Det villeste av det ville

De aller fleste dyr kan puttes i et bur eller avles opp i basseng. Men det finnes noen unntak. Her får du oppskrift på en litt annerledes rett.

Publisert Oppdatert
Som etterkommer av en ekte hvalfanger, føler jeg det nærmest som en plikt å bruke hvalkjøtt i hvert fall engang i året. Da jeg gikk på kokkeskole i Sandefjord, kjørte jeg daglig forbi hvalfangstmonumentet som troner midt i byen der. Monumentet viser en båt med mannskap i vill jakt på hvalen, og selv om det hele virker nokså bestialsk, har det alltid vært noe veldig fascinerende ved hvalfangere. Nesten som jegere i vann.

Jeg tror folk flest har et ambivalent forhold til denne mektige skapningen. Er det en fisk eller er det kjøtt - og hva smaker det egentlig, en blanding? Er vi nordmenn så barbariske som mange vil ha det til, fordi vi fortsatt fanger og fortsatt spiser hval?

Nesten husdyr

Historier som Moby Dick og Free Willy har bidratt til at mange føler sympati med de svømmende kolossene. De er nærmest blitt som husdyr, og husdyr er det ingen som har lyst til å spise. Én ting kan vi i hvert fall alle enes om: Overbeskatning av en art er ikke bra. Derfor er det betryggende at vitenskaplige fora følger nøye med på hvalbestanden og fastsetter hvor stor den bør være.

Her i Norge har vi spist hval i over tusen år. Hvalkjøtt var lett tilgjengelig, og store kjøttstykker var praktiske å håndtere, samtidig som de mettet mange munner. Selve kjøttet har en lang holdbarhet i forhold til andre svømmende dyr i havet. Mens fisk gjerne lukter surt etter noen dager, vil det være fordelaktig å modne hvalkjøttet en stund før det brukes. Akkurat som med storfekjøtt som henger og mørner.

Hvalen er så vill og vakker, og dessuten norskere enn det meste. Derfor håper jeg vi får dra nytte av den i mange år fremover. I dag eksporterer vi mye hval til japanerne, og de behandler dette kjøttet som om det var det reneste gull. Ikke overraskende serverer de den rå.

Totalt finnes det 35 arter i hvalfamilien, men vågehvalen er den eneste det drives fangst på. Det finnes flere grunner enn bare matbehov til at vi bør holde liv i tradisjonen: Ny forskning indikerer at oljene i kjøtt og spekk også inneholder bestanddeler som virker beskyttende mot blant annet hjerte- og karsykdommer.

Ukens rett er inspirert av en fransk tilberedningsmetode som kalles bourginonne, gjerne brukt på oksekjøtt. I tillegg er det bacon og småløk i oppskriften - og selvsagt vin fra Burgund.

Hval "Bourginonne"

Ingredienser:

4-600 g hvalkjøtt, kuttet i terninger
24 småløk
24 små sjampinjonghatter
24 biter eller terninger av god bacon
salt og pepper
1 fedd hvitløk, knust
2 ss smør
1 kvist timian
--

Rødvinsaus:
1 liter god okse- eller kalvekraft
2 ss rødvinseddik
1 ss sukker
1/3 flaske rød burgunder
2 ss smør
---

God potetemos
sennep

Framgangsmåte:

Start med sausen: Smelt sukkeret til det er gyllent, ha på eddik og vin, kok inn til det er 1 dl igjen, ha så på kraften og kok det hele inn til det er 2 dl igjen. Rør inn smøret før servering. Smakes eventuelt til med salt og pepper.

På trespyd/grillspyd tre på biter av hval, kokt løk, bacon og sopp, beregn 3-4 spyd per person. Krydre med salt og pepper, stekes i en panne i smøret, ha i det knuste hvitløksfeddet og timian i panna.

Anretning: Legg noen striper med potetmos på tallerkenen, legg et spyd på hver, napér eller legg litt av rødvinsausen over spydene med en skje, resten serveres ved siden av. Pynt eventuelt med frisk timian og persille. i_186597

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen