- Livet i gave

Hver donor redder i snitt fire menneskeliv men stadig flere står på venteliste for å få et nytt organ. Heidi Stolsmo var heldig og fikk ny lunge. - Det er et eventyr, sier hun.

Publisert Oppdatert
På tross av økning i antall transplantasjoner i 2006, ser Stiftelsen Organdonasjon med bekymring på at stadig flere står på venteliste for å få et nytt organ.

Heidi Stolsmo led av en sjelden lungesykdom i flere år som gjorde at det ble dannet store hull i lungene hennes og hun måtte bruke oksygenmaskin hele tiden.

I lykkerus

- Jeg ble syk i 1992 og ble gradvis dårligere og dårligere. Til slutt var lungetransplantasjon den eneste måten å kunne leve videre på. I 2001 ble jeg operert. Før transplantasjonen hadde jeg en femtedel av kapasiteten som andre mennesker har, forteller Heidi.

Hvert år opplever mange familier at en av de nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke, gjennom sykdom, eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp.

Hvis livet ikke står til å redde kan det bli spørsmål om donasjon. Da vil legen spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be om tillatelse til å bruke hans eller hennes organer for å redde andre.

Operasjonen til Heidi tok seks timer og hun hadde problemer med å stole på den nye lungen sin da hun våknet.

- Det var uvanlig for meg å puste av meg selv og det var vanskelig å stole på lungen siden jeg ikke brukte noe ekstra hjelpemiddel. Men etter en stund var det som om å få livet i gave og starte helt på nytt, det er et eventyr og jeg var i lykkerus!

Stolsmo forteller at hun hadde det travelt med å få gjort alt på en gang, men at hun måtte trene seg opp sakte men sikkert etter transplantasjonen.

- Musklene i kroppen var jo ikke trent og det er jo en stor operasjon, men jeg startet fysioterapi med en gang etter operasjonen, forklarer hun.

Prosessen

En donor kan redde flere liv, mennesker har alle syv organer å gi bort; hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. Det er i prinsippet ingen aldersgrense for donasjon.

Det er de pårørende som må svare på vegne av den avdøde som donerer bort organet. Derfor er det viktig at mennesker med eget donorkort informerer sine nærmeste om sitt standpunkt mens man fortsatt lever. Da slipper pårørende å ta avgjørelsen på donorens vegne.

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus.

Et team av spesialister fra Rikshospitalet reiser i hvert tilfelle til det sykehuset hvor den avdøde ligger, og foretar uttak av organer fra den avdøde. De bringer organene med seg tilbake til Rikshospitalet hvor alle transplantasjoner foregår.

-Kunne møtt familien

Heidi vet ingenting om personen som donerte bort lungen sin til henne, og familien til den avdøde vet heller ingenting om henne. På grunn av norsk lov, blir pårørende og mottaker holdt hemmelig for hverandre til forskjell fra amerikansk lov da begge parter får vite om hverandre og selv velge om de vil møtes.

Dersom Heidi hadde fått sjansen, kunne hun tenke seg å møte familien og vise seg frem.

-Ja, jeg kunne vist meg frem så de fikk se hvem den avdøde har gitt nytt liv til og takket dem. Samtidig tror jeg at det er best som det er slik i Norge, mener Heidi.

Omdiskutert

Organdonasjon er et omdiskutert tema, mange motstandere mener det er snakk om flere etiske aspekter rundt en slik prosess. Men Stiftelsen Organdonasjon forklarer at donorpasienten er død selv om personen puster.

Det er respiratoren som sørger for at donorpasienten "puster". Den sørger for at blod pumpes rundt i kroppen som derfor holdes varm.

Kobles respiratoren av vil hjertet stoppe. Men legene har fastslått at hjernen ikke lenger får tilført blod på grunn av skader som er oppstått. Uten blodtilførsel ødelegges hjernen i løpet av kort tid.

Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretaes en såkalt "angiografi", en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med 100 prosent sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og at all elektrisk aktivitet er opphørt og at hjernen dermed er uopprettelig ødelagt.

-Flere bør ha donorkort

Dersom du ønsker å bli donator må du informere minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning. Du skal fylle inn og undertegne et Donorkort som du skal bære på deg i lommebok eller veske.

Heidi er takknemmelig for sin nye lunge og håper flere mennesker ønsker å bli donorer.

- Hvis jeg ikke hadde fått en ny lunge ville jeg ikke ha levd i dag. Jeg ønsker jo at flest mulig skal ha et donorkort, men det er klart at det er et vanskelig tema å ta stilling til når det er aktuelt. Det beste er å snakke om det med familien og pårørende på forhånd.

Hun skulle gjerne vært donor selv, men dette er ikke særlig aktuelt siden hun går på så mye medisiner og har slitt med sykdommen lenge. Heidi mener likevel at de fleste mennesker burde ha et donorkort.

- Det er tross alt tre ganger så stor sjanse for at du får bruk for nye organer enn at du blir spurt om å donere bort dine egne, sier hun.



Kilder: organdonsasjon.no, lnt.no
Foto: Colourbox.com

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen