En p-stav takk!
Da p-pillen ble godkjent i Norge i 1967 kunne kvinner endelig ta ansvar for sin egen kropp og sitt eget liv. Men hvilken prevensjon bør du velge i dag?
Publisert
Sist oppdatert
I 2006, nesten 40 år etter, har prevensjonsmulighetene blitt enormt mye større, og i tillegg til piller finnes det hormonspiral, plaster, p-stav, p-ring og p-sprøyte i tillegg til ikke-hormonelle prevensjonsmidler som pessar, kobberspiral samt femidom og kondom.
I takt med at mulighetene blir flere kan det være desto vanskeligere å velge. Her får du oversikten over valgene dine!
P-piller
Vanlige p-piller inneholder to hormoner, østrogen og gestagen. P-piller hindrer eggløsning og påvirker livmorslimhinnen slik at det blir vanskelig for et befruktet egg å feste seg. Dessuten blir slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Fordelene med p-piller er at det er svært sikkert, gir regelmessige blødninger, og er enkelt å bruke. Ulempene er at det kan være vanskelig å huske på å ta en pille hver dag, samt at noen kvinner opplever bivirkninger som humørsvingninger, hodepine, uregelmessige blødninger eller kvalme. I tillegg beskytter ikke p-piller mot kjønnssykdommer.
I 2004 kom det en p-pille på markedet uten østrogen. Pillen, som heter Cerazette, hemmer eggløsningen og er like sikker som kombinasjonspiller. Fordelen med denne pillen er at kvinner som av en eller annen grunn tåler østrogen dårlig kan bruke den, og den kan også brukes av kvinner som ammer.
Minipillen
Minipiller inneholder gestagen, men ikke østrogen. I motsetning til med p-piller blir ikke eggløsningen påvirket av minipiller, men slimet i livmorhalsen blir seigere og vanskeligere å trenge gjennom for sædcellene. Samtidig påvirkes slimhinnen i livmoren, den blir tynnere slik at det er vanskeligere for et befruktet egg å feste seg der.
Fordelene med minipillen er at den ikke inneholder østrogen, og den kan brukes av ammende. Ulempene er at det kreves svært nøyaktig bruk for at den skal regnes som sikker. Går det mer enn 27 timer mellom hver pille er ikke sikkerheten god nok de neste to ukene. Man må altså ta pillene på samme tid hver dag, innenfor en intervall på tre timer.
P-sprøyte
P-sprøyten inneholder de samme hormonene som minipillen, men istedenfor å ta en pille hver dag blir hormonene sprøytet inn i muskelen i låret. Man trenger ny injeksjon hver 3 måned, og denne bør foretas av kvalifisert helsepersonell.
Fordelen med p-sprøyten er at det er et svært sikkert prevensjonsmiddel, nesten like sikkert som sterilisering. Samtidig slipper man å tenke på å ta piller hver dag. Mange får uregelmessige menstruasjonsblødninger, og en del mister menstruasjonen helt. Ulempen med sprøyten er at i det man har fått en injeksjon vil hormonene sitte i kroppen i minst 3 måneder. Om man da opplever å få bivirkninger må man leve med disse frem til virkningen gir seg. Hos noen sitter hormonene i lenger enn 3 måneder, og man må regne med at det kan ta fra 6-18 måneder før man blir gravid etter at man slutter på p-sprøyten.
P-ring
En p-ring er en myk og fleksibel ring som settes inn i skjeden av kvinnen selv. Ringen inneholder østrogen og gestagen, men i langt mindre mengder enn p-piller. Brukes den riktig har den like god sikkerhet som p-piller, og ringen settes inn for tre uker av gangen. P-ringens nøyaktige plassering i skjeden er ikke viktig. På grunn av at hormonninvået er lavere reduseres bivirkningene. Ringen fungerer ved at den hindrer eggløsning.
Fordelene med ringen er at den er enkel å bruke, og den har få bivirkninger. De fleste som har prøvd den er svært godt fornøyde med den. Ulempene er at man må huske å fjerne og sette inn en ny ring hver måned. Den kan også i sjeldne tilfeller kjennes ubehagelig for partner.
P-plaster
P-plasteret er et forholdsvis nytt prevensjonsmiddel. Det inneholder østrogen og gestagen, og fungerer omtrent som p-ringen. Hvert plaster skal sitte på en uke, og man skal bruke plaster i tre uker i strekk før man har en plasterfri uke der man får menstruasjon. Hvis man ønsker å forskyve menstruasjonen kan man fortsette på et fjerde eller femte plaster. P-plasteret virker ved at eggløsningen blir forhindret.
Fordelene er som ved p-ringen at man slipper å huske å ta en pille hver dag. Samtidig må man huske å skifte plasteret hver uke. Plasteret er forholdsvis stort (4,5 x 4,5 cm), og kan derfor være lite diskret, særlig om sommeren. P-plasteret er ved riktig bruk like sikkert som p-piller.
P-stav
P-staven er en liten pinne på størrelse med en liten fyrstikk som settes inn under huden på overarmen. Staven inneholder gestagen, men ikke østrogen. Staven er laget av et mykt plastmateriale, og kan kjennes, men ikke ses under huden. Staven settes inn ved at en kvalifisert lege skjærer et lite snitt på et par mm, og staven dyttes inn under huden. Man får lokalbedøvelse, og man trenger ikke å sy etterpå. Det er vanlig å få et blåmerke der staven settes inn, men det lille såret forsvinner etterhvert. P-staven må byttes hvert tredje år.
Fordelene ved p-staven er at man slipper å tenke på prevensjon i det daglige, siden den beskytter i tre år. Den regnes som svært sikker, nesten like sikker som sterilisering. I motsetning til p-sprøyten kommer kroppen raskt tilbake til normalen når du fjerner staven, og du kan altså bli raskt gravid. Ulempene ved staven er at man må til lege som har fått opplæring for innsetting. Mange får uregelmessige blødninger, og noen mister menstruasjonen helt.
Pessar
Pessar er en elastisk gummiskål som settes inn i skjeden slik at den dekker livmorhalsen. Det brukes alltid sammen med sæddrepende krem, og det tilpasses av legen slik at det passer kvinnens skjede. Det settes inn før samleiet, og skal sitte på plass i minst 6 timer etterpå, men maks et døgn. Det kan ikke brukes under menstruasjon.
Pessar kan brukes av nesten alle kvinner, og det har ingen bivirkninger. Det fungerer nesten som et innvendig kondom, siden graviditet forhindres ved at overlevende sædceller ikke kommer seg forbi pessaret. Kvinner som tåler hormoner dårlig kan derfor dra nytte av pessaret. Ulempene er at man må til lege for å tilpasse størrelsen, og kvinnen må kunne sette det på plass riktig. I motsetning til kondom og femidom kan pessaret settes på plass noen timer før samleiet, og man slipper derfor å "bryte opp" forspillet.
Spiral
En spiral er en liten plastgjenstand som settes opp i livmoren. Det finnes to typer spiral, kobberspiral og hormonspiral. Kobberspiralen er helt hormonfri, og kan brukes av kvinner som er sensitive for hormoner. Hormonspiralen inneholder som navnet tilsier hormoner, men er til gjengjeld nyttig for kvinner som har kraftige og langvarige menstruasjonsblødninger, siden den kan redusere menstruasjonen.
Fordelene med begge typer er at de har lang brukstid, er svært sikre, og de virker med en gang de er satt inn. Ulempene er at man ved kobberspiral kan oppleve tildels store blødninger. Begge typer bør helst unngås av kvinner som ikke har født barn.
Kondom/femidom
Kondom er et tynt gummihylster som rulles på stiv penis. Kondomet samler opp sæden som sprøytes ut når mannen får utløsning. Kondomet må være på under hele samleiet for at det skal være sikkert. Man skal alltid klemme ut luften av tuppen før man setter på kondomet. Femidom er et kondom for kvinner, men brukes lite. Femidomet er vanskelig å få tak i, og koster mer enn kondom.
Kondom og femidom er de eneste prevensjonsmidlene som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg er kondomet enkelt å få tak i, og det er hormonfritt. Ulempen er at det lett kan brukes feil, og dermed synker sikkerheten. Kilde: prevensjon.net, kvinnelegen.no
I takt med at mulighetene blir flere kan det være desto vanskeligere å velge. Her får du oversikten over valgene dine!
P-piller
Vanlige p-piller inneholder to hormoner, østrogen og gestagen. P-piller hindrer eggløsning og påvirker livmorslimhinnen slik at det blir vanskelig for et befruktet egg å feste seg. Dessuten blir slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Fordelene med p-piller er at det er svært sikkert, gir regelmessige blødninger, og er enkelt å bruke. Ulempene er at det kan være vanskelig å huske på å ta en pille hver dag, samt at noen kvinner opplever bivirkninger som humørsvingninger, hodepine, uregelmessige blødninger eller kvalme. I tillegg beskytter ikke p-piller mot kjønnssykdommer.
I 2004 kom det en p-pille på markedet uten østrogen. Pillen, som heter Cerazette, hemmer eggløsningen og er like sikker som kombinasjonspiller. Fordelen med denne pillen er at kvinner som av en eller annen grunn tåler østrogen dårlig kan bruke den, og den kan også brukes av kvinner som ammer.
Minipillen
Minipiller inneholder gestagen, men ikke østrogen. I motsetning til med p-piller blir ikke eggløsningen påvirket av minipiller, men slimet i livmorhalsen blir seigere og vanskeligere å trenge gjennom for sædcellene. Samtidig påvirkes slimhinnen i livmoren, den blir tynnere slik at det er vanskeligere for et befruktet egg å feste seg der.
Fordelene med minipillen er at den ikke inneholder østrogen, og den kan brukes av ammende. Ulempene er at det kreves svært nøyaktig bruk for at den skal regnes som sikker. Går det mer enn 27 timer mellom hver pille er ikke sikkerheten god nok de neste to ukene. Man må altså ta pillene på samme tid hver dag, innenfor en intervall på tre timer.
P-sprøyte
P-sprøyten inneholder de samme hormonene som minipillen, men istedenfor å ta en pille hver dag blir hormonene sprøytet inn i muskelen i låret. Man trenger ny injeksjon hver 3 måned, og denne bør foretas av kvalifisert helsepersonell.
Fordelen med p-sprøyten er at det er et svært sikkert prevensjonsmiddel, nesten like sikkert som sterilisering. Samtidig slipper man å tenke på å ta piller hver dag. Mange får uregelmessige menstruasjonsblødninger, og en del mister menstruasjonen helt. Ulempen med sprøyten er at i det man har fått en injeksjon vil hormonene sitte i kroppen i minst 3 måneder. Om man da opplever å få bivirkninger må man leve med disse frem til virkningen gir seg. Hos noen sitter hormonene i lenger enn 3 måneder, og man må regne med at det kan ta fra 6-18 måneder før man blir gravid etter at man slutter på p-sprøyten.
P-ring
En p-ring er en myk og fleksibel ring som settes inn i skjeden av kvinnen selv. Ringen inneholder østrogen og gestagen, men i langt mindre mengder enn p-piller. Brukes den riktig har den like god sikkerhet som p-piller, og ringen settes inn for tre uker av gangen. P-ringens nøyaktige plassering i skjeden er ikke viktig. På grunn av at hormonninvået er lavere reduseres bivirkningene. Ringen fungerer ved at den hindrer eggløsning.
Fordelene med ringen er at den er enkel å bruke, og den har få bivirkninger. De fleste som har prøvd den er svært godt fornøyde med den. Ulempene er at man må huske å fjerne og sette inn en ny ring hver måned. Den kan også i sjeldne tilfeller kjennes ubehagelig for partner.
P-plaster
P-plasteret er et forholdsvis nytt prevensjonsmiddel. Det inneholder østrogen og gestagen, og fungerer omtrent som p-ringen. Hvert plaster skal sitte på en uke, og man skal bruke plaster i tre uker i strekk før man har en plasterfri uke der man får menstruasjon. Hvis man ønsker å forskyve menstruasjonen kan man fortsette på et fjerde eller femte plaster. P-plasteret virker ved at eggløsningen blir forhindret.
Fordelene er som ved p-ringen at man slipper å huske å ta en pille hver dag. Samtidig må man huske å skifte plasteret hver uke. Plasteret er forholdsvis stort (4,5 x 4,5 cm), og kan derfor være lite diskret, særlig om sommeren. P-plasteret er ved riktig bruk like sikkert som p-piller.
P-stav
P-staven er en liten pinne på størrelse med en liten fyrstikk som settes inn under huden på overarmen. Staven inneholder gestagen, men ikke østrogen. Staven er laget av et mykt plastmateriale, og kan kjennes, men ikke ses under huden. Staven settes inn ved at en kvalifisert lege skjærer et lite snitt på et par mm, og staven dyttes inn under huden. Man får lokalbedøvelse, og man trenger ikke å sy etterpå. Det er vanlig å få et blåmerke der staven settes inn, men det lille såret forsvinner etterhvert. P-staven må byttes hvert tredje år.
Fordelene ved p-staven er at man slipper å tenke på prevensjon i det daglige, siden den beskytter i tre år. Den regnes som svært sikker, nesten like sikker som sterilisering. I motsetning til p-sprøyten kommer kroppen raskt tilbake til normalen når du fjerner staven, og du kan altså bli raskt gravid. Ulempene ved staven er at man må til lege som har fått opplæring for innsetting. Mange får uregelmessige blødninger, og noen mister menstruasjonen helt.
Pessar
Pessar er en elastisk gummiskål som settes inn i skjeden slik at den dekker livmorhalsen. Det brukes alltid sammen med sæddrepende krem, og det tilpasses av legen slik at det passer kvinnens skjede. Det settes inn før samleiet, og skal sitte på plass i minst 6 timer etterpå, men maks et døgn. Det kan ikke brukes under menstruasjon.
Pessar kan brukes av nesten alle kvinner, og det har ingen bivirkninger. Det fungerer nesten som et innvendig kondom, siden graviditet forhindres ved at overlevende sædceller ikke kommer seg forbi pessaret. Kvinner som tåler hormoner dårlig kan derfor dra nytte av pessaret. Ulempene er at man må til lege for å tilpasse størrelsen, og kvinnen må kunne sette det på plass riktig. I motsetning til kondom og femidom kan pessaret settes på plass noen timer før samleiet, og man slipper derfor å "bryte opp" forspillet.
Spiral
En spiral er en liten plastgjenstand som settes opp i livmoren. Det finnes to typer spiral, kobberspiral og hormonspiral. Kobberspiralen er helt hormonfri, og kan brukes av kvinner som er sensitive for hormoner. Hormonspiralen inneholder som navnet tilsier hormoner, men er til gjengjeld nyttig for kvinner som har kraftige og langvarige menstruasjonsblødninger, siden den kan redusere menstruasjonen.
Fordelene med begge typer er at de har lang brukstid, er svært sikre, og de virker med en gang de er satt inn. Ulempene er at man ved kobberspiral kan oppleve tildels store blødninger. Begge typer bør helst unngås av kvinner som ikke har født barn.
Kondom/femidom
Kondom er et tynt gummihylster som rulles på stiv penis. Kondomet samler opp sæden som sprøytes ut når mannen får utløsning. Kondomet må være på under hele samleiet for at det skal være sikkert. Man skal alltid klemme ut luften av tuppen før man setter på kondomet. Femidom er et kondom for kvinner, men brukes lite. Femidomet er vanskelig å få tak i, og koster mer enn kondom.
Kondom og femidom er de eneste prevensjonsmidlene som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. I tillegg er kondomet enkelt å få tak i, og det er hormonfritt. Ulempen er at det lett kan brukes feil, og dermed synker sikkerheten. Kilde: prevensjon.net, kvinnelegen.no