Nanny McPhee

Alle vet at de søte små kan finne på grusomme ting. Men barn som er så ute av kontroll som barna til Mr. Brown skal en lete lenge etter. Men hva skjer når Nanny McPhee dukker opp..?

Publisert Oppdatert
(Kulturo.no) Det er ingenting som hjelper, sytten barnepiker har løpt i frykt og ingen klarer å kontrollere de skrekkelige barna. De gjør alt for å slippe å få nye kvinner inn i huset og jubler når de endelig skremmer den siste barnepiken i distriktet på dør. Mr. Brown (Colin Firth) er fortvilet, for hvem skal nå passe på den store ungeflokken når han er på jobb? Ingen vil prøve å kontrollere de forferdelige krapylene.

Men så en dag kommer den høyst uventede Nanny McPhee (Emma Thompson) og banker på døren, og nå får barna smake sin egen medisin. Hennes fryktinngytende utseende og merkverdige oppførsel gjør at barna får en sterk respekt for denne uvanlige barnepiken. Det er likevel overtydelig at denne "stygge" barnepiken spilles av skjønne Emma Thompson, som også er manusforfatter til denne merkverdige historien. Sminken er til tider veldig dårlig gjennomført. Etter hvert som barna blir snillere gjennom filmen, forsvinner alle de stygge trekkene til Nanny McPhee. Rompa blir mindre, potetnesen blir en liten oppstoppernese, vortene krymper inn og håret blir pent. Alle disse endringene i den stygge barnepikens utseende er flåsete og unødvendige.

Giftetrøbbel

Samtidig som Nanny McPhee prøver å oppdra de ustyrlige barna sitter Mr. Brown tynget i fortvilelse. Ikke bare har han syv viltre og ustyrlige barn, men helt siden hans kone døde, har hennes tante, Adelaide (Angela Landsbury) vært ute etter ham. Hun mener nemlig det er på tide for ham å gifte seg på ny. I hennes øyne er det bare slik en kan få kontroll i det viltre hjemmet. Tante Adelaide viser ingen tegn til forståelse for at Mr. Brown enda sårt savner sin kone og gir ham et ultimatum. Han må gifte seg innen en måned, og hvis ikke, vil tante Adelaide slutte å gi ham sitt månedlige, og sårt tiltrengte, pengebidrag. Det finnes ingen interessante kvinner i mils omkrets, likevel er Mr. Brown nødt til å finne en kone i løpet av få dager, men hvem?

"Smør på flesk"

Det er ikke galt å vise ting flere ganger i barnefilmer, og det er ikke galt å overdrive til det ekstreme. Nanny McPhee er en film som likevel klarer å gå over disse grenser, om og om igjen. Spesielt når det gjelder kostymer. Karakterene blir så til de grader understreket av kostymene at ingenting er overlatt til seeren å tolke selv. Filmen serverer et utall stereotype karakterer, med ulike stereotype kostymer. Den fattige kjøkkenpiken i en brun ullkjole, den oppblåste Tante Adelaide i en kjole som får henne til å se ut som en påfugl, og ikke minst, Nanny McPhee i sort fotsid kjole, akkurat som en heks.

Bilde

Visuelt sett er dette en artig film å se på. Her fyker alt fra kaker og gulrøtter, til hunder med hatt og dansende esel over skjermen. Det filmatiske uttrykket passer godt for en barnefilm. Farger og form står i sentrum og ikke mist er detaljene viktige. Herlige nærbilder som mark i smørbrødet og baby Agatha i suppegryta gir denne filmen en særdeles interessant visuell "snert". Kvalitetsmessig er fotograferingen god og det finnes ikke merkbare tekniske feil i bildepresentasjonen.

Lyd

Filmen er full av lydeffekter som skal forsterke de ulike visuelle stuntene i historien. Både smatting, svelging, "svisjing og svosjing" er lagt på i tide og utide. Både her og der tordner det når Nanny McPhee er i nærheten, og spesielt når hun bruker den magiske tryllestokken sin. Dette er en film som overdriver på alle plan, også med lydeffektene.

Ekstramateriale

Flere ulike dokumentarfilmer er tatt med i dette ekstramaterialet. Noen er interessante, som den om castingen av barna, mens andre er mindre interessante, som for eksempel den som tar for seg Nanny McPhees sminke. Her finnes også en kort liten snutt som tar for seg alle de festligste scenene i filmen, og et festlig klipp hvor Colin Firth lurer hele settet ved å trå inn som Nanny McPhee i full sminke og kostyme under opptak. Det finnes også en rekke slettede scener som mer eller mindre utfyller den egentlige historien. Den morsomste scenen, som heldigvis kom med på ekstramaterialet, er en stumfilmversjon av et te-selskap Mr. Brown arrangerer for en aktuell kone.

Konklusjon

Dette er en skikkelig barnefilm, med god humor for de små. Både dialoger og skuespill er veldig teatralsk og på grensen til å være for markert til å kunne fungere på film. Scenografi og setting fungerer bra i forhold til historien, mens kostymene er til tider vanskelig å akseptere som realistiske i forhold til sjangeren. Det er heller ikke så lett å få med seg hvilke tidsperiode filmen utspiller seg i, noe som for den eldre garde kan virke forvirrende. Dette er en lett underholdende lørdagsfilm for store og små. Likevel er ikke dette en film en skal ha for høye forventninger til.

Les mer om kultur på kulturo.no .

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning