Naturlig eller nytteløst?

Nordmenn kjøper helsekost for nærmere 3 milliarder kroner årlig. Nå skal Mattilsynet undersøke om markedsføringen av disse kosttilskuddene går for langt.

Publisert Oppdatert
"Godt for urinveiene", "Motvirker hyperaktiv atferd", "Balanserer kolesterolet" og "Godt for hukommelsen." Dette er noen av påstandene på forpakningene på ulike kosttilskudd. En kampanje i regi av Mattilsynet er nå satt i gang for å sjekke om markedsføringen av disse produktene holder seg innenfor regelverket.

- Årsaken til kampanjen er at mange produkter lover mer om gunstige virkninger enn hva de har tillatelse til, sier seniorrådgiver i Mattilsynet, Geir Smolan.

Salget av helsekostprodukter har økt mye de siste årene. Som et eksempel hadde helsekostkjeden Sunkost en omsetningsvekst på 27 prosent første halvår i år.

Mange dagligvarebutikker selger helsekost, og også apotekene har begynt å satse på slike produkter, noe som har bidratt til ytterligere troverdighet og økt salg av produktene.

Ulovlige påstander

Mattilsynets kampanje skal sjekke 250 importører, grossister og produsenter over hele landet i perioden frem til 30. oktober.

- Vi vet at helsepåstander som er forbeholdt legemidler, også brukes på ulike helsekostprodukter. Det er viktig at forbrukerne ikke villedes til å kjøpe produkter som ikke holder hva de lover, påpeker Smolan.

Mattilsynet foretok i 2005 en mindre undersøkelse av kosttilskudd. En firedel av produktene som ble vurdert, markedsførte ulovlig med legemiddelpåstander. 18 prosent inneholdt urter som var uklassifiserte eller klassifisert som legemidler og dermed ulovlige å selge som kosttilskudd.

Rapporten konkluderte med at mange av virksomhetene visste for lite om hvilke regler som gjelder for produksjon, merking og omsetning av kosttilskudd. Den fastslo dessuten at tilsyn med kosttilskudd bør prioriteres høyere, siden brudd på regelverket kan bety en helsefare for enkelte.

Avviser kritikk

Daglig leder i Bransjerådet for Naturmidler, Turid Backer, er ikke enig i at det er mange useriøse aktører i bransjen.

- Vi sender alle produktene til et akkreditert laboratorium for sjekk før de legges ut for salg. Tillit er viktig for oss.

Hun ser ingen dramatikk i at bransjen nå skal granskes.

- Regelverket for helsekostprodukter er forholdsvis nytt, og det er naturlig at Mattilsynet følger opp om reglene overholdes.

Backer mener naturmidler og naturlegemidler kan være gode alternativer til skolemedisin.

- Våre produkter kan være vel så bra som skolemedisin på for eksempel enkelte livsstilssykdommer. Og med betydelig færre bivirkninger. Myndighetene sier at bare legemidler hjelper. Men folk ville ikke kjøpt produktene våre igjen og igjen hvis de ikke følte de virket, mener hun.

Kreftmedisin

Et eksempel på et helsekostprodukt som har fått mye kritikk, er haibrusk. En bok med navnet "Sharks don't get cancer" gjorde haibrusk til et av de mest populære kosttilskuddene for kreftpasienter, også i Norge, men vitenskaplige undersøkelser har ikke kunnet påvise at haibrusken faktisk kan kurere.

For øvrig viste en nyere undersøkelse utført ved Farmasøytisk Institutt at over halvparten av landets kreftpasienter bruker helsekostprodukter. 18 prosent tror produktene kan hemme sykdommen.

Ernæringsfysiolog og fagredaktør i bladet "Mat & Helse", dr.philos. Dag Viljen Poleszynski, er i utgangspunktet positiv til bruk av helsekostprodukter.

- Kosttilskudd har dokumenterte virkninger mot en rekke sykdommer - forutsatt at man har valgt rett tilskudd og doseringen er korrekt, forteller han.

- Norge har blant verdens strengeste lovgivninger på hva som er tillatt å selge og markedsføre av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd. En viktig årsak til dette er at legemiddelindustrien inntar en særstilling i det norske helsevesenet, slik at andre alternativer vanskelig vinner fram, mener han.

Poleszynski ser få betenkeligheter med bruk av kosttilskudd, selv om det er noen skjær i sjøen.

- Det er et problem at forbrukerne ikke får nok god informasjon og veiledning i bruken av ulike midler, hvilket øker risikoen for at man ikke får ønsket effekt grunnet for lav dosering eller at man bruker et produkt som ikke har effekt mot de plagene man ønsker å lindre.

i_207370 i_207371 i_207372
Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning