Sesars skjebne

Norges nye TV-kjendis Sesar skal bli førerhund når han blir stor. Men først må han forlate familien sin – for alltid.

Publisert Oppdatert
Du har sikkert sett ham på TV i det siste. Sesar er den lille søte valpen som ler både sist og best mellom de ordinære programpostene på TV2 i TV-kampanjen fra Blindeforbundet.

Labrador-retrieveren har imidlertid en stor og viktig oppgave foran seg. Når han blir stor skal han ikke leve et uforpliktende hundeliv i sus og dus, pendlende mellom flyvende pinner og ventende kjøttbein.

Sesar har et langt yrkesliv foran seg. Han skal bli førerhund.

Gruer seg

Men før Sesar kommer så langt, skal han skilles fra familien han bor hos. Og familien skal skilles fra ham.

- Det blir skrekkelig, vi gruer oss veldig, sier Lene Sørland. Hun og ektemannen Henning er fôrverter for den nå snart fem måneder gamle Sesar, og for den ni måneder eldre labradoren Colin.

De så en annonse i avisa der Førerhundskolen søkte etter fôrverter, og bestemte seg for å søke.

- Motivasjonen var todelt. Vi ville forsøke oss som "hundeeiere", samtidig som vi kunne gjøre en god gjerning, forteller Lene Sørland.

Etter å ha blitt godkjente som fôrverter, fikk de ansvaret for Colin. Men da de var på en fôrvertsamling på Førerhundskolen, hoppet en blond liten valp opp i veska til Lene. Og ble der.

- Sesar adopterte oss, ikke omvendt. Det var aldri planen å bli fôrvert for to stykker, men det fungerer helt fint.

Håper på stryk

Etter omtrent halvannet år hos vertsfamilien, er det tid for sannhetens øyeblikk. Da skal førerhundkandidatene tilbake til Førerhundskolen for å gå gjennom en større test. Nå skal det avgjøres om de egner seg som førerhunder.

- Rundt femti prosent av hundene stryker på testen. Vi stiller veldig høye krav, det er tross alt ikke småting de skal prestere senere, sier administrerende leder ved Førerhundskolen, Haakon Lorentzen.

Det hender at Lene Sørland spøker med at hun håper at Colin og Sesar skal dumme seg grundig ut på testen. Hunder som stryker, kan nemlig kjøpes av vertsfamiliene.

- På den annen side er spesielt labradorer glade i å få oppgaver, og jeg vet de vil få et supert hundeliv som førerhunder. Dessuten gjør de en viktig samfunnsoppgave, poengterer Lene Sørland.

- Det er ingen hemmelighet at mange fôrverter etter hvert begynner å håpe at hunden skal stryke. Det er bare menneskelig, det. Samtidig er det mange som er fôrverter flere ganger, som innser at de gjør en så viktig jobb at de frivillig utsetter seg for flere slike atskillelser, påpeker Haakon Lorentzen.

Betaler selv

Det er ingen økonomisk kompensasjon for å være fôrvert, familiene betaler alt selv, bortsett fra veterinærutgifter. Så består heller ikke jobben som fôrvert av å trene opp hundene, det tar Førerhundskolen seg av senere. Det dreier seg mer om å gi hundene en god start.

- Vi følger enkelte oppdragelsesregler fra Førerhundskolen, blant annet at de ikke får lov til å gå bort til fremmede. Men det viktigste er at vi hjelper dem til å bli trygge hunder, forteller Lene Sørland.

- Det blir litt som å oppdra barn: Vi gir dem masse oppmerksomhet og kjærlighet, og prøver å være så konsekvente som mulig i oppdragelsen.

Forløsende øyeblikk

Men hva hvis vertsfamilien blir så knyttet til valpen at de ikke orker tanken på å skille seg fra den?

- Det må de bare. Hvis hunden passerer testen, blir den førerhund. Da hjelper det ikke om vi så får et bud på en halv million. Vi har heller ikke noe valg. Førerhundskolen har en klar avtale med Rikstrygdeverket som vi må forholde oss til, sier Haakon Lorentzen.

Etter at førerhunden og dens nye eier har trent sammen noen uker og blitt trygge på hverandre, arrangeres det en fôrvertsamling. Der kan fôrfamiliene få ta avskjed med hundene sine, samtidig som de får muligheten til å møte brukeren og se hunden i full aktivitet sammen med den blinde eller svaksynte.

- Ofte er dette det forløsende øyeblikket for fôrfamilien. I løpet av dette møtet får de selv se hvilken viktig oppgave hunden har i sitt nye liv, dermed blir det lettere for dem å slippe hunden mentalt, sier Haakon Lorentzen.

- Vi koser oss med dem så lenge vi har dem, og er innstilte på at de blir godkjente førerhunder til slutt. Men det blir veldig trist, og vi kommer til å savne dem masse. tror Lene Sørland, som ikke vil spekulere i om hun vil bli fôrvert igjen, etter å ha gitt slipp på Sesar og Colin:

- Det er en spennende og positiv oppgave å være fôrvert. Men før vi bestemmer oss for noe, har vi et par tøffe atskillelser vi skal gjennom.

i_228443

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen