Husvarme på C02
Neste generasjons varmepumper kan snart være på markedet. De bruker den utskjelte klimagassen C02 som drivkraft.
Publisert
Sist oppdatert
- Vi håper varmepumpene kan være på markedet allerede neste år, sier Jørn Stene, forsker og førsteamanuensis ved SINTEF Energiforskning AS. Teknologien ble opprinnelig utviklet ved SINTEF og NTNU.
- Dette er først og fremst systemer for boliger. Men vi vet også at det vil komme systemer for varmtvannsberedning med høyere kapasitet, som passer for større bygninger og boligblokker med felles varmtvannssystem, forteller Stene.
Varmepumper er kjent for at de sparer strøm når de brukes til ulike oppvarmingsformål. Ifølge SINTEF har energiforskere regnet ut at 75 til 90 prosent av boligens totale varmebehov kan dekkes av en varmepumpe. Neste generasjons varmepumper skiller seg fra dagens varmepumper på særlig et vesentlig område: De benytter naturlig karbondioksid - CO2 - som drivkraft, ikke sterke drivhusgasser. En kvart million japanske husstander bruker i dag teknologien til å varme opp sitt tappevann.
To typer
Det finnes to typer innen den nye teknologien. CO2-varmepumper for varmtvannsberedning og CO2-varmepumper for kombinert varmtvannsberedning og romoppvarming.
- Begge systemene benytter uteluft som varmekilde, og kan levere varmt vann opp mot 85 grader uten behov for ettervarming. CO2-varmepumper for varmtvannberedning oppnår høyere energieffektivitet enn konvensjonelle varmepumper, forteller Stene.
Også systemet for kombinert romoppvarming og varmtvannsberedning vil ifølge Stene kunne gi høyere energieffektivitet enn konvensjonelle varmepumper, såfremt varmtvannsbehovet i boligen utgjør 30 prosent eller mer av boligens totale årlige varmebehov. Dette forusetter imidlertid at boligen er utstyrt med et lavtemperatur system for distribusjon av romvarme.
Vil ha pumper
Høye priser på strøm har gjort nordmenn mer interessert i alternative former for oppvarming. I den landsdekkende undersøkelsen "Future Living" som Prognosesentret gjennomførte i fjor høst, svarte 86 prosent at hovedmotivasjonen for energisparende tiltak var hensynet til lommeboka. En klar overvekt svarte at varmepumpe var foretrukket hovedenergikilde dersom de skulle bygge på nytt.
- Ved årets begynnelse var det cirka 180.000 boliger som hadde varmepumpe installert. Vi regner med at ytterligere 50.000 varmepumper vil bli installert i norske boliger i år, sier Bård Baardsen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.
Blant varmepumpene som er tilgjengelige på det norske markedet i dag, er det luft-til-luft-varmepumpene som er mest populære. Ulempen med slike pumper er at de først og fremst kan fungere som tilskudd til annen oppvarming. Pumpene fungerer dårlig ved temperaturer ned mot 15 kuldegrader.
- Man bør absolutt ikke kaste ut panelovnen eller vedovnen, selv om man skaffer en slik varmepumpe, sier Baardsen.
Pumpene avgir også noe støy, og har filtre som må skiftes ut med jevne mellomrom. Filtrene fjerner imidlertid støvpartikler som ellers ville kommet inn i rommet.
En annen ulempe med luft-til-luft er at all varmen blåses ut på ett sted.
- Den mest ideelle formen for varmepumpe, er vann-til-vann. Men det forutsetter at huset har et distribusjonsnett for vannbåren varme, sier Baardsen.
Miljøvennlig
Ifølge leverandøren av varmepumpene som bruker CO2-teknologi, er de særlig egnet for oppvarming av vann.
- Pumpene gir varmt vann med mindre enn en tredel av strømforbruket som går med ved helelektrisk oppvarming av tappevann, forteller Kjell Stenstadvold, administrerende direktør i Shecco Technology.
Shecco er et datterselskap Norsk Hydro ASA og har ansvaret for kommersialiseringen av teknologien bak CO2-varmepumpene.
- En annen soleklar fordel med CO2-teknologien er at den ikke bidrar til global oppvarming eller bryter ned ozonlaget, sier Stenstadvold.
- CO2-en som brukes i varmepumpene er et industrielt avfallsprodukt. Ved å "låne" avfallsproduktet, rense det og oppbevare det, bidrar ikke teknologien til ytterligere belastning på miljøet.
- Dette er først og fremst systemer for boliger. Men vi vet også at det vil komme systemer for varmtvannsberedning med høyere kapasitet, som passer for større bygninger og boligblokker med felles varmtvannssystem, forteller Stene.
Varmepumper er kjent for at de sparer strøm når de brukes til ulike oppvarmingsformål. Ifølge SINTEF har energiforskere regnet ut at 75 til 90 prosent av boligens totale varmebehov kan dekkes av en varmepumpe. Neste generasjons varmepumper skiller seg fra dagens varmepumper på særlig et vesentlig område: De benytter naturlig karbondioksid - CO2 - som drivkraft, ikke sterke drivhusgasser. En kvart million japanske husstander bruker i dag teknologien til å varme opp sitt tappevann.
To typer
Det finnes to typer innen den nye teknologien. CO2-varmepumper for varmtvannsberedning og CO2-varmepumper for kombinert varmtvannsberedning og romoppvarming.
- Begge systemene benytter uteluft som varmekilde, og kan levere varmt vann opp mot 85 grader uten behov for ettervarming. CO2-varmepumper for varmtvannberedning oppnår høyere energieffektivitet enn konvensjonelle varmepumper, forteller Stene.
Også systemet for kombinert romoppvarming og varmtvannsberedning vil ifølge Stene kunne gi høyere energieffektivitet enn konvensjonelle varmepumper, såfremt varmtvannsbehovet i boligen utgjør 30 prosent eller mer av boligens totale årlige varmebehov. Dette forusetter imidlertid at boligen er utstyrt med et lavtemperatur system for distribusjon av romvarme.
Vil ha pumper
Høye priser på strøm har gjort nordmenn mer interessert i alternative former for oppvarming. I den landsdekkende undersøkelsen "Future Living" som Prognosesentret gjennomførte i fjor høst, svarte 86 prosent at hovedmotivasjonen for energisparende tiltak var hensynet til lommeboka. En klar overvekt svarte at varmepumpe var foretrukket hovedenergikilde dersom de skulle bygge på nytt.
- Ved årets begynnelse var det cirka 180.000 boliger som hadde varmepumpe installert. Vi regner med at ytterligere 50.000 varmepumper vil bli installert i norske boliger i år, sier Bård Baardsen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.
Blant varmepumpene som er tilgjengelige på det norske markedet i dag, er det luft-til-luft-varmepumpene som er mest populære. Ulempen med slike pumper er at de først og fremst kan fungere som tilskudd til annen oppvarming. Pumpene fungerer dårlig ved temperaturer ned mot 15 kuldegrader.
- Man bør absolutt ikke kaste ut panelovnen eller vedovnen, selv om man skaffer en slik varmepumpe, sier Baardsen.
Pumpene avgir også noe støy, og har filtre som må skiftes ut med jevne mellomrom. Filtrene fjerner imidlertid støvpartikler som ellers ville kommet inn i rommet.
En annen ulempe med luft-til-luft er at all varmen blåses ut på ett sted.
- Den mest ideelle formen for varmepumpe, er vann-til-vann. Men det forutsetter at huset har et distribusjonsnett for vannbåren varme, sier Baardsen.
Miljøvennlig
Ifølge leverandøren av varmepumpene som bruker CO2-teknologi, er de særlig egnet for oppvarming av vann.
- Pumpene gir varmt vann med mindre enn en tredel av strømforbruket som går med ved helelektrisk oppvarming av tappevann, forteller Kjell Stenstadvold, administrerende direktør i Shecco Technology.
Shecco er et datterselskap Norsk Hydro ASA og har ansvaret for kommersialiseringen av teknologien bak CO2-varmepumpene.
- En annen soleklar fordel med CO2-teknologien er at den ikke bidrar til global oppvarming eller bryter ned ozonlaget, sier Stenstadvold.
- CO2-en som brukes i varmepumpene er et industrielt avfallsprodukt. Ved å "låne" avfallsproduktet, rense det og oppbevare det, bidrar ikke teknologien til ytterligere belastning på miljøet.