Ung og utslitt

Unge kvinner er overambisiøse og presser seg selv så hardt at de blir syke, sier forfatterne av boken "Diagnose: Dyktig". Lene møtte murveggen to dager før eksamen.

Publisert Oppdatert
Levekårsundersøkelsen om helse gjort av Statistisk Sentralbyrå i 2005 viser at en av ti nordmenn har psykiske vansker. Dette er omtrent samme andel som ved tilsvarende undersøkelser i 1998 og 2002. Det oppsiktsvekkende er at det for både kvinner og menn har vært en nedgang andel psykisk syke i de fleste aldersgrupper, men for unge kvinner har tallet økt.

Jennie Sjögren og Tinni Ernsjöö Rappe jobbet journalister i Svenska Dagbladet, og etter et voldsomt ambisjonspress, mest fra dem selv, møtte de veggen.

- Jeg opplevde at jeg var psykisk syk. Det var nok en depresjon jeg hadde. Jeg ville ikke gjøre noe som helst, jeg bare gråt. Det har tatt meg flere år å få lyst til å gjøre ting igjen. Jeg ble oppfordret til å gå på kaffebar og lese en bok, gå og svømme - slike lystbetonte ting som ikke krever noe særlig. Jeg hadde ikke det spor lyst, jeg orket ikke en gang å lese et ukeblad, forteller Tinni til bladet Psykisk Helse.

Lene kjenner seg godt igjen i det Tinni sier. Hun opplevde å møte den berømte veggen rett før eksamen på et høyere studie.

- Jeg har alltid vært opptatt av at jeg skal gjøre det bra, og det på alle fronter. Jeg ville være den perfekte kjæreste, den perfekte student og den perfekte venninne. Da eksamen nærmet seg og jeg ikke følte jeg hadde kontroll nok på pensum begynte jeg å presse meg enda hardere, det var rett og slett ikke et alternativ å ikke gjøre det bra, forteller hun.

Den berømte veggen

To dager før eksamen smalt det.

- Jeg var så sliten at jeg bare begynte å gråte uten å klare å stoppe. Jeg hadde knapt sovet nettene før, og jeg tror jeg pugget pensum i søvne. Jeg ble fysisk dårlig av å tenke på den nært forestående eksamenen, og det at jeg ikke hadde tid til å ta vare på de andre delene av livet mitt gjorde saken bare enda verre. Ikke bare mislyktes jeg på skolen, men jeg klarte ikke engang å være tilstede for kjæresten min, sier Lene.

Kjæresten hennes forstod heldigvis hva som var i ferd med å skje. Han hadde tidligere advart Lene mot å kjøre seg selv for hardt, men uten resultat.

- Han tok meg med til legen min, som sykemeldte meg tvert med forbud om å tenke mer på forelesningsnotater og bøker. Tanken på at eksamen skulle foregå uten meg var helt umulig, og jeg var enda mer nedkjørt enn før jeg gikk til legen, forteller hun.

Lene kom seg gjennom de neste dagene, men følte seg voldsomt utilpass ved tanken på at hun ikke lenger hadde kontroll over sitt eget liv.

- Noen snakket om at jeg var utbrent, men legens ordre om å slappe av fungerte ikke, fordi jeg samtidig med å være sliten var så opptatt av å holde fasaden. Jeg ville ikke innrømme for verken meg selv eller resten av verden at jeg var sliten, forteller Lene.

Ikke syk, bare sliten

Forfatterne av «Diagnose: Dyktig» mener at jenter som Lene ofte slett ikke lider av utbrenthet, men at de rett og slett sliter seg ut, og at smellen på et eller annet tidspunkt vil komme, uavhengig av yrke og livssituasjon.

- Dette handler ikke om utbrenthet. Dette handler om et ekstremt press på dagens unge kvinner om å være vellykkede og perfekte, sier Jennie Sjögren til Psykisk Helse.

Lene nektet fortsatt å innrømme at det var noe galt, til tross for at livet hennes hadde endret seg radikalt. Døgnrytmen hennes var snudd helt på hodet, hun sov i intervaller, mistet matlysten, og begynte å gråte bare hun tenkte på alt hun ikke fikk gjort.

- Jeg nektet kategorisk for at jeg var syk. Jeg var bare litt sliten, og jeg trengte bare litt mer søvn i en liten periode, så skulle nok dette gå seg til fint, forteller Lene at hun tenkte.

Da hun ikke hadde blitt bedre etter to-tre uker, heller tvert i mot, tok kjæresten henne med henne til legen på nytt, og krevde at hun skulle få mer hjelp.

- Jeg var sur, skuffet og såret over at han tok overtaket på meg, og jeg så på det som et voldsomt tillitsbrudd og et overtramp at han dro meg med til legen selv om jeg sa jeg ikke hadde behov for det.

Ville ikke til psykolog

Heldigvis så legen det samme som kjæresten. Legen mente hun kunne hatt nytte av å snakke med en psykolog, noe Lene var sterkt uenig i.

- For meg var psykologer noe helt "sinnsyke" mennesker gikk til, og jeg var jo ikke sinnsyk, bare sliten. Heldigvis klarte kjæresten min å overtale meg til å i alle fall møte psykologen, som viste seg å være en alle tiders dame som klarte å få meg til å slappe litt av.

Sakte, men sikkert kom Lene seg ovenpå igjen. Først når hun innrømte for seg selv at hun hadde et problem forstod hun hva hun måtte gjøre for å føle seg bedre.

Etter to måneder klarte endelig Lene å se lys i tunnelen.

- Jeg sliter fortsatt med tanken på å la ting "flyte", jeg vil helst at alt skal være perfekt. Men i motsetning til før så klarer jeg å gi litt faen nå, avslutter Lene.

Kvinnen på bildet har ingenting med personene i artikkelen å gjøre.

i_198514

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen