Levende streker

Vi er ti år på "overtid", men fortsatt er det noen som lager flotte tegnefilmer på den gamle, gode måten, helt uten bruk av avansert dataanimasjon.

Publisert Oppdatert
"Toy Story" (1996) markerte en av de største revolusjonene i filmmediets historie. Folk satt med hakeslepp i kinosalen og så for første gang en helaftens film der samtlige bilder var skapt digitalt. Siden er dataanimasjon blitt normen. Særlig i Hollywood. Men det finnes dem som trosser utviklingen, og møysommelig framstiller tegnefilmer på gamlemåten. Michel Ocelots kinoaktuelle "Kirikou og villdyrene" er et strålende eksempel.

- I kjølvannet av "Toy Story" var det mange som fryktet at tegnefilm og andre tradisjonelle animasjonsteknikker ville dø ut, at dataanimasjon kom til å overta fullstendig, forklarer Gunnar Strøm, førsteamanuensis i film og fjernsyn ved Høgskulen i Volda.

Nostalgi

Allerede før "Toy Story" ble laget, begynte dommedagsprofetiene å komme. Datateknologien var blitt mer og mer raffinert, og mange var usikre på hva dette ville bety for de håndtegnede filmene. Men de dystre spådommene har ikke helt slått til. Vi er rett og slett for glade i tegnefilmen til at den kommer til å forsvinne, tror Gunnar Strøm.

- Det ligger en nostalgi i tegnefilmmediet. Folk husker barndommens Disney-filmer og bærer dem med seg i hjertene sine. Vakre og godt fortalte tegnefilmer vil alltid appellere til mange - og bli publikumssuksesser.

Tegnefilm på kino var i årevis nærmest ensbetydende med Disney. Hvem glemmer vel opplevelser som Lady og Landstrykeren, Jungelboken, Den lille Havfruen eller Løvenes Konge? De siste årene har imidlertid flere av animasjonsfilmene med suksess i Norge blitt laget helt andre steder enn hos gigantprodusenten.

- Det er mulig at Disneys overgang til å først og fremst konsentrere seg om dataanimasjon, har åpnet opp for andre tegnefilmer. Samtidig er nettopp Disney en årsak til at mange har sett en del japansk tegnefilm på kino i det siste. Gjennom Ghibli-studioet sitt står de bak mange av de mest populære japanske produksjonene, påpeker Strøm, og tenker blant annet på Hayao Miyazakis flotte filmer.

En av disse, "Chihiro og heksene", vant for øvrig Oscar for beste animasjonsfilm i 2002. Den ble sett av 23 millioner japanere, og spilte inn flere yen enn "Titanic"!
Ved siden av Miyazakis filmer er det særlig Michel Ocelots fantastiske historier om den lille afrikanske gutten Kirikou, som har bergtatt publikum - i hvert fall i Europa.

- Ocelots filmer har et veldig europeisk uttrykk. Derfor sliter han med det amerikanske markedet. Han får fantastiske kritikker her - og mye negativ omtale i USA, blant annet fordi han skildrer nakne mennesker på tegnefilm, forteller Gunnar Strøm. Likevel: Ingen av de filmene som ble plukket ut til å konkurrere om Oscar for beste animasjonsfilm i fjor, var datanimerte filmer. Tegnefilmen ser altså ut til å ha gode framtidsutsikter, og ifølge Gunnar Strøm skyldes det faktisk utviklingen av datateknologi: - Data er blitt et utrolig viktig redskap, også for tegnefilmskapere. Det er på grunn av denne utviklingen at tegnefilmer kan se så bra ut i dag som de heldigvis gjør.



Artikkelen er skrevet av Ellen Margrete Ceeberg for APB.
i_179487

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen