Fårikålens dag
I dag feires fårikålens dag, og matglade nordmenn landet over samles rundt gryta. Orker du ikke å lage selv er du invitert til stor markering i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
Tidlig på 70-tallet kåret Nitimens lyttere fårikål til Norges ubestridte nasjonalrett. I år er det ti år siden retten fikk sin egen offisielle dag. Den siste torsdagen i september er Fårikålens Festdag.
- Det er tydelig at tradisjonen rundt Fårikålens Festdag virkelig begynner å etablere seg i den norske folkesjela. Stadig flere spisesteder, institusjoner, kantiner og skoler landet over lager fårikålfest på rettens egen dag. Og selv om fårikål tradisjonelt sett har vært servert på landet, ser vi at byene nå for alvor melder seg på, sier Margot Loe ved Opplysningskontoret for kjøtt.
1500 kilo fårikål
Også i år blir det arrangert en rekke lokale fårikålarrangementer i regi av kokkelaugene eller andre ildsjeler landet over, der laging og servering av fårikål vil stå i sentrum. For første gang blir Fårikålens Festdag også hedret med en festival i Oslo.
- I hovedstaden vil vi i år feire dagen med å servere mellom 1500-1600 kilo fårikål over tolv timer i et telt på Rådhusplassen i Oslo, sier Loe, som også forteller at det i år blir spesielt hyggelig å feire Fårikålens Festdag.
- Ikke bare har fårikålen sitt tiårsjubileum, men nye tall viser at nasjonalretten virkelig er på frammarsj i de tusen hjem. I fjor spiste vi mer fårikål enn noen sinne. Åtte av ti nordmenn spiser fårikål, og det serveres nå fårikål minst en gang i året i de aller fleste norske hjem, sier Loe.
Genialt enkelt
Loe forteller at interessen rundt norsk tradisjonsmat også øker blant norske hobbykokker.
- Mat og kokkekunst i seg selv blir stadig mer populært, spesielt gjelder dette mat som har med kultur og norske tradisjoner å gjøre, sier hun, og legger til at det ikke er noen grunn til at ikke mann og barn, så vel som mor i huset, skal kunne brette opp ermene og servere fårikål til familie eller venner denne torsdagen
- Fårikålens geniale enkelhet gjør at så og si ingen kan mislykkes med å tilberede den. Alle som vet hvordan de skrur på en kokeplate kan klare å lage fårikål. Den er rimelig og enkel å tilberede, og ingredienslisten er kort, sier Loe.
Foto: Opplysningskontoret for kjøtt
- Det er tydelig at tradisjonen rundt Fårikålens Festdag virkelig begynner å etablere seg i den norske folkesjela. Stadig flere spisesteder, institusjoner, kantiner og skoler landet over lager fårikålfest på rettens egen dag. Og selv om fårikål tradisjonelt sett har vært servert på landet, ser vi at byene nå for alvor melder seg på, sier Margot Loe ved Opplysningskontoret for kjøtt.
1500 kilo fårikål
Også i år blir det arrangert en rekke lokale fårikålarrangementer i regi av kokkelaugene eller andre ildsjeler landet over, der laging og servering av fårikål vil stå i sentrum. For første gang blir Fårikålens Festdag også hedret med en festival i Oslo.
- I hovedstaden vil vi i år feire dagen med å servere mellom 1500-1600 kilo fårikål over tolv timer i et telt på Rådhusplassen i Oslo, sier Loe, som også forteller at det i år blir spesielt hyggelig å feire Fårikålens Festdag.
- Ikke bare har fårikålen sitt tiårsjubileum, men nye tall viser at nasjonalretten virkelig er på frammarsj i de tusen hjem. I fjor spiste vi mer fårikål enn noen sinne. Åtte av ti nordmenn spiser fårikål, og det serveres nå fårikål minst en gang i året i de aller fleste norske hjem, sier Loe.
Genialt enkelt
Loe forteller at interessen rundt norsk tradisjonsmat også øker blant norske hobbykokker.
- Mat og kokkekunst i seg selv blir stadig mer populært, spesielt gjelder dette mat som har med kultur og norske tradisjoner å gjøre, sier hun, og legger til at det ikke er noen grunn til at ikke mann og barn, så vel som mor i huset, skal kunne brette opp ermene og servere fårikål til familie eller venner denne torsdagen
- Fårikålens geniale enkelhet gjør at så og si ingen kan mislykkes med å tilberede den. Alle som vet hvordan de skrur på en kokeplate kan klare å lage fårikål. Den er rimelig og enkel å tilberede, og ingredienslisten er kort, sier Loe.
Foto: Opplysningskontoret for kjøtt