Mat som medisin

Matvarer med tilleggseffekter er blitt populære. Nå skal et nordisk prosjekt vurdere hvilke helsepåstander som kan tillates.

Publisert Oppdatert
- Min favoritt blant functional foods er Biola-serien. Den inneholder en bakteriekultur som ikke bare er bra for tarmen, men som også virker styrkende på immunforsvaret, sier ernæringsfysiolog i Dinkost.no, Gunn Helene Arsky.

Hun er positiv til at forbrukerne stadig får flere functional foods, altså mat med en tilleggseffekt, å velge mellom.

Men mulighetene til å reklamere med slike helseeffekter har hittil vært svært begrenset. Nå skal et nytt nordisk prosjekt komme opp med forslag til hva som skal være lovlig og ulovlig merking av matvarer.

Forsker ved Matforsk, Øydis Ueland, er en av dem som deltar i prosjektet.

- Problemet med mat som er beriket med noe ekstra, er at det ofte ikke er lov å reklamere med fordelene, forklarer hun.

- Trenden er at folk vil ha mer helseriktige produkter, og det ønsker selvfølgelig produsentene å levere. Men interessen for å introdusere slike matvarer blir begrenset dersom de ikke kan markedsføres.

Medisinske påstander

I dag er det i utgangspunktet ikke lov til å bruke medisinske påstander på mat, fordi det kommer i konflikt med legemiddellovgivningen. Margarin med kolesterolsenkende effekt, som er en av de store i functional foods i Norge, reklamerer for eksempel med "godt for hjertet". Et utsagn som "senker risikoen for hjerteinfarkt" ville ikke blitt akseptert.

- Vi forsker på hvordan forbrukerne oppfatter informasjonen på mat, og vil komme opp med en liste over påstander som er forsvarlige. Men man må ha grundig dokumentasjon for å få lov til å reklamere med effekt i det hele tatt, påpeker Ueland.

Påstander som går på innhold, slik som "30 prosent mindre sukker" derimot, er tillatt.

- Vi forventer at det også vil komme nye regler for lettprodukter. Ikke alle slike produkter er lette, forklarer Ueland.

Løsere regler

Neste år kommer også et nytt EU-direktiv om functional food. Steinar Høye i Næringsmiddelbedriftenes Landsforening tror reglene vil bli mindre strenge enn idag.

- Mulighetene for å reklamere med helseeffekter vil nok bli større. Samtidig vil det kreves grundig vitenskapelig dokumentasjon. Man ser i dag for eksempel på en del helsekostprodukter at de går over grensen for hva de har belegg for å påstå, sier han.

Av functional foods er det først og fremst melkeprodukter med melkesyrebakterier og margariner med plantekolesteroler som er blitt godkjent i Norge. I tillegg til varer tilsatt ekstra vitaminer og mineraler.

Melk tilsatt folinsyre, et stoff som skal være bra for gravide, er et av produsentes forslag som ikke har kommet på markedet.

Mange nordmenn er skeptiske.

- Selv om et produkt godkjennes, er det ikke gitt at Ola Nordmann vil kjøpe det. Nordmenn er ikke vant til slike produkter, påpeker Steinar Høye.

I fremtiden vil man kanskje få matvarer med langt mer avanserte tilleggseffekter enn i dag. Blant annet forskes det mye på genmodifisering.

Usunt sunt

En annen side ved functional food er tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler.

I mange EU land kan man kjøpe en lang rekke slike berikede matvarer, for eksempel sjokolade og frokostblandinger tilsatt vitaminer.

I Norge er det Mattilsynet som avgjør søknader om beriking. Tidligere kunne de avslå søknader dersom det ikke var påvist et behov i befolkningen for det aktuelle næringsstoffet. Nå må de dokumentere at et avslag er nødvendig for å beskytte folkehelsen.

- Næringsmiddelbedriftenes landsforening er for en liberalisering på beriking av matvarer, sier Steinar Høye.

- Det er få vitaminer og mineraler som kan være direkte skadelige selv om man man skulle få i seg mer enn nødvendig.

Problemet med beriking er at behovet varierer fra person til person. En person som spiser lite frukt og grønt, vil sannsynligvis ha større behov for juice beriket med C-vitamin enn en person som spiser mye.

Forbrukerrådet er blant de som er skeptiske til beriking. "Beriking av mat kun bør skje dersom det er påvist et behov for ekstra vitaminer eller mineraler i befolkningen, eller i deler av befolkningen," skriver de på sine hjemmesider.

Også Gunn Helene Arsky ser noen betenkeligheter.

- Hvis vi får godteri proppet fulle av vitaminer, er ikke det positivt. Å tilsette næringsstoffer til matvarer som i utgangspunktet ikke er bra for helsen, vil bare gi oss en unnskyldning til å spise mer av disse varene.

Hun er dessuten usikker på om mat med ekstra helseeffekt vil nå dem som faktisk trenger det.

- Det er nok dessverre slik at de som velger disse produktene, gjerne er de som allerede lever og spiser sunt. i_197145 i_197146

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen