Ny vaksine mot livmorhalskreft

I løpet av livet får åtte av ti kvinner en virusinfeksjon som kan føre til livmorhalskreft. En ny vaksine kommer i salg i slutten av oktober.

Publisert Oppdatert
HPV-viruset som fører til livmorhalskreft smitter gjennom seksuell kontakt. Globalt anses HPV som den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen.

Siden nesten alle tilfeller av livmorhalskreft er forårsaket av HPV, kan enhver kvinne som har hatt sex teoretisk få livmorhalskreft, men sannsynligheten er heldigvis liten. Livmorhalskreft rammer hvert år 250-300 norske kvinner.

- Infeksjon med HPV er så vanlig at den nesten er å regne som en normal konsekvens av å være seksuelt aktiv, sier Rita Steen, gynekolog og leder for masseundersøkelsen mot livmorhalskreft ved Kreftregisteret.

Før seksuell debut

Norge har spilt en stor rolle i utviklingen av den nye vaksinen som skal bekjempe HPV-viruset. Kreftforsker og overlege ved kvinneklinikken i Bergen, Ole-Erik Iversen, tror dette kan være et stort framskritt i kampen mot kreft:

- Man antar at 25 prosent av alle typer kreft er forårsaket av ulike typer infeksjoner. Dette er den første vaksinen som har som hovedmål å beskytte mot kreft, konstaterer Iversen.

For å unngå viruset, er det viktig å bli vaksinert før man debuterer seksuelt. Iversen anbefaler at den gis til 12-årige jenter. Men kvinner under 25 år kan også ha god nytte av den, ifølge professoren.

Vaksinen fås på norske apoteker i slutten av denne måneden eller i begynnelsen av november, ifølge Cecilia Young, medisinsk sjef i Sanofi Pasteur MSD, som markedsfører vaksinen i Europa.

Beskytter mot kjønnsvorter

Vaksinen kan da kjøpes på hvit resept. Foreløpig er den ikke tatt inn i noe norsk vaksinasjonsprogram.

- Vi har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere dette, og gi råd til helsedepartementet. Vaksinen kan tidligst bli tatt inn i programmet i 2008, opplyser Hanne Nøkleby, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Det kjente medisinske tidsskriftet The Lancet mener at gutter også bør få vaksinen. Men inntil flere data er tilgjengelig, bør EU-land gjøre vaksinasjonene obligatoriske for alle jenter mellom 11 og 12 år, skriver The Lancet. Tidskriftet viser til at den amerikanske staten Michigan vaksinerer jenter på 11 år.

I likhet med annen medisin har også Gardasil noen bivirkninger. Sammenlignet med en narrevaksine gir den litt mer ømhet og hevelse der hvor sprøyten settes, ifølge Iversen.

Tar du sprøyten, er du imidlertid ikke sikret mot livmorhalskreft. Grunnen er at det finnes flere typer av HPV-virus som kan fremkalle livmorhalskreft. Gardasil dekker de to vanligste typene: HPV-type 16 og 18. Disse to virustypene er årsak til rundt 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft og av forstadiene til sykdommen. I tillegg beskytter Gardasil mot HPV-typene 6 og 11 som kan forårsake kjønnsvorter.

Steen i Kreftregisteret er opptatt av at vaksinen ikke skal love for mye.

- Vi vet ikke om de typene vi vaksinerer mot vil kunne erstattes av andre HPV-typer som kanskje er mer kreftfremkallende enn de typene vi har i dag, påpeker hun.

Kreftforsker Iversen tror vaksinen kan ha effekt i forhold til flere kreftformer, men her foreligger mindre forskning.

- Hele 80-90 prosent av kreft i endetarmskanalen er forårsaket av HPV. Viruset gir også økt risiko for kreft i munnhule, svelg, urinveier og kreft i ytre kjønnsorganer, påpeker professoren.

Færre dør

De fleste som rammes av livmorhalskreft bor i u-land. I Norge rammer livmorhalskreft relativt få. Antallet som dør av sykdommen er dessuten synkende. I fjor døde 82 kvinner her til lands. Det er det laveste tallet som er registrert noensinne.

- Selv om så å si alle seksuelt aktive vil bli infisert en eller annen gang i løpet av livet, er det få som får kronisk infeksjon. Av disse er det igjen få som får celleforandringer. Ved screening hvert tredje år blir celleforandringene oppdaget, og man har mulighet for å behandle dem, sier Nøkleby.

Her til lands ble masseundersøkelse for livmorhalskreft et landsdekkende tilbud i 1995.

- Rundt to tredeler av all livmorhalkreft i Norge oppstår hos de rundt 15 prosentene som ikke tar prøve. Disse kan i fremtiden nås med vaksine i støre grad. Det at vi har celleprøver, må ikke bli en sovepute, den virker bare hos de som tar den. Alle uvaksinerte bør derfor ta celleprøve som anbefalt, påpeker Iversen.

Gardasil-vaksinen vil koste rundt 1000 kroner per dose, ifølge Young, og må tas i tre omganger.

Konkurrenten GlaxoSmithKline forventer å ha en vaksine på markedet på sensommeren neste år. Vaksinen, som får navnet Cervarix, beskytter imidlertid ikke mot kjønnsvorter som Gardasil.

- Vaksinen er foreløpig ikke godkjent. Vi har søkt om godkjenning av den europeiske godkjenningsorganisasjonen, sier markedsdirektør Kjell M. Hauger, markedsdirektør i GlaxoSmithKline.

i_203820

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen