Paranoid hverdag

Føler du at andre er ute etter deg? Du er ikke alene. At du føler deg paranoid trenger ikke bety mer enn at du er litt skeptisk, sier professor Svenn Torgersen.

Publisert Oppdatert
- Rundt halvparten av oss nordmenn vil nok si at andre vil prøve å ta innersvingen på dem ved anledning, sier professor i klinisk psykologi ved Universitet i Oslo, Svenn Torgersen.

Han kommenterer en britisk undersøkelse om folks paranoide hverdagstanker, utført ved King's College og nylig gjengitt på BBC News.

I undersøkelsen oppga 40 prosent at de jevnlig bekymrer seg for at andre snakker bak ryggen på dem. 27 prosent mente at andre bevisst prøvde å irritere dem. 10 prosent mente at noen var ute etter å ta dem.

Ifølge forskerne var omfanget av folks paranoia mye mer omfattende enn forventet.

Sunn skepsis

- Jeg vil ikke kalle dette paranoia, men skepsis, sier Torgersen.

- Bare et par prosent av befolkningen lider av en såkalt paranoid psykose. Skepsis derimot, er utbredt blant de fleste nordmenn, forklarer han.

Torgersen tror imidlertid ikke nordmenn er mer skeptiske enn andre.

- En viss skepsis betaler seg. For eksempel som forbruker. Hele forbrukersamfunnet er jo basert på at varer skal kjøpes billigst mulig, og selges med størst mulig fortjeneste til andre. Det er lov å stille spørsmål uten å være paranoid, sier Torgersen.

Han opplyser at mennesker finnes i alle utgaver - fra lettlurte til paranoide. De fleste er et sted midt i mellom.

Overvåkning

I et samfunn som i stadig større grad legger vekt på overvåkning, kan man vel si at folk har god grunn til å være litt paranoide, mener professor i sosialpsykologi ved NTNU, Arnulf Kolstad.

- Man har alltid hatt sladrekjerringer, men ikke overvåkning av den grad vi har i dag. Folk har kanskje blitt mer reservert med å utlegge informasjon om seg selv fordi de føler informasjonen kan bli brukt mot dem.

Kolstad tror imidlertid ikke paranoia er noe stort problem for folk flest.

- Alle føler seg mindre vellykket i perioder. Og med dårlig selvbilde kommer også følelsen av at andre rakker ned på en snikende, uten at den tar overhånd. Litt baksnakking - både positivt og negativt - er uansett ikke til å unngå. Men folk i nærmiljøet snakker nok mindre negativt om oss enn vi ofte tror.

De som bekymrer seg mest, bør kanskje gå i seg selv.

- Det er et uttrykk som sier at på seg selv kjenner man andre. De som baksnakker andre, vil nok oftere engste seg for å bli baksnakket selv, mener han.

For enkelte kan det imidlertid tippe over.

- Problemet oppstår når en føler at alle er ute etter en til enhver tid. Den mest kjente saken om paranoia er vel kanskje Juklerød-saken, der Arnold Juklerød fikk diagnosen kverulantisk paranoia, en diagnose han selv sterkt benektet, forteller Kolstad.

Konspirasjon

- Folk har rett i at det finnes mye urettferdighet i verden. Det irrasjonelle kommer inn når en tror at andre er spesielt ute etter å ta en selv, sier Svenn Torgersen.

- Mange morer seg med å tenke i konspirasjoner, slik som at USA selv stod bak terrorangrepene. Men de færreste tror jo at det finnes en konspirasjon der ute som er rettet mot dem personlig.

I den britiske undersøkelsen oppga fem prosent at de bekymrer seg for at det finnes en konspirasjon som er ute etter dem.

Ifølge forskerne bak undersøkelsen er det trekk ved vårt samfunn som fremmer følelsen av paranoia, blant annet medias skremselspropaganda. Det er også gjort undersøkelser som viser at folk stoler mindre på andre enn før.

Kognitiv terapi og selvhjelpsteknikker er de britiske forskernes forslag til hvordan man kan kvitte seg med paranoiaen.

Torgersen har et annet råd mot folks paranoide tanker.

- De fleste er mest opptatt av seg selv, og mindre av andre. De færreste mennesker er så viktige at andre tar seg bryet med å lage trøbbel for dem, mener han.

- Så si til deg selv at du nok - heldigvis - ikke er så viktig som du tror. i_191330

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen