Rolig, nå

Drømmer du om indre ro etter en hektisk juletid? Meditasjon kan være tingen, og som bonus får du en rekke helsemessige effekter.

Publisert Oppdatert
Blodtrykket går ned. Evnen til å takle stress forbedres. Du sover bedre. Dette er bare noen av meditasjonens effekter som lege og hjertespesialist Erik Ekker Solberg konkluderte med i sin doktoravhandling om hvilke fysiologiske forandringer som skjer i kroppen når man mediterer.

- Å meditere setter en i kontakt med seg selv og sitt eget følelsesliv. Dessuten lar man seg ikke lenger så lett stresse, utdyper Solberg.

- Meditasjon kan passe for de fleste, unntatt folk som lider av psykisk sykdom, mener hjertespesialisten.

Bedre immunforsvar

Ifølge forskning beskrevet i det velrenommerte tidsskriftet Psychosomatic Medicine, virker meditasjon også positivt inn på immunforsvaret. En gruppe fikk et åtte-ukers treningsprogram i meditasjon, og praktiserte én time seks dager i uken, mens kontrollgruppen ikke mediterte. Effektene var oppsiktsvekkende: Målinger viste at meditasjonsgruppen hadde mye mer hjerneaktivitet enn kontrollgruppen i området som forbindes med positive følelser og optimisme.

Begge grupper fikk dessuten influensavaksine. Hos meditasjonsgruppen kunne man måle et høyere nivå av antistoffer i blodet, sammenlignet med kontrollgruppen.

I sin doktorgrad fant Solberg fant at nivået av melatonin, et hormon som styrer døgnrytme og søvn, endres ved regelmessig meditasjon. Dette kan gjøre søvnen bedre hos dem som mediterer.

- Andre faktorer som mindre muskelspenninger og mindre psykisk stress, som følge av meditasjon, gjør også at man sovner lettere, hevder Solberg.

Legen har konsentrert seg om Acem meditasjon, siden dette er utbredt og standardisert metode, derfor egnet for forskning. Ulempen er at man bør gå kurs før den kan praktiseres.

Pusteøvelser

Psykolog Karen Kollien Nygaard mener enkle tiltak kan ha samme virkning. I sin siste bok "Balanse - Verktøy for livet" foreskriver hun pusteøvelser for å roe ned kroppen.

- En tur i skogen kan også ha samme effekt. Dropp radio eller musikk på øret, og vend fokuset innover, anbefaler Kollien Nygaard.

Psykologen viser til at kroppen har to medfødte programmer: Beredskapsprogrammet og avspenningsprogrammet. Det første øker prestasjonsevnen og setter oss i stand til å handle under press. Når beredskapssituasjonen er over, overtar avspenningsprogrammet. Det roer kroppen ned ved å nullstille alle de fysiske reaksjonene beredskapsprogrammet har satt i gang.

- I utgangspunktet avløses disse to programmene av hverandre. Det skjer vanligvis automatisk, men lever du dag ut og dag inn under stort press, vil ikke avspenningsprogrammet nødvendigvis koble seg inn. Rett og slett fordi kroppen din ikke opplever at den stressende situasjonen er over. Meditasjon er et verktøy som kan hjelpe deg til å utløse avspenningsprogrammet manuelt, forklarer Kollien Nygaard.

Det er fire faktorer som må være til stede for at avspenningsprogrammet kan settes i gang:

1. Omgivelsene må være rolige.

2. Musklene avslappet.

3. Oppmerksomheten din må være vendt bort fra omgivelsene og mot deg selv.

4. Du skal konsentrere deg om et ord, en lyd eller en setning som du repeterer inni deg - alternativt kan du fokusere på pusten din.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen