Vi vil bli 86

Nordmenn vil gjerne bli eldre enn dagens forventede levealder, viser en fersk undersøkelse. – Livet er ålreit så lenge helsa ikke svikter, sier Odd Børretzen.

Publisert Oppdatert
Forventet levealder har økt raskt de seneste årene: 77,7 år for menn og 82,5 år for kvinner, ifølge de siste tallene (2005) fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

En fersk undersøkelse Visendi har gjennomført for Avisenes Pressebyrå, viser at nordmenn gjerne vil bli eldre enn det som er forventet. Helst vil vi bli 86 år gamle, men det er fortsatt en stund til det er realistisk for de fleste av oss.

- Fortsetter utviklingen som nå, må vi sannsynligvis vente til 2030 før forventet levealder for kvinner er på 86 år og helt til 2060 før menn kan forvente å bli 86 år, forteller Helge Brunborg, forsker ved Statistisk Sentralbyrå.

Livskvalitet

Men selv om vi gjerne vil leve litt lenger, ønsker vi ikke at livet skal vare evig. Ifølge den ferske undersøkelsen mener de færreste det er ideelt med en levealder på over 90 år.

Menn er generelt mer pessimistiske enn kvinner. Der bare fem prosent av det "sterke" kjønn ønsker seg en levealder på 91-95, synes ti prosent av kvinnene at dette er ideelt.

Odd Børretzen har med sine 79 år rukket å bli eldre enn det som er gjennomsnittlig levealder for menn. I november fyller han år igjen, men føler verken at alderen tynger eller at det skal bli tungt å runde 80. Eller 86.

- Alder er underordnet så lenge livet føles verdifullt. Livskvalitet henger mye sammen med evnen til å greie seg selv, og for min del: Å kunne komme seg på sjøen, sier Børretzen på mobiltelefon fra seilbåten sin.

- Men dersom livet ender i en eneste lang, ydmykende pleietrengende gang, blir det nok verre å se at det er spesielt verdifullt, sier Børretzen.

Metusalem-komplottet

Befolkningen blir raskt eldre framover. Særlig etter 2013, da de store etterkrigskullene blir pensjonister. Den store 1946-generasjonen, da hele 71.000 barn barn ble født i Norge, nærmer seg pensjonsalderen. Resultater fra Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon, peker i retning av at morgendagens pleie- og omsorgstjenester vil møte brukere som er mindre beskjedne, stiller større krav og vil bestemme mer selv.

Den tyske journalisten Frank Schirrmacher tar for seg 1946-generasjonen i sin bok "Metusalem-komplottet - På barrikadene mot ungdomshysteriet".

I boken skriver han blant annet: "Babyboom-generasjonen forandret alt de kom over i løpet av livet. Nå opplever vi den siste og største forandringen, at de blir gamle. Den som synes at de var plagsomme som tenåringer og uspiselige som unge voksne, kommer til å bli forundret over dem som eldre. (...). De kommer til å tvinge samfunnet til å befatte seg med helsespørsmål, og de vil tvinge oss til å befatte oss med gerontologi, altså læren om alderdommen og aldringsprosessene, enten vi vil eller ikke. "

Færre yrkesaktive

- Den største utfordringen er likevel ikke at denne generasjonen som pensjonister blir dobbelt så kravstore, men at de blir dobbelt så mange, sier Lars Østby, forsker ved Statistisk Sentralbyrå.

Tall fra SSB viser at folketallet vil vokse fra dagens 4,6 millioner til mellom 4,9 og 7,4 millioner i 2060. Første januar 2006 var det litt over 600.000 personer 67 år og over. Dette tallet vil omtrent fordobles, til mellom 1,1 og 1,6 millioner i 2060.

Antall personer på 80+ vil vokse enda raskere, til mellom det dobbelte og tredobbelte - fra dagens 215.000 til mellom 437.000 og 683.000 i 2060. Antall pensjonister i forhold til den yrkesaktive befolkningen vil øke drastisk.

- Det er mye som taler for at det kan være samfunnsøkonomisk fornuftig med høyere pensjonsalder, for å holde folk lengre yrkesaktive, påpeker Østby.

Den tredje alder

- Med tanke på befolkningsutviklingen er det kanskje gode grunner til å frykte alderdommen?

- Jeg vil være mer bekymret for å bli pleietrengende enn for å bli gammel. Langt fra alle gamle blir pleietrengende. Men å skaffe tilstrekkelig pleie- og omsorgspersonell vil utvilsomt bli en stor utfordring i framtiden, svarer Per Erik Solem, psykolog og forsker ved NOVA.

- Jeg er likevel mer bekymret for om framtidige, individualistiske eldre vil takle å bli pleietrengende, syke og hjelpeløse, enn for om de som blir pleietrengende vil få hjelp, mener Solem.

NOVA-forsker og psykolog Svein Olav Daatland peker på en annen utfordring, den såkalte "tredje alder" fra man pensjoneres (mange allerede før fylte 67 år) til man blir pleietrengende.

- "Den tredje alder" kan bli en lang middelalder for mange. Spørsmålet blir hva man skal bruke den til. Både samfunnet og hver enkelt bør reflektere over hvordan denne tredelen av livet, før den fjerde og pleietrengende delen, skal være, sier Daatland.

- Vi mangler politikk for dette.


Artikkelen er skrevet av Martin Jansen
i_182495

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen