Den store kjærligheten

Noen ganger faller den store kjærligheten ned i hodet på en, andre ganger må man jobbe knallhardt. Vi har snakket med to kvinner som har opplevd å finne kjærligheten på sin helt egne måte.

Publisert Oppdatert
Vibeke opplevde å møte mannen sin «midt i ostedisken».

-Vi møttes ved at jeg jobba i en kolonialbutikk og han var kunde der. Jeg hadde jo begynt å legge merke til denne rååååkjekke, men akk så beskjedne karen som handla titt og ofte hos oss. Etter noen uker måtte jeg jo sjekke ut om han VAR singel eller ikke så jeg så hva han handla. Bleier og damebind? Nei, det var "lettvint"-middager, 1 liter melk, cornflakes og tydelig mat som lyyyste at han ikke hadde noen fru hjemme...ei heller skrikerunge. Så, da tok jeg mot til meg og begynte å snakke med ham - ja foruten de vanlige "hei og hå - takk skal du ha"frasene. Og , det viste seg jo at han var råkoselig å snakke med..

Når hun endelig hadde fått bekreftet at drømmemannen var singel begynte hun å legge slagplanen..

-Jeg foreslo om vi kunne møtes til "billig-øl" en søndag. Og det ville han gjerne. Så vi møttes og hadde det råkoselig. Men beskjeden som han var, og jeg var vel ikke stort bedre, ville ikke gi uttrykk for at jeg var "billig", ble det ikke noe kyss eller slikt. Kun en god klem eller to. Og - jeg fant det utroooolig sjarmerende. Vi hadde vel et par sånne "billig-øl-søndager" før the BIG date skjedde. Det vil si.. Date og date fru Blom. Venninna mi hadde bursdag og hun skjønte jo at "noe var på gang" - så hun var innom butikken en dag, og mens vi sto der og skravla kom han innom. Hun nesten hoppa på han og sa "lyst å være med i bursdagen min på mandag??" Han kvapp litt til og sa litt rødmende "jooo, det hadde jo vært hyggelig" - mens han så dyyypt inn i øynene mine. Så la han til et "åhh nei...jeg får muligens besøk av en kompis i kveld. Men HVIS han ikke kommer - er jeg med på festen"..

Smeltet totalt

Vibeke er ikke kjent for å la en potensiell sjanse gå fra seg, og stylet og ordnet seg etter alle kunstens regler, i tilfelle drømmemannen skulle dukke opp. Og da det etter et lite vorspiel bar ut på restaurant så hun han. I døren inn til restauranten. Pyntet til trengsel i dress..

-Jeg ble HELT knefallen og var på nippet til å sige sammen. Venninna mi hadde så klart sørga for at vi to ble sittende sammen under middag. Fra vi hadde møttes første gang og til denne kvelden hadde det gått 2-3 måneder, og på denne tiden hadde vi ikke gitt hverandre så mye som et kyss, bare gode og varme klemmer, forteller hun.

Etter middagen bare det videre ut på byen..

-Vi endte opp på en koselig pub der vi ble sittende tett-tett sammen. Han kjøpte oss en pils hver og vi satt der og småprata og hørte på koselig musikk. Plutselig kjenner jeg handa hans over mi. Hjertet gjorde en dobbel saltomortale-flikk-flakk. Pulsen var i halsgropa og hjertet dansa samba. Jeg stirret intenst på venninna mi og hun så handa hans over mi. Jeg så han inn i øynene og da....ja da bare åpna alle slusene seg. Ja jeg gråt ikke....men alle hemninger bare brast og vi gav hverandre DET lange kysset. Etter et intenst langt kyss, gispet jeg litt etter luft og sa..."åhh..ååh dette var det jaggu verdt å vente på" Han smilte bredt og sa "jeg kunne ikke sagt det bedre jeg"..

Forelsket med et brak

Vibeke og mannen tror definitivt på kjærlighet ved første blikk.

-Ja, altså - jeg bare VISSTE at dette var mannen for meg. Etter den første natta hos ham, jeg husker datoen enda; 14 desember, så var jeg så forelsket at jeg ikke visste hvordan fot jeg skulle stå på. Vi ble sammen to dager etter, 16. desember. I januar hadde jeg mer eller mindre flytta inn til han og nesten på dagen 1 år etter at jeg flytta inn til den koselige men åååhhh så lille leiligheten hans - satte vi nøkkelen inn i vårt EGET hus!! Og der bor vi fortsatt. Og knapt 5 år etter det igjen så vår datter dagens lys.

Paret hadde ingen pc eller mobiltelefon å «skjule» seg bak, noe de er glade for i dag.

-Mamma syntes det var festlig at vi møttes i "ostehylla" som hun sa. Det høres nesten ut som vi lå å kava mellom Norvegia og Ridderost mens vi gav hverandre sitt første kyss..! Men det var faktisk der jeg fikk telefonnummeret hans. Han gav lappen til meg, med lett skjelvende hender, og jeg tok imot den som om lappen skulle vært laga av gull og edle stener. Jeg ble kjent med mannen min på en veldig god måte. Face to face. Ingen pc'er eller internett som kunne "forkludre" noe. What you see is what you get. Vi bodde trangt det første året i hans lille leilighet. Men vi fikk en enestående mulighet til å bli kjent med hverandre på både godt og vondt. Jeg oppdaget hans dårlige sider og han mine sider. Men, cluet var at vi oppdaget dem og tenkte som så "jaja, de feilene kan jeg leve med". Å bo sammen innbærer å svelge noen kameler. Ikke hele tiden stå på sitt - men jenke prinsippene litt - og møtes på midten.

Å kjenne hverandre uten å ha møtt hverandre..

Selv om å møtes face to face fungerte bra for Vibeke og mannen finner flere og flere den store kjærligheten på nettet. Eline møtte sin store kjærlighet nettopp på internett.

-Vi møttes på IRC. Vi hadde sittet på samme kanaler i mange år, hadde endel felles venner i virkeligheten, men hadde egentlig ikke snakket så veldig mye sammen. Tilfeldigheter førte til at vi begge ble single etter langvarige forhold omtrent samtidig. Riktignok så var vi på hver vår side, han ble dumpet av sin, jeg dumpa min. Vi snakket sammen litt sånn fra og til utover høsten, men ble ikke nærmere kjent før da jeg kom hjem til jul. Første jula som singel på oss begge og vi slet vel like mye. Hadde lange samtaler Lillejulaften og julaften, lange og svært personlige samtaler. Utifra de samtalene så skulle man aldri tro at det kunne bli noe romantisk mellom oss, slike detaljer bruker man å unlate å fortelle noen man er interessert i/kjærester. De neste dagene så begynte vi å snakke mer om interesser og hva vi holdt på med, og fant ut at vi faktisk hadde mye til felles..

Problemet var bare at de befant seg på forskjellige kanter av landet.

-Natt til den 29 desember fant jeg ut at jeg bare MÅTTE treffe han! Jeg hadde ikke snakket skikkelig med han i mer enn 5-6 dager, men det var noe der som jeg bare måtte finne ut av! Og for å gjøre en lang historie kort: Jeg endte opp med å sette meg på bussen nedover fra Trondheim til Oslo den dagen. 8 timer på en humpende buss for en fyr jeg egentlig ikke kjente, men som magefølelsen min sa at jeg måtte treffe, forteller hun.

Etter noen begivenhetsrike dager måtte Eline tilbake til Storbritannia, der hun studerte. De ble enige om å ta det ganske rolig, men planla at han skulle komme på besøk en måned etter.

-Så veldig rolig ble det vel ikke til at vi tok det.. Snakket i telefonen hver dag, og var vel nesten sammen før han kom på besøk. Noen normal dating holdt vi med andre ord ikke på med. Det gikk litt kjapt.

Avstandsforhold fra starten

Siden paret bodde i hvert sitt land ble det mange flyturer og lange besøk.

-Dette gjentok seg da i 2.5 år. Har sett hverandre ganske ofte til at vi faktisk ikke bor i samme land, så lenge man er innstilt på det så kommer man seg gjennom det meste. Nå flytter jeg endelig tilbake til Norge, men på grunn av studier og jobb så vil vi nok ikke bo sammen riktig enda, men det er jo en klar forbedring å i det minste bo i samme land. Snakker om giftemål og barn, men det kommer når det føles naturlig, først bør vi bo sammen.

Eline syns det å møte partneren på nettet kun har vist seg å være positivt.

-Det beste med måten vi møttes på og måten forholdet vårt har utviklet seg, er at vi ble ganske godt kjent før vi traff hverandre, deretter har vi vært nødt til å faktisk kommunisere for å ha et forhold, går ikke an å bare holde kjeft. Dette har gjort at vi faktisk snakker om alt, vi kjenner hverandre på en helt annen måte og har et veldig solid forhold. Og det tror jeg kommer til å gagne oss senere, avslutter hun.

Foto: dreamstime.com. Bildet har ingenting med personene i artikkelen å gjøre.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen