Trimguruen i Mosambik

Kari Jaquesson er mest kjent for sine iherdige forsøk på å holde nordmenn i form, men den driftige damen står på flere ben. Nå har hun nettopp kommet hjem fra en uke i Mosambik i samarbeid med FN-organisasjonen UNFPA. - Mosambikerne er ikke så ulike oss, sier hun. Les intervjuet og se bildene!

Publisert Oppdatert
Tenk deg en gjennomsnittsalder på rett over 40 år. Tenk deg at du sannsynligvis ikke får hjelp av fagpersonell når du skal føde. Tenk deg at du ikke har noen mulighet for å skaffe deg eller barna dine utdannelse, og at du må regne med å oppleve vold i hjemmet. Slik er det for de fleste av Mosambiks kvinner. Allikevel går de med rak rygg og hevet hode, og de har klare forventninger og mål for hva fremtiden skal bringe.

Da Kari Jaquesson for 6 år siden ble spurt om å bli UNFPA-ambassadør svarte hun ja umiddelbart. Nå har hun nettopp kommet hjem fra en ukes reise i den afrikanske republikken, og hun vil gjerne gi de kvinnene, mennene og barna hun møtte en stemme.

- Så godt som alle kvinnene jeg møtte har opplevd vold i familien, og de er opplært til å tåle og bli misbrukt. Allikevel går de med hevet hode, og man kan faktisk ikke se på de at de har det tøft og vanskelig. Jeg hørte en historie om en imam som hjalp en ikke-muslimsk kvinne ut av hjemmet fordi hun trolig ikke ville overlevd ellers. Det alle spurte seg om var hva denne kvinnen hadde gjort galt. Det er helt tydelig at det trengs en holdningsendring slik at kvinner blir behandlet med den respekten de fortjener, sier Kari.

For få jordmødre, leger og sykepleiere

UNFPA er en avdeling i FN som jobber for å bedre rettighetene til kvinner, menn og barn i hele verden. En stor del av arbeidet til UNFPA dreier seg om familieplanlegging og seksualopplysning, og det viser seg at det å sørge for at kvinner har en god helse fører til økt velstand og lønnsomhet for hele samfunnet.

- Mosambiks kvinner føder 1 million barn årlig, men det finnes bare 2400 jordmødre til å ta i mot barna. Man kan jo selv tenke seg til hvordan det må være å ligge i en hytte på fjerde døgnet med veer, uten å få medisinsk hjelp og veiledning. Hele en av fjorten kvinner i Mosambik dør under fødselen, og ett av ti spedbarn dør rett etter de er født. Jeg vet selv hvordan det er å oppleve en vanskelig fødsel, og hadde jeg bodd i Mosambik hadde jeg dødd selv da jeg fødte mitt andre barn, sier Kari, og forteller om en lang og tung fødsel som til slutt endte med keisersnitt.

Når man tenker på Afrika tenker man ofte på hele kontinentet som ett og samme land. Sannheten er at det finnes store variasjoner fra land til land, akkurat som i Europa. Mosambik er et land i positiv vekst, og det største problemet er manglende infrastruktur.

- Jeg besøkte et sykehus der det kun fantes en eneste lege som hadde ansvaret for alle pasientene, både barn, HIV/AIDS-rammede og et sekstitalls allmennpasienter hver eneste dag. Det sier seg selv at dette er et regnestykke som ikke kan gå opp uansett hvordan man vrir og vender på det. Å øke antallet jordmødre er også et viktig poeng, så dødeligheten blant fødende og spedbarn kan synke. Samfunnet kan ikke fungere hvis mennesker ikke har god helse. HIV/AIDS-epidemien er et av de beste- eller verste eksemplene. Sykdommen tar livet av store deler av den arbeidsdyktige delen av befolkningen, og barn og eldre kan ikke drive samfunnet alene, forteller Kari.

Kunnskap er makt

44 % av befolkningen i Mosambik er under 15 år, og kvinnene føder i snitt 5,5 barn hver. Kari er overbevist om at økt kunnskap og tilgjengelighet i forhold til prevensjon hadde bidratt til at kvinnene i Mosambik fikk et bedre liv.

- Jo flere barn en kvinne får, jo mindre sannsynlig er det at alle får en utdannelse. Hvis familier ikke selv får bestemme hvor mange barn de vil ha og når, er det vanskelig å sikre barna utdanning og god helse. Hvis man spør en mor i Mosambik om hva hun ønsker seg mest av alt, vil hun sannsynligvis svare at barna skal få gå på skole, sier Kari.

Bare 20 % av kvinner mellom 15 og 24 i Mosambik har tilstrekkelig kunnskap om HIV. Mange foreninger og organisasjoner jobber med å øke kunnskapsnivået, og grupperinger av ungdomsaktivister støttet av UNFPA jobber over nesten hele landet for å spre informasjon og kunnskap.

- Mosambikerne vet hva de ønsker seg av fremtiden. Kvinnene ønsker seg utdanning, et samliv uten å bli banket opp, å bli mødre, men ikke dø av det, og å være økonomisk uavhengige, forteller Kari.

- Fordelen ved at bistand kanaliseres gjennom UNFPA er at FN's kjerneverdier som menneskerettigheter, likestilling, trygghet for alle og Milleniumsmålene promoteres i alt arbeidet, fortsetter hun.

Jobber for likestilling - også i Norge

Ved siden av å være goodwillambassadør for UNFPA er Kari brennende engasjert i likestillingsspørsmål, spesielt retten til selvbestemt abort, og hun mener vi selv i Norge har et stykke igjen å gå før vi kan si at en kvinne har full kontroll over sin egen kropp.

- Selv om vi i dag har selvbestemt abort i Norge er denne retten så utrolig skjør! Vi trenger ikke å se lenger enn til Irland, der er selvbestemt abort er forbudt. Kvinner blir tvunget til å føde i de fleste land i verden, og flere hundre tusen kvinner dør hvert år på grunn av utrygge, illegale aborter. UNFPA promoterer ikke abort, men vet at ved bred informasjon og tilgjengelighet til prevensjon vil antallet aborter gå ned. Å ta abort er ingen enkel løsning, selv om mange abortmotstandere ynder å fremstille det som "lettvint prevensjon". Jeg kunne ønske at de som hadde gått gjennom en abort turte å fortelle om det. Jeg har selv tatt abort som ung, og jeg har ikke angret et sekund! Norge har også mye å gjøre i forhold til endring av holdninger, fortsetter hun.

- En annen ting som opptar meg mye i forhold til jenter og jenters seksualitet er den stadige fokuseringen på sex. Jenter helt ned i 14-årsalderen kler seg som om de har kommet rett ut av en erotisk kabaret! Her er artistene store syndere; hvorfor kan ikke Beyonce bare synge sangen sin uten å vrikke seg rundt i sexy undertøy? Jenter vet snart ikke hva de selv liker, de bruker all energien på å leve opp til menns seksuelle fantasier når de heller burde spurt seg selv: "Hva gjør MEG kåt?", sier Kari engasjert.

Men tilbake til Mosambik. Kari forteller at det i Mosambik faktisk finnes mange kvinnelige ledere, over 30% av parlamentet består av kvinner, men på grasrota har kvinner har lite de skulle ha sagt. Mye skal endres før landet er der det bør være i forhold til kvinners rettigheter og muligheter.

- Allikevel ser det lysere ut enn på lenge, og landet er inne i en positiv utvikling. Andelen fattige har gått ned, og jeg har sett mange gode eksempler på at det hjelper å engasjere seg. Man trenger ikke nødvendigvis gjøre store ting for å vise at man bryr seg, avslutter hun.

i_223086 i_223118 i_223117

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen