Øst for Eden

Australias østligste punkt heter Byron Bay, og minner mye om en moderne hippieversjon av Edens hage.

Publisert Oppdatert
Byron Bay kan være et fullstendig magisk sted. Subtropisk klima, storslått natur, særegen atmosfære og strender så lekre at mange av oss uten problemer kunne strande der for evig.

Byron er sentrert rundt et underlig, men slett ikke sjarmløst western-aktig sentrum tettpakket med små butikker som tilbyr alt fra surfeutstyr til krystaller og drømmefangere. En småby der healere, regresjonsterapeuter og klarsynte tilsynelatende har en like stor andel av servicenæringen som hotell- og restaurantbransjen, en plass hvor eiendomsmeklere med største selvfølgelighet deler fortauet sitt med sjonglerende gateartister.

- Siden Byron er blitt så populært hos turistene, har kommersen og motkulturen måttet lære seg å leve med hverandre i en nokså harmonisk symbiose. Hele Australias alternative nettverk er representert her, men det er sannelig også pengefolka. Og kanskje er vi ikke egentlig så forskjellige, undrer Rudiger Wasser, som selv driver Byrons alternative DVD-utleie.

Kombi-øvelse

Byron Bay er uansett noe for seg selv. Det vet alle i Australia, hvor det i flere tiår nærmest har vært en del av ungdomstiden å sette seg i en kombi sammen med et par venner når sommerferien melder seg - med kurs for Byron. På biltaket befinner det seg som oftest et tilsvarende antall surfebrett, og så er det bare kjøre, gjerne i flere dager til ende, helt til Byrons blide åsyn melder seg - eller kombien bryter sammen.

Det vi snakker om er altså ikke en sykkel fra søttitallet, men derimot tilnavnet den karakteristiske gamle Volkswagen-bussen går under i Australia. I Byron vil du se mange av dem, og mange andre hjemmesnekra såkalte shag-wagons, mobile hjem med plass for både det ene og det andre.

- This is sooo Byron Bay, forteller tyve år gamle Penny Hartgennk. Hun sikter til livet i boblebussen. Hun og to venninner har kjørt fra Kiama, et godt stykke sør for Sydney. De brukte to døgn på turen opp.

- Vi bor i bilen. Det er litt trangt, men kjempekoselig. Vi bare dytter opp taket, og to av oss sover der. Vi sparer masse penger på å bo sånn.

Jentene har vært her i en uke, og det er andre gang de reiser opp på denne måten. Bilen, derimot, har etter all sannsynlighet vært her minst ti ganger så ofte, i følge med ulike ungdommer drevet av samme behov for frihetsfølelse, sommer og spenning.

Løsbikkjer

Noe som i årenes løp nærmest har blitt synonymt med Byron Bay, er begrepet ferrals. Det betyr egentlig løsbikkjer, men brukes om folk med en litt friere innstilling til livet enn folk flest. En ferral har gjerne dreadlocks og fillete klær, har neppe fast jobb, bor i beste fall i kombien sin, og livnærer seg sannsynligvis av en kombinasjon mellom sosiale ytelser og gateunderholdning, såkalt busking.

- Jeg drar inn litt penger som som busker, men det er ikke derfor jeg kommer hit. Det er på grunn av alle folka jeg møter. Og på grunn av stranda, været og atmosfæren - og festene, selvfølgelig, gliser Billie Rose Crane.

Hun er et typisk eksemplar av arten ferrals, og de trekkes i hopetall til Byron. Spesielt på varme sommerkvelder skaper gjerne de mange frifantene magisk stemning i byen. Flammedans og rytmiske didgeridoo-show på stranden, samt en trubadur eller to på hvert gatehjørne er noe av det som gjør Byron til Byron.

- Jeg kommer hit så ofte jeg kan, og i hvert fall hver sommer. Hittil har jeg vært her 15-20 ganger, sier Zoë Lang, som finansierer oppholdet sitt med flammedans og sjonglering.

Gjennomregulert

Kanskje er det dragningen mot østlig mystikk som trekker så mange alternative sjeler til Byron Bay. Tross alt er stedet, representert ved det klassiske fyret Cape Byron, Australias østligste punkt. Men på tross av frihetstrang og menneskelige løshunder, er Byron Bay et gjennomregulert sted.

- Vi har for eksempel et lovforbud mot å bygge mer enn tre etasjer i høyden. Lokale myndigheter er veldig opptatte av å bevare stedets egenart. Hvis man ville, kunne man lett skapt et nytt Surfers Paradise her, Gud forby, formaner Rudiger Wasser.

Han sikter til den Miami-aktige strandmetropolen som befinner seg halvannen times kjøring nordover. Et veldig annerledes turisteldorado, der neon er normen og der tallrike skyskrapere ruver et halvt steinkast fra stranden.

Man skulle kanskje også tro at hasjrøyken fikk ose relativt fritt på en plass som Byron Bay. Det gjør den ikke. Dopet er her, men folk er forsiktige og diskrete, for politiet er definitivt på hugget. Undertegnede pådro seg sågar 300 kroner i bot - men det var for å sykle uten sykkelhjelm. Boten ble ledsaget av en streng muntlig beskjed om at hvis ikke boten ble betalt, ville dette bli oppdaget ved utreise, og da kunne man nektes utreise.

Som om noe slikt føles som en trussel når man befinner seg i Byron Bay.

FOTO: Carl Martin Nordby i_246675 i_246674 i_246673

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen