Ingen sissy lenger

Siri Wålberg alias Sissy Wish blir litt mindre pysete for hver plate hun gir ut.

Publisert Oppdatert
For tre år siden fikk Sissy Wish Spellemannsprisen for årets kvinnelige artist med debutalbumet "You May Breathe". Kritikerne jublet, terningene gikk veggimellom og det ble skrevet spaltemetere om at her hadde byen mellom fjellene jommen fostret sin egen Kate Bush, eller i det minste en ny Tori Amos. Året etter kom langspilleren "Tuning In", men så ble det stille... inntil nå.

Mandag 5. mars kommer nemlig "Beauties Never Die", et album som vil få anmelderne til å revurdere Bush- og Amos-referansene.

- Denne gang hadde jeg som mål å få vokalen rett ut i trynet på folk, og hele uttrykket er dermed blitt veldig annerledes, konstaterer Siri Wålberg (26).

Hun har dessuten brukt flere instrumenter og lyder enn tidligere, på bekostning av hennes tradisjonelt mer gitarbaserte sound.

- Jeg har også blitt mer selvsikker. Både som person og rent musikalsk, fastslår hun.

Unnslapp jentebølgen

Siden Siri Wålberg tok platefri i fjor, unngikk hun hårfint å bli en del av "Den store norske jentebølgen". Akkurat dét beklager hun ikke.

- Jeg holder bare på med musikk, og det har ingen ting å gjøre med verken jenter eller gutter eller hester eller noe som helst. Det er jommen fort gjort å havne i rare båser i vår tid, sukker Siri. Da hun platedebuterte i 2004, ble hun raskt plassert i den evig voksende bergensbølgen.

Dét kan hun for så vidt leve med. Selv om hun er innflytter fra Oppegård og snakker kav østlandsk.

- Det finnes ikke noe bedre musikkmiljø enn i Bergen. Byen er liten, men den har de beste folka. Det var de som fikk meg opp og gå, fikk meg til å spille gitar og til å satse seriøst på musikk, forklarer hun.

- Platetittelen "Beauties Never Die" er ment som en hyllest til disse menneskene. For det er de som får meg til å jobbe med musikk for full glød!

Spellemann på bordet

Som så mange andre bergensartister har også Sissy Wish vunnet Spellemannpris. Men i motsetning til enkelte andre, har hun ikke donert den som dørhåndtak på rockklubben Garage. I stedet har hun plassert den på TV-bordet hjemme i stua.

- Det er en litt sjenert pris. Den har nemlig fått på seg et par svære plastbriller som kom med et Donald-blad, opplyser Siri, som ikke bare liker å leke med spellemannpriser, men også med ord:

- Særlig likte jeg å leke med engelske ord i oppveksten. Da jeg var 16, plukket jeg opp ordet sissy, og den gang var jeg faktisk en liten pyse. Men jeg ønsket ikke å være det. Derfor syntes jeg Sissy Wish var et veldig passende navn. Jeg var jo en pyse med et ønske om å oppnå noe, forklarer Siri Wålberg.

- Forresten hadde jeg god grunn til å være litt pinglete på den tiden. Storebroren min løp gjerne etter meg med en jaktkniv, bare fordi jeg hørte på Ace Of Base. Han var stor og skummel, og spilte selvfølgelig i band, forteller Siri.

Det hører med til historien at den selvsamme storebroren nå spiller trommer i livebandet til sin lillesøster, som heller ikke lenger er noen pyse med ambisjoner om noe annet.

- Og nå har han heldigvis sluttet å løpe etter meg med kniv. Men så har jo også jeg sluttet å høre på Ace Of Base!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen