Løsere tider

Nå er det ikke lenger så strengt. Minimalismen som vi kjenner den er historie. Til og med Ikea kaster seg på bølgen, og innbyr til mix og match med stiler, trender og farger.

Publisert Oppdatert
Og vips, så var det visst ikke lenger så stilig å kjøre stilrent. I stedet skal du vise hvem du egentlig er med hjemmet ditt. "Ta tilbake din personlige stil" er for eksempel et av slagordene Ikea kjører på med i høst. I sin årlige katalog oppfordres vi til å glemme alt vi har lært om hva som måtte være moderne for tiden - og heller tenke fritt selv.

- Vi leker oss mer enn før, vi mikser og blander på tvers av tidligere skillegrenser, sier Camilla Gjerset, trendansvarlig på Ikea.

Dette gjenspeiler seg også i høstens katalog, som viser langt mer ekstravagante tendenser enn vi er vant med fra Ikea-hold.

- Det stemmer. Vi tillater oss mye mer, med tanke på kraftige farger og mønstre, og vi drar på med prismer, lysekroner og krom.

Snytt kundene

- Tiden med tvangstrøyer er over, erklærer Per Filip Sommerstedt i den toneangivende møbelforretningen Robert Tandberg AS.

Møbelhandleren har sett seg lei på at bransjen - hans egen butikk inkludert - gjennom mange år har snytt kundene sine for den gode opplevelsen med å bo i samsvar med sin egen personlighet. Den erkjennelsen har han tatt innover seg, og er nå opptatt av å vise frem mer varierte uttrykk.

- Vi som bransje må slutte å selge sjablonger. I stedet må vi våge å fortelle kundene våre at for eksempel en antikvitet eller en gammel arvet ting man er glad i, også kan være en del av den gode smak. Et hjem kan bli vakkert selv om ikke alt er i samme stilart, understreker Sommerstedt.

Friheten er mye større nå. Vi er på vei bort fra den minimalistiske strengheten, erklærer Sommerstedt.

Ville tilstander

Da minimalismen kom for omtrent ti år siden, følte mange at det var et stort behov for den. Den ryddet opp. Sørget for rene linjer og rene materialer - og førte oss på en måte tilbake til de skandinaviske røttene våre. Men ser man rundt seg for tiden, vil man se at sentrale møbeldesignere fra hele Europa ser ut til mene at nok snart er nok. Har det rett og slett blitt litt for strengt, litt for rent, litt for ryddig?

- Både ja og nei. Det er fortsatt strenge linjer som gjelder. Men i det siste har møbelhusene begynt å leke seg mye mer med formspråket. Og det er jo morsomt, sier Kjersti Edvartsen, redaktør i magasinet Bo Bedre.

Denne tendensen gir seg for eksempel utslag i at man nå tillater seg mønstre og friere fargebruk på møbler og tekstiler igjen, men også ved barokke elementer, uortodoks pynt og uventet materialbruk.

- Nå skjer det så mye lekne og sprelske ting i interiørverdenen at til og med motehusene har begynt å hente inspirasjon derfra. Det er ganske vilt, mener Bo Bedre-redaktøren.

Ikke legoklosser

Tingene vi vil se mer til i fremtiden, kanskje til og med i vårt eget hjem, har ofte hentet inspirasjon fra en fjern og disig urtid, da det i hvert fall gikk vilt for seg. Selv om utgangspunktet gjerne er relativt stram minimalisme, setter man nå til frodig ornamentikk av ulike slag, gjerne elementer fra middelalderen som snøring, pels og til og med brynjer, sier Per Filip Sommerstedt, som er svært begeistret for den lekende utviklingen.

Det er også Bo Bedre-redaktør Kjersti Edvartsen. Men ifølge henne - og kanskje også ifølge sunt folkevett - bør ikke ting bli for lekent. Da blir resultatet gjerne skrikende.

- Da blir det fort litt "bling-bling", for å si det med hip hop-språk. Men tillater man seg ett sprelsk møbel eller et annet uortodokst element i et ellers ordnet rom, blir det som et smykke. Det åpner på en måte rommet og gjør det mer livlig og personlig, sier Kjersti Edvartsen.

Møbelhandler Sommerstedt kunne ikke vært mer enig, og oppsummerer det hele slik:

- Før tenkte man at å innrede et hjem var som å bygge med legoklosser. Men mange av kundene våre kjøper ikke lenger hele pakker, de inkorporerer elementer. Alt trenger ikke å være kaffe latte og stål. Da forsvinner sjelen i hjemmet.

FOTO: Silje Eide

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen