Når galskap blir genial
Nobelprisvinner John Nash, maler Dali og komponist Mozart har allerede demonstrert at balansegangen mellom genialitet og galskap kan være hårfin. Nå bekreftes dette av forskere.
Publisert
Sist oppdatert
Du har en tannbørste og tanntråd. Hva kunne du tenke deg å bruke det til, rent bortsett fra å rengjøre tennene?
Dette var et av spørsmålene en rekke forsøkspersoner ble stilt i en amerikansk studie av kreativitet. Forsøkspersonene var delt inn i tre grupper: Friske, de med diagnosen schizofren og til sist de med schizofrene personlighetstrekk. Sistnevnte er mennesker med karaktertrekk som minner om schizofreni, men som ikke har diagnosen eller er psykotiske. Oppførselen deres kan derimot være eksentrisk, og deres tankegang og reaksjonsmønster annerledes enn det som oppfattes som normalt.
Alle deltakerne ble vist bilder av ting de kjenner fra hjemmet: En tallerken, en skrutrekker, et viskelær og altså en tannbørste og tanntråd. Alle skulle finne nye måter å bruke kjente gjenstander på. Resultatene var varierte.
"Jeg elsker deg"
- De fleste ville si noe om å børste tennene, sier professor Sohee Park ved Vanderbilt University i USA om bildet av en tannbørste og tanntråd. Park gjennomførte undersøkelsen sammen med Bradley S. Folley, klinisk psykolog ved samme universitet.
- Men en av våre testpersoner, en med schitzotypiske personlighetstrekk, svarte at han var romantisk, men fattig. Han ville derfor ta kjæresten sin med ned på stranden, hvor han ville bruke tannbørsten til å skrive "Jeg elsker deg" i sanden. Så ville han bruke tanntråden til å lage en ring rundt fingeren hennes.
Forsøket inneholdt en rekke eksperimenter. Målet var å undersøke den kreative tenkningen og evnen til å utvikle nye ideer ut i fra velkjente redskaper. I et av eksperimentene undersøkte forskerne deltakernes oppførsel mens de snakket om ideene sine.
- Et gjennomgående trend var at de med schizofrene trekk ga svar som var mer unike, mer utførlige og rikere på assosiasjoner. Følgelig var disse menneskene i stand til å sette ideer sammen til nye formål, hvilket er essensen av kreativitet, sier Bradley S. Folley.
Resultatet overrasker ikke Henrik Lublin, sjef for Psykiatrisk Center Glostrup utenfor København.
- Vi ser ofte at folk med schizofrene trekk er begavede mennesker, som tenker kreativt og annerledes enn andre. De har lettere for å assosiere og kombinere ting som man normalt ikke ser en sammenheng mellom, sier han.
Undersøkelsen i USA viser et klart skille mellom de med schizofrene trekk og de som har diagnosen schizofren. Hos de schizofrene er ofte vrangforestillinger og hallusinasjoner utgangspunktet for assosiasjonene. Det kan være forklaringen på at de egentlige schizofrene ikke var i stand til å utvikle mer originale svar på utfordringene i undersøkelsen enn de friske.
Økt hjerneaktivitet
I tillegg til å studere adferden og svarene til deltakerne, sjekket også forskerne hjerneaktiviteten mens de jobbet med oppgavene. Den sveitsiske neuroforskeren Peter Brugger har tidligere funnet ut at den venstre hjernehalvdelen er god på rutinepregede hverdagsting, som å finne den riktige nøkkelen i et nøkkelknippe. Men når det kommer til nye ting, som å finne fram i et område man aldri har vært tidligere eller finne nye måter å bruke ting på, er det den høyre halvdelen av hjernen som jobber. Og det er i denne høyre hjernehalvdelen nye ideer fødes.
Mens hjerneaktiviteten i den venstre delen av hjernen var forholdsvis lik i alle de tre forsøksgruppene, skilte gruppen med schizofrene trekk - altså ikke de schizofrene - seg ut med synlig høyere aktivitet.
Sammenholdt med de svarene forsøkspersonene ga, mener forskerne at undersøkelsen bekrefter at det er et hårfint skille mellom genialitet og galskap. Park og Folley mener at deres undersøkelse bør brukes i den videre forskningen på kreativ tenkning.
- Vi fant ut at hjernebarken i den høyre pannelappen er særlig viktig for den kreative tenkningen hos personer med schizotypiske karaktertrekk. Vi kan ikke gjøre folk mer eller mindre kreative, men muligens er det mulig å forbedre den potensielle kreativiteten ved å aktivere og stimulere hjernebarken i høyre pannelapp, sier Sohee Park.
Bradley S. Folley legger til at en rekke forskergrupper jobber med å finne årsaken til krativitet i en rekke befolkningsgrupper, deriblant kunstnere og musikere.
- Hvis vi kan finne faktorer som er felles for kreative mennesker, kan vi kanskje forstå hva som skal til for å utvikle kreativitet. Dette kan etter hvert brukes til å hjelpe mennesker med å styre deres egen kreative utvikling, sier Folley.
Fordommer
John Nash - som filmen "A Beautiful Mind" handler om - fikk i 1994 Nopelprisen i økonomi. Han hadde da vært innlagt for paranoid schizofreni fem ganger, og lever som Albert Einstein opp til myten om "The Mad Professor". Kunstnere som Mozart, Vincent van Gogh og Salvador Dali var briljante, men oppførte seg tidvis som om de levde i en annen tid - eller på en annen planet. Dali sa det slik: "Den eneste forskjellen på meg og en gal mann, er at jeg ikke er gal".
Kreativitet og galskap har alltid hengt tett sammen. Sohee Park håper nye forskningsresultater vil bedre situasjonen for sinnslidende.
- Vi kan nå påvise at det å ha schizofrene trekk ikke er noe dårlig. Det kan kanskje bidra til å redusere fordommene som stadig finnes om schizofreni og sinnslidelser generelt.
Artikkelforfatteren er tilknyttet Berlingske Tidende.
Dette var et av spørsmålene en rekke forsøkspersoner ble stilt i en amerikansk studie av kreativitet. Forsøkspersonene var delt inn i tre grupper: Friske, de med diagnosen schizofren og til sist de med schizofrene personlighetstrekk. Sistnevnte er mennesker med karaktertrekk som minner om schizofreni, men som ikke har diagnosen eller er psykotiske. Oppførselen deres kan derimot være eksentrisk, og deres tankegang og reaksjonsmønster annerledes enn det som oppfattes som normalt.
Alle deltakerne ble vist bilder av ting de kjenner fra hjemmet: En tallerken, en skrutrekker, et viskelær og altså en tannbørste og tanntråd. Alle skulle finne nye måter å bruke kjente gjenstander på. Resultatene var varierte.
"Jeg elsker deg"
- De fleste ville si noe om å børste tennene, sier professor Sohee Park ved Vanderbilt University i USA om bildet av en tannbørste og tanntråd. Park gjennomførte undersøkelsen sammen med Bradley S. Folley, klinisk psykolog ved samme universitet.
- Men en av våre testpersoner, en med schitzotypiske personlighetstrekk, svarte at han var romantisk, men fattig. Han ville derfor ta kjæresten sin med ned på stranden, hvor han ville bruke tannbørsten til å skrive "Jeg elsker deg" i sanden. Så ville han bruke tanntråden til å lage en ring rundt fingeren hennes.
Forsøket inneholdt en rekke eksperimenter. Målet var å undersøke den kreative tenkningen og evnen til å utvikle nye ideer ut i fra velkjente redskaper. I et av eksperimentene undersøkte forskerne deltakernes oppførsel mens de snakket om ideene sine.
- Et gjennomgående trend var at de med schizofrene trekk ga svar som var mer unike, mer utførlige og rikere på assosiasjoner. Følgelig var disse menneskene i stand til å sette ideer sammen til nye formål, hvilket er essensen av kreativitet, sier Bradley S. Folley.
Resultatet overrasker ikke Henrik Lublin, sjef for Psykiatrisk Center Glostrup utenfor København.
- Vi ser ofte at folk med schizofrene trekk er begavede mennesker, som tenker kreativt og annerledes enn andre. De har lettere for å assosiere og kombinere ting som man normalt ikke ser en sammenheng mellom, sier han.
Undersøkelsen i USA viser et klart skille mellom de med schizofrene trekk og de som har diagnosen schizofren. Hos de schizofrene er ofte vrangforestillinger og hallusinasjoner utgangspunktet for assosiasjonene. Det kan være forklaringen på at de egentlige schizofrene ikke var i stand til å utvikle mer originale svar på utfordringene i undersøkelsen enn de friske.
Økt hjerneaktivitet
I tillegg til å studere adferden og svarene til deltakerne, sjekket også forskerne hjerneaktiviteten mens de jobbet med oppgavene. Den sveitsiske neuroforskeren Peter Brugger har tidligere funnet ut at den venstre hjernehalvdelen er god på rutinepregede hverdagsting, som å finne den riktige nøkkelen i et nøkkelknippe. Men når det kommer til nye ting, som å finne fram i et område man aldri har vært tidligere eller finne nye måter å bruke ting på, er det den høyre halvdelen av hjernen som jobber. Og det er i denne høyre hjernehalvdelen nye ideer fødes.
Mens hjerneaktiviteten i den venstre delen av hjernen var forholdsvis lik i alle de tre forsøksgruppene, skilte gruppen med schizofrene trekk - altså ikke de schizofrene - seg ut med synlig høyere aktivitet.
Sammenholdt med de svarene forsøkspersonene ga, mener forskerne at undersøkelsen bekrefter at det er et hårfint skille mellom genialitet og galskap. Park og Folley mener at deres undersøkelse bør brukes i den videre forskningen på kreativ tenkning.
- Vi fant ut at hjernebarken i den høyre pannelappen er særlig viktig for den kreative tenkningen hos personer med schizotypiske karaktertrekk. Vi kan ikke gjøre folk mer eller mindre kreative, men muligens er det mulig å forbedre den potensielle kreativiteten ved å aktivere og stimulere hjernebarken i høyre pannelapp, sier Sohee Park.
Bradley S. Folley legger til at en rekke forskergrupper jobber med å finne årsaken til krativitet i en rekke befolkningsgrupper, deriblant kunstnere og musikere.
- Hvis vi kan finne faktorer som er felles for kreative mennesker, kan vi kanskje forstå hva som skal til for å utvikle kreativitet. Dette kan etter hvert brukes til å hjelpe mennesker med å styre deres egen kreative utvikling, sier Folley.
Fordommer
John Nash - som filmen "A Beautiful Mind" handler om - fikk i 1994 Nopelprisen i økonomi. Han hadde da vært innlagt for paranoid schizofreni fem ganger, og lever som Albert Einstein opp til myten om "The Mad Professor". Kunstnere som Mozart, Vincent van Gogh og Salvador Dali var briljante, men oppførte seg tidvis som om de levde i en annen tid - eller på en annen planet. Dali sa det slik: "Den eneste forskjellen på meg og en gal mann, er at jeg ikke er gal".
Kreativitet og galskap har alltid hengt tett sammen. Sohee Park håper nye forskningsresultater vil bedre situasjonen for sinnslidende.
- Vi kan nå påvise at det å ha schizofrene trekk ikke er noe dårlig. Det kan kanskje bidra til å redusere fordommene som stadig finnes om schizofreni og sinnslidelser generelt.
Artikkelforfatteren er tilknyttet Berlingske Tidende.