Norskspråket i endring

- Brb, lol! hallaisen! skjera! eg e her!” De fleste bruker forkortelser og dialektord når de sender SMS, men hva skjer med rettskrivingen? - Vi kan ikke gjøre noe med det, sier språkviter Sylfest Lomheim.

Publisert Oppdatert
Når vi sender tekstmeldinger på mobilen,chatter på MSN eller skriver hilsen på Facebook er det raskere å skrive forkortelser. Mange synes også det er mer morsomt og personlig å sende en hilsen på dialekt, som om man egentlig snakker med hverandre. Konsekvensen av dette kan bli at dagens generasjon vil slite med flere skrivefeil enn før, men er det fordummende?

-Sjangerskille

Rådgiver i Norsk Språkråd Åsta Norheim mener at det er viktig å skille på SMS-språket og vanlig skrivemåte som to forskjellige sjangere.

- Det er jo bedre plass til å skrive i det vanlige skriftsspråket enn det er på mobiltelefoner. Jeg tror det er naturlig for unge å bruke forkortelser og dialektord i SMS og ikke i skriftspråket, om det blir en bevisstgjøring i forhold til sjangerskille, tror jeg ikke dette er et problem, sier Norheim.

Norsk Språkråd forteller at det ikke er gjort noe ny undersøkelse på dette tema, men en undersøkelse fra 2004 kunne fortelle at lærerne i norske skoler mente at SMS-språket virket ødeleggende på språket til elevene.

Mobiltelefonspråket til norske ungdommer kjennetegnes av forkortelser, dialekt og kombinasjoner av bokstaver og tall. Undersøkelsen som ble gjort blant 221 norske lærere viste at mobiltelefonspråket også dukker opp i det skriftlige arbeidet til elevene.

Læringseffekt

Elever i dag kan sende mellom seks og 20 tekstmeldinger for dagen hvor det mikses mellom korte stavinger, dialekt, engelske og selvdiktede ord.

Sosiolog Berit Skog, som stod bak undersøkelsen i 2004, kunne likevel fortelle at det ikke bare er negative utsikter fra lærernes side.

- Elevene kan lære å uttrykke seg kort og konsist med SMS, de kan lære engelske ord og uttrykk, og de får skrivetrening. Men dette er mest aktuelt for elever i grunnskolen, og i undersøkelsen er det også flest lærere i grunnskolen som ser disse positive læringseffektene, sier Skog.

-Ingenting kan gjøres

Språkviter Sylfest Lomheim er også avslappet i forhold til temaet og svarer kort og konsist.

- Alt språk i samfunnet påvirker språket vårt , og dette er det absolutt ingenting å gjøre med, sier han.

Kollega Norheim mener at Sylfest er vel pessimistisk i sitt syn og tror at noe kan gjøres dersom flere og flere unge har skrivefeil i språket sitt.

- Det er vanskelig å spå fremtiden for hva som vil skje i skolen, men lærerne kan godt bli bevisst på forskjellen mellom mobilspråk og vanlig språk. I tillegg tror jeg at de unge også skjønner forskjellen, sier hun.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning