tegn på at det er verdt å kjempe:
1. Du har følelser for partneren din selv om du er sliten og lei av at ting ikke fungerer.
2. Dere har utviklet dere sammen, og du vet at dere kan jobbe dere gjennom ting.
3. Dere har et bra sexliv selv om tilsynelatende ingenting annet fungerer.