På Europas sandtak
I Sør-Frankrike mot Biscaya ligger en av Europas underligste attraksjoner: En over 100 meter høy sanddyne som sluker hytter, veier og trær.
Publisert
Sist oppdatert
- Jeg har hørt rykter om at sanddynen skal ha slukt et helt hotell, men kanskje det bare er en god historie, smiler skotske Brian Wilson.
Sammen med noen venner har han slått seg ned på toppen av hva som må være en av Europas mest kuriøse attraksjoner: Den mektige sanddynen Dune du Pilat.
Den gigantiske sanddynens høyeste punkt varierer med vær og vind, men ligger stabilt over 100 meter og strekker seg fra munningen av Bassin d"Arcachon og tre kilometer sørover langs Biscaya. Den er Europas høyeste sanddyne, og studier viser at den kryperfire-fem meter østover hvert år.
Pilat-dynen har allerede slukt hytter, veistumper og trær. Fortsetter den å vokse med dagens tempo, vil fem campingplasser sannsynligvis gå tom for plasser i overskuelig fremtid.
- Jeg har vært her før, men benyttet sjansen til å komme tilbake siden jeg var i nærheten. Dune du Pilat er er en unik naturopplevelse. Den er som en ørken i Europa, og jeg synes jammen den har vokst litt siden sist, sier Brian.
Vegg av sand
Han er ikke alene om å la seg fascinere av den 60 millioner kubikkmeter store sanddynen. Hvert år kommer over én million mennesker til Pilat-sanddynen for å kjenne den finkornede sanden mellom tærne og for å streve seg opp til det stadig skiftende toppnivået.
Dune de Pyla, som den også kalles, ligger en drøy times kjøretur sør-vest for Bordeaux. Fra badebyen Arcachon går turen sørover langs Biscaya gjennom lun furuskog. På et tidspunkt vil en vegg av gul-hvit sand plutselig komme til syne bak den grønne furuskogen. Det er et fascinerende skue.
- Jeg skvatt litt første gang jeg så veggen av sand mellom trærne, medgir Brian.
I motsetning til hva man kanskje skulle tro er ikke Dune du Pilat spesielt gammel. Ifølge turistinformasjonen i området, er sanddynen vokst seg stor på restene av en sandbanke som på 1800-tallet lå utenfor kyststripen.
Nå får Dune du Pilat stadig påfyll av sand fra sandbankene som ennå ligger ute i havet. De kan beskues fra toppen av sandfjellet. Utsikten fra toppen er fantastisk: På den ene siden ser man sandbankene og Cap Ferret-halvøya. På den andre siden et hav av furuskog.
Ved lavvann kan man også se østersfarmene ute på Banc D"Arguin, som ble erklært som naturreservat i 1972. Kraftige strømmer gjør farvannet relativt lumsk.
Les Blockhaus
Et annet påskudd for å besøke en haug med sand, er den fantastiske strekningen med strand som ligger mellom Pyla-sanddynen og sandbankene. Strekket kalles Pyla sur Mer. Orker man å vandre litt i sanden, kan man få flere meter sandstrand helt for seg selv. Sanden er fin, men Atlanterhavet kan ikke matche Middelhavet når gjelder temperaturen på vannet.
Ved lavvann kan man vandre nordover - forbi en og annen naturist - fram til Les Blockhaus. Det er en serie bunkere fra andre verdenskrig som sakte, men sikkert blir slukt av sanden.
- Strømmen er sterk her, så vær forsiktig. Ikke svøm langt ut, advarer den lokale fiskeren.
Fra Les Blockhaus har man også god utsikt til paragliderne fra klubben Parapyla, som ofte morer seg i de stabile vindstrømmene som skapes ved sanddynens vegg.
Solkrem og sand
Det er mulig å ta seg opp til toppen av Dune du Pyla fra stranden, men det enkleste er å følge stien gjennom skogen fra parkeringsplassen på nordsiden av sanddynen. Der finnes det også en rekke restauranter, souvernirboder og et informasjonssenter.
Stien fører fram til en trapp som gjør det lettere å bestige den bratte veggen av sand. På varme dager kan sanden bli glohet, men vind fra Atlanterhavet medfører at det heldigvis er noe svalere på toppen en man kunne frykte. Men sand er blytungt underlag å gå på.
Dersom Pilat-sanddynen skal bestiges, er solkrem en svært god idé. Selv om seig solkrem og finkornet sand er en heller dårlig kombinasjon som medfører at deler av sanddynen Dune du Pilat hefter ved. Overalt. Lenge etter at man har forlatt den.
Sammen med noen venner har han slått seg ned på toppen av hva som må være en av Europas mest kuriøse attraksjoner: Den mektige sanddynen Dune du Pilat.
Den gigantiske sanddynens høyeste punkt varierer med vær og vind, men ligger stabilt over 100 meter og strekker seg fra munningen av Bassin d"Arcachon og tre kilometer sørover langs Biscaya. Den er Europas høyeste sanddyne, og studier viser at den kryperfire-fem meter østover hvert år.
Pilat-dynen har allerede slukt hytter, veistumper og trær. Fortsetter den å vokse med dagens tempo, vil fem campingplasser sannsynligvis gå tom for plasser i overskuelig fremtid.
- Jeg har vært her før, men benyttet sjansen til å komme tilbake siden jeg var i nærheten. Dune du Pilat er er en unik naturopplevelse. Den er som en ørken i Europa, og jeg synes jammen den har vokst litt siden sist, sier Brian.
Vegg av sand
Han er ikke alene om å la seg fascinere av den 60 millioner kubikkmeter store sanddynen. Hvert år kommer over én million mennesker til Pilat-sanddynen for å kjenne den finkornede sanden mellom tærne og for å streve seg opp til det stadig skiftende toppnivået.
Dune de Pyla, som den også kalles, ligger en drøy times kjøretur sør-vest for Bordeaux. Fra badebyen Arcachon går turen sørover langs Biscaya gjennom lun furuskog. På et tidspunkt vil en vegg av gul-hvit sand plutselig komme til syne bak den grønne furuskogen. Det er et fascinerende skue.
- Jeg skvatt litt første gang jeg så veggen av sand mellom trærne, medgir Brian.
I motsetning til hva man kanskje skulle tro er ikke Dune du Pilat spesielt gammel. Ifølge turistinformasjonen i området, er sanddynen vokst seg stor på restene av en sandbanke som på 1800-tallet lå utenfor kyststripen.
Nå får Dune du Pilat stadig påfyll av sand fra sandbankene som ennå ligger ute i havet. De kan beskues fra toppen av sandfjellet. Utsikten fra toppen er fantastisk: På den ene siden ser man sandbankene og Cap Ferret-halvøya. På den andre siden et hav av furuskog.
Ved lavvann kan man også se østersfarmene ute på Banc D"Arguin, som ble erklært som naturreservat i 1972. Kraftige strømmer gjør farvannet relativt lumsk.
Les Blockhaus
Et annet påskudd for å besøke en haug med sand, er den fantastiske strekningen med strand som ligger mellom Pyla-sanddynen og sandbankene. Strekket kalles Pyla sur Mer. Orker man å vandre litt i sanden, kan man få flere meter sandstrand helt for seg selv. Sanden er fin, men Atlanterhavet kan ikke matche Middelhavet når gjelder temperaturen på vannet.
Ved lavvann kan man vandre nordover - forbi en og annen naturist - fram til Les Blockhaus. Det er en serie bunkere fra andre verdenskrig som sakte, men sikkert blir slukt av sanden.
- Strømmen er sterk her, så vær forsiktig. Ikke svøm langt ut, advarer den lokale fiskeren.
Fra Les Blockhaus har man også god utsikt til paragliderne fra klubben Parapyla, som ofte morer seg i de stabile vindstrømmene som skapes ved sanddynens vegg.
Solkrem og sand
Det er mulig å ta seg opp til toppen av Dune du Pyla fra stranden, men det enkleste er å følge stien gjennom skogen fra parkeringsplassen på nordsiden av sanddynen. Der finnes det også en rekke restauranter, souvernirboder og et informasjonssenter.
Stien fører fram til en trapp som gjør det lettere å bestige den bratte veggen av sand. På varme dager kan sanden bli glohet, men vind fra Atlanterhavet medfører at det heldigvis er noe svalere på toppen en man kunne frykte. Men sand er blytungt underlag å gå på.
Dersom Pilat-sanddynen skal bestiges, er solkrem en svært god idé. Selv om seig solkrem og finkornet sand er en heller dårlig kombinasjon som medfører at deler av sanddynen Dune du Pilat hefter ved. Overalt. Lenge etter at man har forlatt den.