Redder jenter fra omskjæring
-Jeg har brutt tabuer i min kultur ved å snakke åpent mot omskjæring, sier somaliske Safia Yusuf Abdi. Hennes engasjement har reddet flere jenter i Norge fra å bli omskåret.
Safia reiser Norge rundt for å formidle informasjon mot omskjæring av kvinner i regi av Mia (Mangfold i arbeidslivet) og Sosial- og helsedirektoratet. Hun er også sentral i å etablere ressursgrupper for forebygging av omskjæring, forteller hun.
-Målet er å bygge et hjelpeapparat, slik at helsepersonell er rustet til å behandle disse kvinnene, og at de skal kunne se faresignalene når jenter står i fare for å bli kjønnslemlestet, enten det er her i landet eller i utlandet. Det er også viktig å gjøre hjelpen så synlig at også jentene selv tar kontakt i en krisesituasjon.
Egen erfaring
Hun kom til Norge på begynnelsen av 90-tallet. Her har hun tatt grunnskole, videregående skole, og er nå utdannet sykepleier. Smerten og senvirkningene av kjønnslemlestelse har hun erfart selv. Som niåring ble hun omskåret første gang. Komplikasjoner gjorde at skjeden ikke grodde sammen slik det var forventet, så «operasjonen» ble gjentatt året etter. Uten bedøvelse.
-Kvinners verdi måles i hvordan vi tåler smerte. Det er smerte, smerte, smerte. Jeg er glad jeg har kommet til et land hvor jeg kunne få utdannelse og kan sette ord på det jeg selv har vært igjennom, og på den måten hjelpe andre kvinner, sier hun.
Mange myter
-Ei jente på 16 år og hennes mor fra Uganda var på et møte med meg. Da jenta fikk høre hva jobben min går ut på, sa hun til sin mor: «Det har jo du gjort mot meg.» Moren fortalte datteren sin at det var for at hun skulle kunne få barn. Det er mange grunner til at mødre vil ha døtrene omskåret, og mye bunner i mangel på kunnskap, forteller Safia.
Selv om Safia selv er omskåret er hun ikke sint eller bitter på sin egen mor.
-Min mor sa til meg at hun gjorde det for at jeg ikke skulle bli gravid. Man tror at klitoris er farlig, at den gjør kvinner urolige slik at de leter etter menn, forteller hun.
Safia forteller at det er mange anatomiske misforståelser knyttet til den bittelille kroppsdelen. Noen mener at klitoris vokser, og hvis den ikke skjæres bort, vil den bli en penis. Den får også skylda for vond lukt, for soppinfeksjon og infertilitet.
Har reddet syv jenter
Safia kan få beskjed fra barnehage, skole eller lege hvis ei jente står i fare for å bli omskåret. Da tar hun kontakt med foreldrene, forteller om skadevirkningene, og at det de er i ferd med å gjøre er straffbart.
-Jeg har reddet syv jenter fra å bli omskåret. En gang fikk jeg melding fra en barnehage, tok kontakt med moren til jenta og fikk forhindret at hun dro. Noen tar avstand fra omskjæring, men sier at de «bare skal ta litt». Det er også straffbart. Det er i det hele tatt straffbart å manipulere kjønnsorganene til jenter, sier Safia engasjert.
Fikk pris
Safia fikk i 2005 Unni og Jon Dørsjøs minnepris, som deles ut av Norske Kvinners Sanitetsforening, og som går til innvandrere som har bidratt positivt i det norske samfunnet. Prisen gikk til Safia for hennes innsats for barn og unge, hennes kontaktskapende arbeid mellom somaliere og nordmenn, og for at hun er en viktig rollemodell for innvandrerkvinner i Norge.
Safia holder kurs for nyankomne somaliere om livet i Norge, og merker endring. Hun har selv tre døtre på 20, 23 og 24 år. Den yngste, Ayan, spiller basketball og lurer på om hun skal studere medisin. Datter nr to, Sulekha, er den første jenta med afrikansk bakgrunn som går på Statens Balletthøyskole. Den eldste jenta utdanner seg til å bli klassisk slagverker.
-Jentene mine er selvstendige jenter. Somaliske menn har tatt kontakt med meg og fortalt at de er stolte av jentene mine. Det skjer endringer i det somaliske miljøet, både her og i Somalia, avslutter hun.
Kilde og foto: Norske Kvinners Sanitetsforenings magasin Fredrikke
-Målet er å bygge et hjelpeapparat, slik at helsepersonell er rustet til å behandle disse kvinnene, og at de skal kunne se faresignalene når jenter står i fare for å bli kjønnslemlestet, enten det er her i landet eller i utlandet. Det er også viktig å gjøre hjelpen så synlig at også jentene selv tar kontakt i en krisesituasjon.
Egen erfaring
Hun kom til Norge på begynnelsen av 90-tallet. Her har hun tatt grunnskole, videregående skole, og er nå utdannet sykepleier. Smerten og senvirkningene av kjønnslemlestelse har hun erfart selv. Som niåring ble hun omskåret første gang. Komplikasjoner gjorde at skjeden ikke grodde sammen slik det var forventet, så «operasjonen» ble gjentatt året etter. Uten bedøvelse.
-Kvinners verdi måles i hvordan vi tåler smerte. Det er smerte, smerte, smerte. Jeg er glad jeg har kommet til et land hvor jeg kunne få utdannelse og kan sette ord på det jeg selv har vært igjennom, og på den måten hjelpe andre kvinner, sier hun.
Mange myter
-Ei jente på 16 år og hennes mor fra Uganda var på et møte med meg. Da jenta fikk høre hva jobben min går ut på, sa hun til sin mor: «Det har jo du gjort mot meg.» Moren fortalte datteren sin at det var for at hun skulle kunne få barn. Det er mange grunner til at mødre vil ha døtrene omskåret, og mye bunner i mangel på kunnskap, forteller Safia.
Selv om Safia selv er omskåret er hun ikke sint eller bitter på sin egen mor.
-Min mor sa til meg at hun gjorde det for at jeg ikke skulle bli gravid. Man tror at klitoris er farlig, at den gjør kvinner urolige slik at de leter etter menn, forteller hun.
Safia forteller at det er mange anatomiske misforståelser knyttet til den bittelille kroppsdelen. Noen mener at klitoris vokser, og hvis den ikke skjæres bort, vil den bli en penis. Den får også skylda for vond lukt, for soppinfeksjon og infertilitet.
Har reddet syv jenter
Safia kan få beskjed fra barnehage, skole eller lege hvis ei jente står i fare for å bli omskåret. Da tar hun kontakt med foreldrene, forteller om skadevirkningene, og at det de er i ferd med å gjøre er straffbart.
-Jeg har reddet syv jenter fra å bli omskåret. En gang fikk jeg melding fra en barnehage, tok kontakt med moren til jenta og fikk forhindret at hun dro. Noen tar avstand fra omskjæring, men sier at de «bare skal ta litt». Det er også straffbart. Det er i det hele tatt straffbart å manipulere kjønnsorganene til jenter, sier Safia engasjert.
Fikk pris
Safia fikk i 2005 Unni og Jon Dørsjøs minnepris, som deles ut av Norske Kvinners Sanitetsforening, og som går til innvandrere som har bidratt positivt i det norske samfunnet. Prisen gikk til Safia for hennes innsats for barn og unge, hennes kontaktskapende arbeid mellom somaliere og nordmenn, og for at hun er en viktig rollemodell for innvandrerkvinner i Norge.
Safia holder kurs for nyankomne somaliere om livet i Norge, og merker endring. Hun har selv tre døtre på 20, 23 og 24 år. Den yngste, Ayan, spiller basketball og lurer på om hun skal studere medisin. Datter nr to, Sulekha, er den første jenta med afrikansk bakgrunn som går på Statens Balletthøyskole. Den eldste jenta utdanner seg til å bli klassisk slagverker.
-Jentene mine er selvstendige jenter. Somaliske menn har tatt kontakt med meg og fortalt at de er stolte av jentene mine. Det skjer endringer i det somaliske miljøet, både her og i Somalia, avslutter hun.
Kilde og foto: Norske Kvinners Sanitetsforenings magasin Fredrikke
Denne saken ble første gang publisert 05/06 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.