Kaizers' avkom

Fire av seks medlemmer i Kaizers Orchestra er plateaktuelle med sideprosjekter de neste månedene. Hva skjer med kontrollen på kontinentet?

Publisert Oppdatert
Store deler av den norske platevinteren står i Kaizers-medlemmers tegn. Selv om moderskipet lever i beste velgående og bandet skal i studio til høsten, er hele fire av seks medlemmer plateaktuelle med hver sine sideprosjekter.

I 2004 ga vokalist Janove Ottesen ut soloalbumet "Francis' Lonely Nights", dermed er det etter denne vinteren bare keyboardist Helge Risa som ikke har gitt ut noe på si. Det har resten av bandet forsøkt å gjøre noe med.

- Vi har presset ham i tre år. Vi vil at han skal gi ut en salmeplate på pumpeorgel. Mannen er jo dypt religiøs, og dessuten er pumpeorgel nydelig. Dessverre har ikke presset ført til resultater så langt, forteller Terje Vinterstø Røthing alias Terje Killmaster Kaizer.

Letter på trykket

Gitaristen står selv først i køen av Kaizer-relaterte utgivelser. 29. januar slippes "Eliksir", album nummer to med Rogalands-punkerne Skambankt. Terje skriver låtene, synger og spiller gitar, og opererer i Skambankt-sammenheng under psevdonymet Ted Winters. Debuten solgte 4000 eksemplarer i Norge, men den mer melodiøse oppfølgeren har potensiale til å selge langt mer. Hva så hvis dette går altfor bra? Vil Kaizers Orchestra kunne fortsette som før hvis Skambankt får et stort gjennombrudd?

- Det kommer til å gå bra, det er jeg helt sikker på. Selv når du spiller i et band som er så stort som Kaizers, har du alltid av-perioder. I år, for eksempel, spiller vi ikke én konsert med Kaizers. Det handler egentlig bare om å planlegge, bedyrer Terje Vinterstø Røthing. Han ser ikke noe kryssende interesser overhodet. Snarere tvert imot.

- Jeg tror heller at de ulike sideprosjektene til medlemmene letter trykket innad i Kaizers. Dessuten har jeg erfart at kreativitet avler kreativitet, og at jeg har mer å bidra også i Kaizers etter at jeg begynte med Skambankt.

Spytter ikke inn likt

Nestemann ut er Geir Zahl, den andre gitaristen i Kaizers Orchestra. 19. februar slipper han soloalbumet "Nice For A Change" på Kaizer Records. Tittelen henspiller kanskje på at det skal bli deilig å gjøre noe utenom Kaizers Orchestra til en forandring?

- Vel, først og fremst oppsto tittelen fordi det er en sang på plata som heter det. Men den kan vel bety så mangt. For eksempel er jo personaen min i Kaizers "Hellraiser". Og det er jo ikke særlig nice, antyder Geir Zahl.

Plata befinner seg innenfor en pen og pyntelig amerikana-tradisjon. Selv er "hellraiseren" glad i folk som Springsteen, The Band, Jayhawks og Gram Parsons.

- Albumet er tuftet på arven etter sånne folk, vi snakker om singer/songwriter-amerikana med litt gass. Med andre ord mye el-gitar, ikke så mye kassegitar, forteller Zahl.

At så mange av Kaizer-medlemmene har ulike musikkprosjekter på si, finner han helt naturlig.

- Vi er veldig forskjellige fra hverandre, og vi liker veldig forskjellig musikk. Kaizers Orchestra er dessuten ikke et band der seks mann spytter inn likt. Der er Janove som er hovedkomponisten, han skriver 75 prosent av materialet.

- Det er derfor det tvinger seg frem andre utløp, særlig for meg og Terje, som begge skriver låter, fortsetter Zahl, som forteller at han også fremover ønsker å gi ut soloplater og ha det som en karriere på si.

- Men uansett om solokarrieren går bra eller dårlig, ser jeg lyst på Kaizer-fremtiden. Det er jo også mye derfor jeg gir ut denne soloplata, for å få utløp for mine egne ting og dermed kunne fortsette å trives i Kaizers, sier Geir Zahl.

Går i Kloster

Et stykke ut i februar kommer også trommeslager Rune Solheims sideprosjekt.

- Kloster er et samarbeidsprosjekt mellom Øyvind Kloster og meg selv. Vi er barndomskamerater, og har hatt en del ulike bandprosjekter sammen opp gjennom årene. Plutselig fikk vi lyst til å gjøre noe seriøst, så da gikk vi i gang med litt målrettet arbeid, forteller Rune Solheim.

Som de andre Kaizer-sidesporene er Kloster veldig langt fra moderskipet i uttrykket.

- "Big Fish", som plata heter, befinner seg mellom landskapet til Bowie anno tidlig syttitall og sen Beatles. Musikken er litt avantgardistisk i perioder, mens noe bare er fint uten skarpe kanter.

Rune Solheim synes ikke det er rart at musikken som Kaizers-medlemmene lager på si spriker i alle retninger:

- Det gjør den jo egentlig også innad i bandet. Sammensuriet av stilarter som til sammen utgjør Kaizers er jo nettopp et resultat av at vi har veldig ulike referanser og preferanser.

Jazz i fri dressur

Siste Kaizer-sidesprang står bassist Øyvind Storesund for. Senere i år blir han igjen plateaktuell med Cloroform, men han har også spilt med Cloroform-medlemmet John Erik Kaada i andre sammenhenger, for eksempel på Kaada/Patton-plata, der Patton er identisk med Mike Patton fra Faith No More. I tillegg spiller Øyvind en del samtidsmusikk, han har spilt med det sigøyner-inspirerte bandet Wunderkammer og han bedriver frijazz med Frode Gjerstad-trio, der han også spiller med Paal Nilssen-Love.

Men for tiden er altså det sjangermessig stilforvirrede bandet Cloroform som gjelder.

- Vi holder på i studio akkurat nå, faktisk. Plata skulle egentlig ut allerede i februar, akkurat som alle de andre Kaizer-gutta, men det måtte vi utsette, forteller Øyvind Storesund.

Dermed kommer Cloroform-plata mest sannsynlig ut i mai, men det er godt mulig det ikke skjer før til høsten.

- Vi tar den tiden vi trenger. Det viktigste er å lage en god plate, og det blir det.

Øyvind Storesund setter pris på avbrekkene fra Kaizers Orchestra.

Jeg blir lei av å spille bare en type musikk. I Kaizers er ting mye mer fastlagt, og selv har jeg bakgrunn fra improvisasjonsmusikken. Da sier det seg selv at jeg må få utløp for å boltre meg litt andre steder.

FOTO: Paal Audestad i_255481

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen