«Jeg føler meg levende, fri, i ett med naturen»

KOMMENTAR:

Jeg er omringet, på alle kanter. Følelsen er overveldende. Jeg lukker øynene et øyeblikk og trekker frisk luft langt ned i lungene, før jeg puster tungt ut igjen. Jeg åpner øyene og ser på alle de som omringer meg. Smiler. Det føles trygt og godt. Jeg føler meg avslappet selv om jeg er sliten.

Åpent landskap

Vinden stryker meg lett i ansiktet i det jeg kommer ut av den tette skogen. Landskapet rundt meg er åpent nå. Jeg føler meg fri. Ikke en stressfølelse igjen i kroppen, bare blodet som pumpes hurtig gjennom de tynne årene, og pulsen som banker. Taktvis. Hurtig.

Føttene beveger seg raskere nå. Toppen er ikke langt unna.

Kroppen føles lett når den ser hvordan målet nærmer seg. Vinden stryker hardere nå som jeg er kommet høyere opp. Håret piskes mot både kinn og nakke. Jeg flyr oppover, helt til jeg er oppe og kroppen kaster seg ned på en stein, hiver etter puster og jeg kjenner hvordan mestringsfølelsen brer seg.

Jeg lar blikket vandre og suger inn alle inntrykkene. Det blå havet som glitrer i det fjerne, skogene, husene som er små som lego fra denne høyden. Det føles som om jeg svever i en sirkel av bølger, dufter, fuglekvitter og vindsus. Jeg føler meg levende, fri, i ett med naturen.

Jeg kaster et siste blikk utover verden som er der nede i det jeg reiser meg for å gå ned igjen. Jeg er fylt med ny energi og glede, føler håpet om at jeg kommer ned igjen til en ny og bedre verden.

Del av noe stort

En verden i fred, en verden i samspill med naturen. En verden hvor alle mennesker kan leve i harmoni med hverandre, og i et fellesskap, som mennesker i en del av en større verden. Jeg ser og føler det der oppe, håpet om at vi en dag har tatt inn over oss hvilken ære det er å være en liten del av en verden som er større enn oss.

For da, og bare da, vil vi ta skikkelig vare på den ene planeten vi har. Og på hverandre.

Denne saken ble første gang publisert 19/09 2017.