Klementin eller mandarin..?
Mandarinen forsvant fra norske fruktdisker for tjue år siden. Likevel tror annenhver nordmann at de spiser mandarin, viser en ny undersøkelse.
På spørsmål om hva den lille oransje sitrusfrukten heter, svarer bare 38 prosent riktig, nemlig klementin. 32 prosent tror den heter mandarin, mens 22 prosent svarer at det finnes både klementiner og mandariner.
Det viser en undersøkelse Synovate MMI har gjort for Bama.
- Vi kan bare slå fast at forvirringen er total. Derfor minner vi nok en gang om at mandarin ikke har vært i handelen på tjue år, annet enn i hermetisk utgave. Det du kjøper ferskt er klementin, sier Informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.
Bama har lenge registrert at mandarin-navnet henger igjen, og ønsket å kartlegge forvirringen.
- At det er så mange som tar feil, er likevel overraskende. Det sier mye om at høytidstradisjonene er sterke her i landet, særlig når det er jul, sier Linnert.
Feilopplyste unge
- Vi ser for eksempel at mange journalister bruker klementin og mandarin om hverandre. Undersøkelsen viser at også mange foreldre gjør det, og det påvirker selvfølgelig, sier Linnert.
Menn i alderen 15-24 år tar mest feil. Hele åtte av ti tror at det fremdeles finnes mandariner, mens sju av ti kvinner i samme aldersgruppe tror det samme.
- Det er ganske underlig at det er de yngste som tar mest feil. De har jo aldri har spist en mandarin, sier Linnert.
Bama tar noe av ansvaret.
- For oss har det vært viktigere å snakke om kvalitet og smak enn å presisere hva frukten ikke heter. Men her ser vi at vi har en oppgave å gjøre, sier Linnert.
Kjønnsforskjeller
Klementinkunnskapen er bedre hos kvinner enn menn. Forskjellen er mest merkbar i aldersgruppen 25-39 år, der 50 prosent av kvinnene vet at det heter klementin, mens bare35 prosent av mennene er like sikre.
- Dette forteller noe om hvem som i hovedsak kjøper inn til husholdningen, sier Linnert.
Det er også forskjell på landsdelene. Nesten annenhver østlending vet at det heter klementin, mens bare hver fjerde nordlending er like sikker. Mellom de to befinner trønderne og vestlendingene seg, sistnevnte er ørlite grann sikrere enn førstnevnte.
I gruppen menn over 60 år svarer hver fjerde "vet ikke" på spørsmålet fra Synovate MMI. Mens sju prosent svarer "annet".
FAKTA: KLEMENTIN VS. MANDARIN
¤ Det var munken Clement Rodier som dyrket fram den første klementinen, i Algerie i 1890. Den nye sitrusfrukten var resultatet av at han krysset mandarin med den bitre appelsintypen pomerans.
¤ Klementinen utkonkurrerte etter hvert mandarinen i Norge. Mandarinen har ikke blitt solgt i fersk form i Norge på tjue år.
¤ Klementin er søtere enn mandarin.
¤ Klementin har ikke steiner. Hvis den likevel har, skyldes det feilpollinering fra bienes side. Mandarin har mange steiner.
¤ Klementinene er lettere å skrelle enn mandarinene. Skallet er tykkere og sitter løsere.
¤ I fjor spiste nordmenn 26 000 tonn klementiner, over halvparten av dette spises i november og desember.
Det viser en undersøkelse Synovate MMI har gjort for Bama.
- Vi kan bare slå fast at forvirringen er total. Derfor minner vi nok en gang om at mandarin ikke har vært i handelen på tjue år, annet enn i hermetisk utgave. Det du kjøper ferskt er klementin, sier Informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.
Bama har lenge registrert at mandarin-navnet henger igjen, og ønsket å kartlegge forvirringen.
- At det er så mange som tar feil, er likevel overraskende. Det sier mye om at høytidstradisjonene er sterke her i landet, særlig når det er jul, sier Linnert.
Feilopplyste unge
- Vi ser for eksempel at mange journalister bruker klementin og mandarin om hverandre. Undersøkelsen viser at også mange foreldre gjør det, og det påvirker selvfølgelig, sier Linnert.
Menn i alderen 15-24 år tar mest feil. Hele åtte av ti tror at det fremdeles finnes mandariner, mens sju av ti kvinner i samme aldersgruppe tror det samme.
- Det er ganske underlig at det er de yngste som tar mest feil. De har jo aldri har spist en mandarin, sier Linnert.
Bama tar noe av ansvaret.
- For oss har det vært viktigere å snakke om kvalitet og smak enn å presisere hva frukten ikke heter. Men her ser vi at vi har en oppgave å gjøre, sier Linnert.
Kjønnsforskjeller
Klementinkunnskapen er bedre hos kvinner enn menn. Forskjellen er mest merkbar i aldersgruppen 25-39 år, der 50 prosent av kvinnene vet at det heter klementin, mens bare35 prosent av mennene er like sikre.
- Dette forteller noe om hvem som i hovedsak kjøper inn til husholdningen, sier Linnert.
Det er også forskjell på landsdelene. Nesten annenhver østlending vet at det heter klementin, mens bare hver fjerde nordlending er like sikker. Mellom de to befinner trønderne og vestlendingene seg, sistnevnte er ørlite grann sikrere enn førstnevnte.
I gruppen menn over 60 år svarer hver fjerde "vet ikke" på spørsmålet fra Synovate MMI. Mens sju prosent svarer "annet".
FAKTA: KLEMENTIN VS. MANDARIN
¤ Det var munken Clement Rodier som dyrket fram den første klementinen, i Algerie i 1890. Den nye sitrusfrukten var resultatet av at han krysset mandarin med den bitre appelsintypen pomerans.
¤ Klementinen utkonkurrerte etter hvert mandarinen i Norge. Mandarinen har ikke blitt solgt i fersk form i Norge på tjue år.
¤ Klementin er søtere enn mandarin.
¤ Klementin har ikke steiner. Hvis den likevel har, skyldes det feilpollinering fra bienes side. Mandarin har mange steiner.
¤ Klementinene er lettere å skrelle enn mandarinene. Skallet er tykkere og sitter løsere.
¤ I fjor spiste nordmenn 26 000 tonn klementiner, over halvparten av dette spises i november og desember.
Denne saken ble første gang publisert 13/12 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.