Når kjæresten svindler deg¿

Tina (20) ble økonomisk utnyttet av den hun brydde seg aller mest om. Kjæresten som var så snill og fantastisk i starten skulle etter hvert vise seg å ha en godt skjult mørkere side.

Publisert Oppdatert
- Det hele begynte sommeren 2005, da jeg var 19 år gammel. Jeg hadde akkurat slått opp med min tidligere kjæreste som gjennom et helt år hadde mishandlet meg psykisk. På grunn av behandlingen jeg ble utsatt for satt jeg igjen med dårlig selvtillitt og psykiske lidelser som angst og depresjon, og var svært sårbar og utsatt for det som skulle komme til å skje. I et forsøk på å gå videre med livet mitt satte jeg statusen min på msn.com til singel, og med en gang strømmet det inn mail og msn-invitasjoner. Alle var i mine øyne ikke annet enn desperate tapere, så etter å ha utvekslet et par ord, blokkerte jeg dem fordi det ble kjedelig å prate med dem. Jeg holdt på å nesten gi helt opp og vurderte å blokkere alle som la meg til på msn.

- Det var da jeg møtte Artur, som ikke var slik i det hele tatt. Han hadde en forståelse veldig få andre hadde for meg, enda han bare var 18 år gammel. Han var annerledes enn de andre, og hadde mye mer å prate om enn hva som skjer akkurat i øyeblikket og hva folk driver med. Vi snakket om livet, vanskelige tider og han åpnet seg for meg veldig fort. Det samme gjorde jeg. Vi fant tonen med en gang. Jeg syntes veldig synd på ham, fordi han hadde det vanskelig hjemme i Litauen, ingen likte ham og alle kjærester han hadde før, forlot ham av diverse årsaker som avstandsforhold og musikksmak. Han sa til meg at han følte jeg var annerledes, og at han likte meg. Selvsagt ble jeg veldig rørt av det, og jeg falt for ham 100 %. Det var lett å bli forelsket i ham nettopp fordi han hadde det så vanskelig, og fordi jeg syntes så synd på ham.

- Jeg hadde så elendig selvtillit på det tidspunktet på grunn av den psykiske mishandlingen jeg hadde vært igjennom, men oppmerksomheten fra Artur hjalp mot de dårlige følelsene. Det var kanskje en medvirkende grunn til at jeg ble et så lett bytte.

En rask romanse

- I august 2005, bare drøye to uker etter at vi ble kjent, begynte vi allerede å planlegge vår fremtid. Vi snakket om å flytte sammen og gifte oss, og begynte til og med å finne navn til våre barn. Vi ble forlovet samme dagen, og jeg hadde vanskelig med å forstå hva som egentlig hadde skjedd fordi alt gikk så fort. Plutselig hadde jeg funnet den rette. Men, først måtte vi møtes på ordentlig og bli kjent i det virkelige liv, derfor bestemte vi oss for å møtes i Oslo den 26.august. Han var derimot så fattig at han ikke hadde råd til flybillett. Jeg syntes jo så synd på ham og ville veldig gjerne møte ham, så den 25.august sendte jeg ham 3000 kr gjennom Forex. Samme dagen sa han at han hadde kjøpt billett, og dagen etter kom han.

- Det var så merkelig å stå der på flyplassen og vite at jeg endelig skulle møte min utvalgte. Jeg var så nervøs at jeg var helt stiv og følte jeg kom til å besvime. Jeg løp frem og tilbake annethvert minutt bare for å se om flyet hadde landet. En veldig god venninne av meg var med, for å støtte meg og hjelpe meg å bekjempe nervene. Hun hadde med seg videokamera så det ville vært mulig å oppleve det første møtet om og om igjen. Dette øyeblikket skulle vare evig.

Besøket

- I det øyeblikket jeg så ham, etter å ha stått der og ventet i nærmere en halvtime, ble nervene borte og jeg var ikke annet enn lykkelig. Han var veldig sjenert, og ville ikke bli filmet. Men jeg syntes bare det var søtt. Og han var veldig søt også. Den første dagen var vi ute og traff venner, hadde det gøy, og det var jeg som først holdt hånda hans da vi var ute. Så begynte han også å vise mer følelser overfor meg. Utpå kvelden traff vi to gutter som ikke var mer enn 14 år gamle. De var fra samme land og by som ham, og viste seg å være noen av kameratene hans. De levde av å stjele og svindle folk mens de reiste rundt i Europa. De ba oss vente utenfor en narvesen-kiosk, og gikk inn. Artur og jeg stod tett inntil hverandre og ventet på dem. Da de kom ut, hadde de med seg is. Jeg spurte om de stjal det, og de svarte "hva tror du, at vi kjøpte det?" Og begynte å le. - De hadde klart å stjele foran øynene på oss, og uten at vi merket noe! Likevel begynte ikke varselbjellene å ringe.

- Artur var her i en uke. Vi var i Frognerparken, hjemme hos venninna mi, på shopping og hjemme hos meg. Han var glad i å spille gitar og underholdt meg med live - konserter hver dag. Jeg hadde på denne tiden akkurat begynt på BI og fått studielånet mitt. Jeg brukte etter hvert mye penger på ham, for at alt vi kjøpte betalte jo jeg for, ettersom jeg syntes synd på ham fordi han var så fattig. Jeg kjøpte til og med en el-gitar til ham for å glede ham. Han sto der i musikkbutikken og så på gitaren skikkelig lenge, og var trist fordi han ikke kunne få den. Selv kommer jeg fra et land på lik linje med Litauen, så jeg vet hvor vondt det er å ikke ha sjanse til å kunne få det man ønsker seg som mest. Men, medfølelsen min skulle etter hvert bli grovt utnyttet.

En vond avskjed

- Da han dro, gråt jeg hele dagen, fordi jeg ikke visste når jeg kom til å få se ham igjen. Det var så vondt, selv om jeg ikke fulgte ham helt til flyplassen, for ellers ville jeg grått enda mer. Det er noe med flyplasser, noe som får en til å bryte sammen i gråt: En man er glad i, reiser vekk for ukjent tid. Jeg var regelrett syk i to uker etterpå. Kvalm, trøtt, dårlig, deprimert og veldig annerledes enn jeg var før. Folk begynte å bli bekymret for meg. Vi fortsatte å holde kontakten, men det var noe rart med den. Han ble plutselig kald, sa ikke "Jeg elsker deg" lenger og var helt fjern. Jeg trodde noe var seriøst galt. Derfor bestemte jeg meg for å ta en pause og ikke ha kontakt med ham, for å se om han kommer til å savne meg. Og det gjorde han. Han sa han hadde det like vanskelig, og at han ikke hadde råd til skolebøker engang.

- Det var hans siste år på skolen, og uten bøker ville han blitt kastet ut. Derfor sendte jeg ham litt penger til bøker. Samtidig kom regningen med semesteravgiften min fra BI, akkurat nå som jeg ikke hadde råd til å betale. Jeg regnet ut at neste måned vil det gå greit når studielånet kom inn på kontoen hvis jeg la til lønn fra en tidligere jobb. Neste måned skjedde det noe igjen. Nå var Artur angivelig i trøbbel med mafiaen, og de ville ta ham dersom han ikke betalte. Han forklarte at han stjal en bil for å gi tilbake det han hadde fått av meg, men bilen klarte han å krasje i fluktforsøket da han ble oppdaget. Bilen tilhørte mafiaen, og han ble selvsagt tatt.

- Erstatningen måtte jeg ut med - han hadde jo ingenting, og jeg ville ikke risikere å miste ham. Jeg ble jo selvsagt mistenksom, men hva hadde du gjort om kjæresten du er så glad i står i fare for å bli drept av mafiaen? Han fikk det til å virke som jeg var hans eneste håp, og sa hele tiden hvor glad han var i meg, og på grunn av manipulasjonen tenkte jeg til slutt at det hele var et hendelig uhell, og ikke bare et skittent triks for å få penger.

Manipulasjon og løgner

- Og slik fortsatte det. Alltid dukket det opp noe som gjorde at han trengte økonomisk hjelp. Han lovet å komme på besøk mange ganger, men det kom noe i veien hver gang, ofte noen få dager før han skulle komme. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få problemene av veien, jeg betalte det han krevde, men likevel kom han ikke på besøk. Dette knakk meg mer og mer. Jeg ble enda dårligere psykisk enn jeg var før. Jeg begynte å kutte meg, sluttet å spise og lå for det meste hjemme. Alle visste det var noe galt, men ingen visste hva. På en tid hadde jeg fire jobber samtidig for å klare å forsørge meg selv og ham, for han trengte bare mer og mer. Jeg solgte også mine egne klær og eiendeler for å få litt ekstra.

- Jeg opplevde mitt livs tøffeste vinter. Jeg måtte gi opp den ene jobben, de to andre mistet jeg og ble igjen med en. Der jobbet jeg ute så det var ikke lett i det hele tatt, så da våren kom var det en lettelse. Men alle mine spareforsøk mislyktes, for med en gang jeg klarte å spare, tok han de pengene fra meg. Han visste å manipulere meg og påvirke meg til å synes synd på ham, og han sa hele tiden hvor mye han elsker meg og savner meg. Og alltid var det kun ett skritt igjen til han skulle komme, men nei, han kom aldri.

- Hele tiden gjorde han slik at jeg fikk bedre og bedre selvtillit, men det jeg ikke visste var at jeg betalte for det. Jeg trodde jo at han var like glad i meg som i han, og det sa han jo også. Man tror jo på den man er glad i når vedkommende sier at han eller hun er i knipe, ikke sant?

Utroskap?

- I november dro han til Island for å møte en venninne han traff på samme måte som meg, men han påstod hun ikke var mer enn en venninne. Han fortalte at hun hadde betalt for ham, akkurat som jeg gjorde. Det hele virket så rart. Litt senere truet han meg med at hvis ikke jeg sendte penger, ville han be den rike venninna på Island om hjelp. Venninna hans på Island ville angivelig at han skulle være hennes slave og liksom-kjæreste - hun ville kjøpe ham. Han var nemlig i pengeknipe igjen. Jeg ville jo ikke at han skulle selge seg!

- Det hadde derimot som smått begynt å gå opp for meg at slik han manipulerte meg, manipulerte han andre jenter også: Han sier han elsker dem, for å presse dem for penger. Vennene mine syntes også at mistankene var logiske, men tok de også feil? Jeg ville bare ikke innse virkeligheten: Jeg sa til meg selv at det bare var mistanker som det ikke nødvendigvis er noe sannhet i, og at det i virkeligheten ikke kunne være slik. Når man er forelsket vil man ikke innse det verste om kjæresten sin, for det innebærer jo at forholdet vil ta slutt, og det ville jeg ikke skulle skje - han fikk meg jo tross alt til å føle meg bedre og han økte jo selvtilliten min, og slik sett trengte jeg ham jo.

Store pengesummer og store løgner

- Jeg sluttet etter hvert på BI: delvis på grunn av at jeg ikke lenger klarte å følge med på fagene, mistet interesse og ble kastet ut av gruppa i prosjektarbeid, og delvis fordi jeg enda ikke hadde betalt regningen, som gikk til inkasso. Jeg tok ikke eksamen, og fra november av jobbet jeg bare. Dermed har BI vært fullstendig bortkastet, og jeg tok meg et friår. Det var vanskelig å fortelle foreldrene mine om at jeg mislyktes på skolen, men etter det første sjokket hadde lagt seg gikk det hele litt bedre. Jeg ville heller bli journalist. Det var det jeg alltid ønsket.

- Jeg hadde ingen sjanse til å komme inn på journalistikk i Oslo, og ble derfor anbefalte å søke i London der skolepengene varierer ut i fra om du er engelsk statsborger, EU-statsborger eller annen. De to førstnevnte betaler kun 1/3 av totale skolepenger, og derfor spurte jeg Artur, som har EU-pass, om å bli med. Han sa ja, og jeg søkte om EU-status. Sommeren-2006 var også veldig tøff. Jeg hadde ikke sett Artur på nesten et år, men var fortsatt veldig glad i ham, og vi hadde mye kontakt. Han sa hele tiden hvor glad han var i meg og hvor flott jeg var, men det skulle vise seg å være bare manipulasjon for å få penger. Pengene mine tok slutt, og jeg måtte låne av venner for å sende til ham det han trengte.

- Denne gangen brukte han morens sykdom som årsak til at han ikke kunne komme og være sammen med meg i London som avtalt. Jeg sendte penger til medisiner, som ikke hjalp, og moren ble bare dårligere. Han sa at han ikke kunne forlate henne. Deretter løy han om at hun lå på sykehus i Danmark og at han var der med henne, men det skulle vise seg at han egentlig prøvde å smugle piller fra Polen. Han ble selvsagt tatt i tollen, og jeg måtte betale avgiften. Vi avtalte at han skulle komme på besøk en gang til, men slik ble det ikke. Moren skulle nemlig angivelig opereres 2.september, og dermed kunne han ikke dra. Hele tiden måtte jeg sende penger, og det ble snakk om store summer opp til 6000 kr.

- Hvis jeg ikke sendte pengene var det jo absolutt ikke noe håp om at han kunne komme å være hos meg, og når man er glad i kjæresten sin vil man jo gjerne være nær vedkommende, ikke sant? Deretter påstod han at bestefaren hans hadde meldt ham på skole og betalt for den uten at han visste om det, og at han måtte betale tilbake pengene til ham hvis han skulle droppe ut. Avtalen ble dermed at Artur skulle komme til London på et senere tidspunkt. Jeg har alltid vært redd for å være alene og sliter med angst, men jeg dro likevel i håp om å besøke venninna mi i London. Jeg forlot alt og alle i Norge i håp om et bedre liv. Da jeg landet utenfor London slo jeg på mobilen, og den første meldingen jeg fikk var fra ham. Han spurte hvordan flyturen var og sa at han savnet meg. Den neste meldingen handlet om at bestefaren hans ikke slapp ham før nyttår... med andre ord kunne han ikke komme til avtalt dato denne gangen heller.

Når det som går rundt ikke kommer rundt

- Andre dagen i London, 31.august, var jeg og venninna mi på byen da jeg skulle ta ut penger for å kjøpe meg en kaffe. Plutselig blir kortet mitt slukt, uten noe som helst forklaring, og jeg blir helt fra meg. Det viste seg at minibanken var ødelagt og flere folk mistet kortene sine. Jeg ville derimot benytte muligheten for å teste om Artur kunne hjelpe meg, siden jeg hadde hjulpet ham et helt år uten at han hadde gjort noe tilbake og uten at han engang hadde kommet på besøk. Vel, jeg sendte melding og mail til ham der jeg forklarte situasjonen om at kortet mitt ble slukt, at jeg hadde kun smått i kontanter og ingenting å leve på de to ukene det tar å få et nytt kort, og at det var vanskelig å være alene i utlandet i en slik situasjon. Dessuten måtte jeg jo få leid et rom!

- Jeg hadde heldigvis et reservekort og nettbank, og dessuten hadde venninna mi fått låne en del penger av meg som jeg fikk igjen, så det ordnet seg for min del. Jeg spurte om bestefaren hans hadde akseptert de pengene han fikk av meg, og om han kunne sende de tilbake til meg hvis ikke. Jeg forventet jo svar, men svaret kom aldri. Ikke en gang et pip: Han sa ikke at han ikke kunne hjelpe, han sa ingenting rett og slett. Alle mine forsøk på å få tak i ham mislyktes totalt. Han ble borte fra msn, svarte ikke på meldinger og tok ikke telefonen da jeg ringte. Det hadde aldri gått mer enn en dag uten kontakt med ham når han faktisk var hjemme i Litauen. Han lot meg jo aldri besøke han heller, så jeg visste ikke hvor han bodde.

- Tredje dag uten noe som helst kontakt gikk det opp for meg. Det er slutt - han dumpa meg fordi jeg trengte hjelp. Fordi jeg ikke kunne sende ham mer penger, fordi han ikke kunne presse, manipulere og utnytte meg for mer.

Kjærlighet gjør blind

- Tre uker senere flyttet jeg tilbake til Norge. Pengene strakk ikke til, og alt det som har skjedd med Artur i fortiden førte til at jeg hadde altfor mye lån, så jeg kunne ikke ta opp mer lån for å finansiere studiene heller. Jeg måtte avbryte alt og dra tilbake og jobbe. Drømmen brast. Ei god venninne av meg har hjulpet meg gjennom det verste, og uten henne hadde jeg nok enda vært påvirket av ham. Hun er som en søster for meg og har hjulpet meg gjennom den største depresjonen som fulgte bruddet. Hun mener at jeg fortjener et nytt liv og ny kjæreste, men jeg tør ikke. Jeg er redd for å bli mishandlet og utnyttet igjen.

- Jeg har det vondt enda i blant. Hvordan kunne han bare forsvinne slik, selv om han hadde lovet meg at jeg aldri kom til å miste ham? Dermed lurer jeg jo: var han noen gang glad i meg i det hele tatt, eller brukte han meg i et helt år bare for å få penger? Han hadde en voldsom makt over meg, og utnyttet det at jeg var så sårbar og lengtet etter å føle meg bedre på det groveste. Han visste hva jeg hadde vært gjennom, og utnyttet det til det fulle for å trykke på de knappene som ville gi penger. Jeg var jo riktignok mistenksom hele veien, men når man er så glad i noen vil man ikke tro at personen bare later som han eller hun bryr seg bare for å få penger!

- Hadde det ikke vært for den psykiske mishandlingen jeg opplevde med eksen min, og det at jeg ikke hadde selvtillit igjen på grunn av det, hadde jeg aldri gått i fella, da hadde jo varselbjellene ringt for lenge siden. Det var ikke naivitet som gjorde at jeg ble økonomisk utnyttet, det var bakgrunnen min som gjorde at det i det hele tatt som gjorde det mulig. Jeg håper bare de som leser dette skjønner hvor sårbar man kan bli dersom man har vært i et langt forhold der man stadig vekk får høre at man ikke er verdt noe, og så kommer det en person inn i livet ditt som sier det totalt motsatte. Det er jo klart at den nye personen vil få en utrolig makt i livet ditt - du vil jo gjøre alt for å kunne føle deg noenlunde normal igjen, og alt for å beholde personen i livet ditt.

- Når man har vært gjennom psykisk mishandling og/eller har lav selvtillit blir man ekstra sårbar for å bli utnyttet, og dessverre finner det noen der ute, som Artur, som utnytter nettopp dette i profesjonell stil. Svindlere bruker nemlig også kjærlighet som pressmiddel! Mitt råd til andre er derfor å være ekstra på vakt dersom man har opplevd psykisk mishandling eller mangler selvtillit av en eller annen grunn- da går man går lettere i fella, og i verste fall risikerer man å oppleve lignende situasjoner der man blir utnyttet igjen, eller regelrett svindlet og presset for penger slik som i mitt tilfelle. Psykolog kan være et godt valg for å få hjelp til å bygge opp selvtilliten igjen slik at man ikke risikerer å bli utnyttet følelsesmessig, seksuelt eller økonomisk For min del gjør det vondt å ha mistet så mye av livet mitt, og det er vondt når gutten jeg var så glad i muligens kun var glad i pengene mine. Kjærlighet kan virkelig gjøre en blind.

- Jeg gråter ikke lenger: jeg har ikke mer tårer igjen. Jeg bare sitter og stirrer tomt når jeg har det vondt. Alternativt overser jeg smerten helt og prøver å ha et normalt liv. Når man har hatt det vondt veldig lenge, er det som om man blir vant til smerten. Og da føles det som om den ikke er der lenger¿.

En lykkelig slutt

Det hele endte med at Tina anmeldte Artur for svindel etter oppfordring fra en god venn. Selv om faren for henleggelse er stor, var det å velge å anmelde et ledd i prosessen med å få til en avslutning på forholdet slik at hun kan gå videre med livet sitt og komme seg fortere over det som skjedde. Å anmelde var vanskelig, men Tina hadde med seg den samme gode vennen som støtte gjennom politianmeldelsen. Nå har de to funnet tonen, og det ser ut til at det blir de to til slutt.

Slik unngår du å gå i fella



For å unngå å havne i samme situasjon som Tina der du blir grovt økonomisk utnyttet, vær obs på følgende varseltegn på et tidlig stadium:

  • Forholdet går veldig fort, og det blir ofte snakk om samboerskap og ekteskap veldig tidlig. Hvis dere likevel skal være sammen hele livet så kan dere jo likegodt vente litt med slike ting også.
  • Han isolerer deg ofte fra venner og familie, slik at du ikke har noen igjen som kan gripe inn i det som skjer. Dermed kan han fritt utnytte deg slik han vil.
  • Han sier ofte det du aller helst vil høre - mange som opererer slik som Artur blir profesjonelle beilere til slutt. De utnytter sårbarheten din til å komme seg nærmere deg. De sårbare punktene dine utnyttes til det fulle.
  • Vær mistenksom! Svindlere opererer på mange ulike måter - og noen bruker kjærlighet som pressmiddel for å få penger.
  • Han ber deg ofte om penger - en likeverdig kjæreste gjør ikke det med mindre nøden er ekstrem stor, og selv da bør det ikke skje særlig ofte.
  • Hvis han ofte havner i "uheldige" situasjoner eller kommer med historier om nye situasjoner som oppstår der han absolutt trenger penger må du være svært på vakt.
  • Han bruker trusler eller manipulasjon for å få mer penger. Dette viser totalt mangel på respekt for deg.
  • Han bruker teknikker som minner om psykisk mishandling for å få kontrollen over deg.
  • Pass på: Forelskelse kan gjøre det vanskelig å se varselstegnene i tide. Når man er glad i noen ser man gjerne kun de gode sidene mens man overser de dårlige, og det er forklaringen på hvordan kjærlighet kan gjøre en regelrett blind for kjærestens feil.
  • Og husk: Om noe virker for godt til å være sant så er det gjerne nettopp det¿

    Hvis skaden alt har skjedd og du sliter med ettervirkningene av å ha blitt utnyttet av en du har stolt på, finner du informasjon om hvordan du får hjelp her. Du får også en trinnvis guide mot depresjon på denne linken.

    Denne artikkelen publiseres på Kvinneguiden.no i samarbeid med Raringen.no.

    Foto: Illustrasjonsfoto
i_253173

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen