München

I 1972 fikk verden oppleve en ny form for krigføring. 11 israelske idretsutøvere ble skutt og drept under OL-arrangementet i münchen, av den israelske terrorgruppen "Black September".

Publisert Oppdatert
(Kulturo.no)Filmen er basert på en sann historie om en israelsk agent hvis eneste mål var å drepe alle de involverte som sto bak terroraksjonen. Eric Bana spiller hovedrollen som den iskalde agenten Avner. Han signerer en kontrakt som bekrefter at det ikke finnes noen kontrakt, og reiser i all hemmelighet fra Midtøsten til Europa.

I Sveits har han tilgang på en rekke bankbokser hvor han kan hente enorme summer med penger for å finansiere jakten. Han samler sammen et team med folk han kan stole på, og sammen sporer de opp informanter som kan fortelle hvor de aktuelle personene de skal ta befinner seg.

Lang, men aldri kjedelig

Filmen er spekket med det meste, her finner du alt fra kjærlighetshistorier, svart humor og vinkling på alvorlige samfunsspørsmål. Filmen har en svært fengende handling, med tanke på at dette faktisk er en gjenfortelling av noe som har skjedd i virkeligheten, og spenningskurven er ofte høyt oppe. Til tross for at den varer relativt lenge, 164 minutter, er den svært underholdende og føles langt i fra langtrekkelig.

Kort produksjonstid

Filmen er produsert på fattige seks måneder, noe som er ganske imponerende. Det er nemlig høy kvalitet hele veien gjennom, og skuespillerprestasjonene er rett og slett fantastiske. En rekke karismatiske karakterer blir presentert, alt fra sleipe mafiafolk, til halvskumle, men vakre, kvinnelige spioner. Europa anno 1970-tallet var et hardt sted å være om man omga seg med feil kretser. Den gangen, lenge før avanserte kamera- og sattelitovervåkninger, var det enkelt å være kriminell. Bare kreativiten satte en stopp for hva man kunne finne på, noe vi for alvor får være vitner til i denne filmen.

Menyen

Første gang filmen ble puttet i spilleren hoppet den rett på selve filmen og introduksjonssporet av Spielberg (se ekstramateriale). Filmen låste seg og etter flere forsøk måtte den puttes i en annen spiller. Da fungerte alt tilsynelatende greit. Ellers var menyen grei, og det var enkelt å finne bonusmaterialet og tekstvalget. Noe lydvalg eksisterte ikke. Disse problemene skyldes mest sannsynlig feil på disken vi mottok.

Bilde

Her kommer Spielbergs unike egenskaper bokstavelig talt frem i lyset. Filmens farger er skapt på en måte som gjør at det hele føles autentisk, uten bruk av avslørende filter med støy og hastighetsmanipulering. Bildet er nemlig klart og tydelig, og samtidig gir det en riktig assosiasjon i forhold til tiden handlingen er tatt fra.

"Elle melle..."

Fremstillingen av datidens samfunn og atmosfære er fenomenal, og det blir en toppkarakter på bildekvaliteten. Dette var faktisk en av de tingene som løftet filmen betraktelig opp på skalaen. Autentiske filmopptak fra nyhetssendinger om terroraksjonen er pent flettet inn på en harmoniserende måte, og skaper forståelse av hvilken tragisk hendelse dette var. Meget imponerende. Filmen er presentert i 2.35:1 anamorfisk widescreen

Lyd

Lydbildet er helt greit, og det er nok "truck" i anlegget når eksplosjoner står på som værst. For de som har en forsterker med støtte for DTS, savnes dette på disken. Dette er noe som kanskje kan bli tilgjengelig i en spesialutgave en eller annen gang i fremtiden, men hører så absolutt hjemme på en vanlig utgivelse også. Kan dette skyldes tidspresset de hadde på å få filmen ferdig mon tro?

Ekstramateriale

Når du starter selve filmen, får du valget om å kjøre en kort introduksjon av Steven Spielberg først. Dette var både originalt og stilig, og introduksjonen er med på å heve selve filmopplevelsen. det anbefales å kjøre dette valget. Utenom er det lite bonusmateriale å finne på disken, foruten en tolvminutters kortfilm som forteller om ting bak kulissene.

Bonusmaterialet trekker altså ned karakteren en smule, for den må anmeldes i forhold til DVD-formatets muligheter og utnyttelse av disse. Det er noe helt annet om man ser på den som en ren kinofilm. Mange vil kanskje også savne et kommentatorspor hvor filmmakerne snakker ut om de forskjellige scenene. Men som jeg har sagt tidligere er kommentatorspor mest artig på gamle filmer som vi har sett mange ganger gjennom årenes løp uten denne muligheten. Å endelig få høre alle detaljene man ikke hadde noen anelse om, er veldig morsomt.

Konklusjon

Steven Spielberg har nok en gang bevist hvilken mester han er når det kommer til filmskapning. Han kan på liten tid produsere de største mesterverk, og få det hele til å se ekstremt bra ut. Det er ikke den film han har laget som den mannen ikke kan gå god for i ettertid, og Münich er heller ikke et unntak. Filmen anbefales alle personer i alle aldrer, som tåler litt røffe sener med ekstrem vold og småerotiske saker. Den gir også en rettferdig vinkler av begge parter i midtøstenkonflikten, som fortsatt er dagsaktuell. En film som dette hjelper på forståelsen av hva som faktisk foregår i hodene på de stakkars menneskene som sitter midt oppi det.

Les mer om kultur på kulturo.no

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen