I form for funkis
Funkisstilen har fått et folkelig oppsving i Norge, og nå trenger du ikke lenger arkitekt for å oppfylle funkisdrømmen. Nå har nemlig ferdighusprodusentene kastet seg på bølgen.
- Interessen for funkisstilen og elementer av funksjonalismen er helt klart stigende. Bare legg merke til hvordan eiendomsmeglere og selgere betoner funkistilknytning ved salg av eiendom. Det gjorde man ikke på 90-tallet, sier Knut Skoe, leder for Møbelrådet.
- Funkisstilen opplever en renessanse i Norge, bekrefter Erling Dokk Holm, statsviter ved Arkitekthøyskolen i Oslo.
For selv om boligbladene begynte å omsverme funkis igjen mot slutten av 1990-tallet, har det tatt tid for et bredere lag av befolkningen å bli tiltrukket av denne typen boliger.
- Her snakker vi ikke om en blåkopi av 30-tallets funkisstil - snarere om boligløsninger basert på kvalitetene fra denne epoken. Se bare på ferdighus-katalogene, som nå tilbyr hus med klare funksjonalistiske trekk. Vi kommer til å oppleve mer av dette, spår Dokk Holm.
Tradisjon og funkis
En av ferdighus-produsentene som har flere nyfunksjonalistiske hus i porteføljen, er Nordbohus. De har også flere hus som tydelig har hentet inspirasjon i funksjonalismen.
- Interessen for nyfunkis og boligløsninger inspirert av funksjonalismen er helt klart stigende. Det er særlig mennesker med en spesiell interesse for design, som er interessert i funkisstilen, sier Stian R. Moursund i Nordbohus.
Produsenten fikk blant annet boligprodusentene nyskapningspris i 2001 for det nyfunksjonalistiske huset Kuba.
- Volumet på rene funkishus er ikke enormt, men stort nok til at det er interessant for oss. Dessuten ser vi at folk ønsker funksjonalistiske løsninger også i mer tradisjonelle ferdighus, opplyser Moursund.
Innhentet av verden
Interessen for funksjonalisme gjelder ikke bare hus, men også interiør.
- Unge norske møbeldesignere lar seg inspirere både av både av 30-tallsfunkis og 50/60-tallsfunkis, bemerker Skoe.
- Hva er årsaken til den gryende folkelige interessen for funkis?
- Årsaken skyldes flere ting. Et sjikt av befolkningen har fungert som innovatører. Dette er mennesker som har en interesse for design utover det normale. I tillegg har du alle oppussingsprogrammene, interiørbladene og ikke minst Ikea. Smaken er globalisert, og det har påvirket oss nordmenn også, sier Dokk Holm.
- Se bare hva som skjedde på møbelfronten. For ti år siden ville nordmenn flest i motsetning til dansker og svensker nesten bare har lutete og syrebeisete furumøbler. Da jeg spådde at det kom til å endre seg radikalt, lo folk av meg. Men se nå, syrebeisede møbler er helt ut, sier Dokk Holm.
Uten tant og fjas
Statsviteren mener vi nordmenn har trengt tid på å vende oss til funksjonalismens formspråk. Den bryter med mange av konvensjonene innen den tradisjonelle, norske boligstilen med treverk og rutede vinduer. Dokk Holm ser dessuten er økt interesse for arkitektur generelt blant nordmenn. Dette innebærer ikke at alle kommer til å bo i funkishus om 50 år, men at en større del av befolkningen vil velge funksjonalisme enn tidligere.
- Folk har fått øynene opp for kvalitetene ved den funksjonalistisk stilen. Den har helt klare arkitektoniske kvaliteter som store vindusflater med mye lysinnfall. Det er dessuten en praktisk stil, som vektlegger funksjonelle løsninger i stedet for nips og ornamenter, mener Dokk Holm.
Ikke koselig nok
- Snakker vi om en varig interesse for funkis eller bare et blaff?
- Funkisstilen surfer nå på en trendbølge. Helt klart. Bare se hvordan eiendomsmeglere kaster om seg med begrepet funkis i prospektene. Men jeg er sikker på at det ikke bare er et blaff. Funkisstilen vil holde seg som en foretrukket stil hos deler av befolkningen, mener Dokk Holm.
Møbelrådets Knut Skoe tror også at interessen for funkisstilen vil holde seg, men at det først og fremst er en modifisert funkisstil som vil gjøre seg gjeldende i Norge.
- Funkisstilen i sin mest outrerte form, blir nok for rå for nordmenn flest. Da Prognosesentret for en tid tilbake spurte nordmenn om hvordan de opplevde hjemme sine, svarte mange at de hadde det tradisjonelt og koselig, men at de ønsket å ha det moderne og koselig, sier Knut Skoe.
- Den reneste formen for funkis er nok ikke helt forenlig med nordmenns behov for kos, konkluderer han.
Foto: Ivan Tostrup
- Funkisstilen opplever en renessanse i Norge, bekrefter Erling Dokk Holm, statsviter ved Arkitekthøyskolen i Oslo.
For selv om boligbladene begynte å omsverme funkis igjen mot slutten av 1990-tallet, har det tatt tid for et bredere lag av befolkningen å bli tiltrukket av denne typen boliger.
- Her snakker vi ikke om en blåkopi av 30-tallets funkisstil - snarere om boligløsninger basert på kvalitetene fra denne epoken. Se bare på ferdighus-katalogene, som nå tilbyr hus med klare funksjonalistiske trekk. Vi kommer til å oppleve mer av dette, spår Dokk Holm.
Tradisjon og funkis
En av ferdighus-produsentene som har flere nyfunksjonalistiske hus i porteføljen, er Nordbohus. De har også flere hus som tydelig har hentet inspirasjon i funksjonalismen.
- Interessen for nyfunkis og boligløsninger inspirert av funksjonalismen er helt klart stigende. Det er særlig mennesker med en spesiell interesse for design, som er interessert i funkisstilen, sier Stian R. Moursund i Nordbohus.
Produsenten fikk blant annet boligprodusentene nyskapningspris i 2001 for det nyfunksjonalistiske huset Kuba.
- Volumet på rene funkishus er ikke enormt, men stort nok til at det er interessant for oss. Dessuten ser vi at folk ønsker funksjonalistiske løsninger også i mer tradisjonelle ferdighus, opplyser Moursund.
Innhentet av verden
Interessen for funksjonalisme gjelder ikke bare hus, men også interiør.
- Unge norske møbeldesignere lar seg inspirere både av både av 30-tallsfunkis og 50/60-tallsfunkis, bemerker Skoe.
- Hva er årsaken til den gryende folkelige interessen for funkis?
- Årsaken skyldes flere ting. Et sjikt av befolkningen har fungert som innovatører. Dette er mennesker som har en interesse for design utover det normale. I tillegg har du alle oppussingsprogrammene, interiørbladene og ikke minst Ikea. Smaken er globalisert, og det har påvirket oss nordmenn også, sier Dokk Holm.
- Se bare hva som skjedde på møbelfronten. For ti år siden ville nordmenn flest i motsetning til dansker og svensker nesten bare har lutete og syrebeisete furumøbler. Da jeg spådde at det kom til å endre seg radikalt, lo folk av meg. Men se nå, syrebeisede møbler er helt ut, sier Dokk Holm.
Uten tant og fjas
Statsviteren mener vi nordmenn har trengt tid på å vende oss til funksjonalismens formspråk. Den bryter med mange av konvensjonene innen den tradisjonelle, norske boligstilen med treverk og rutede vinduer. Dokk Holm ser dessuten er økt interesse for arkitektur generelt blant nordmenn. Dette innebærer ikke at alle kommer til å bo i funkishus om 50 år, men at en større del av befolkningen vil velge funksjonalisme enn tidligere.
- Folk har fått øynene opp for kvalitetene ved den funksjonalistisk stilen. Den har helt klare arkitektoniske kvaliteter som store vindusflater med mye lysinnfall. Det er dessuten en praktisk stil, som vektlegger funksjonelle løsninger i stedet for nips og ornamenter, mener Dokk Holm.
Ikke koselig nok
- Snakker vi om en varig interesse for funkis eller bare et blaff?
- Funkisstilen surfer nå på en trendbølge. Helt klart. Bare se hvordan eiendomsmeglere kaster om seg med begrepet funkis i prospektene. Men jeg er sikker på at det ikke bare er et blaff. Funkisstilen vil holde seg som en foretrukket stil hos deler av befolkningen, mener Dokk Holm.
Møbelrådets Knut Skoe tror også at interessen for funkisstilen vil holde seg, men at det først og fremst er en modifisert funkisstil som vil gjøre seg gjeldende i Norge.
- Funkisstilen i sin mest outrerte form, blir nok for rå for nordmenn flest. Da Prognosesentret for en tid tilbake spurte nordmenn om hvordan de opplevde hjemme sine, svarte mange at de hadde det tradisjonelt og koselig, men at de ønsket å ha det moderne og koselig, sier Knut Skoe.
- Den reneste formen for funkis er nok ikke helt forenlig med nordmenns behov for kos, konkluderer han.
Foto: Ivan Tostrup