Kunstig søt

Etter at sukkeret ble den nye fienden, er stadig flere sukkerfrie produkter kommet i handelen. Men er de egentlig sunnere enn de sukkerholdige? Har vi godt av disse kunstige søtningsstoffene?

Publisert Oppdatert
Brus og saft går ned på høykant i sommervarmen. Og brus og saft er blant hovedårsakene til at mange nordmenn får i seg mer sukker enn de har godt av. Noe er imidlertid i ferd med å skje. Mange har fått et mer bevisst forhold til sukkerinntaket sitt. Forbruket av sukkerfri brus steg fra 21 prosent i 2000 til 28 prosent i 2004, viser tall fra Bryggeri- og mineralvannforeningen.

Men er dette noe egentlig noe å juble over? Ekspertene er uenige.

- Vi løser ingenting ved å gå over til kunstige søtningsstoffer, mener dr.philos Dag Viljen Poleszynski. Han er fagredaktør i Mat&Helse og medforfatter av boken "Sukker - en snikende fare".

- Syntetiske søtningsstoffer er fremmede for kroppen, og følgelig ikke noe vi trenger, sier Poleszynski, som helst ser at nordmenn venner seg av med smaken for det søte.

- Mennesket er ikke tilpasset konsentrert sukker, som ikke finnes i naturen. Løsningen på mange av våre helseproblemer er å spise mat slik den forekommer fra naturens hånd.

I stadig flere matvarer

Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius har et litt annet syn på kunstige søtningsmidler:

- Vi mennesker er glad i søtt, det er genetisk betinget i oss. Og av to onder er kunstige søtningsstoffer det beste alternativet, mener Borchsenius.

- Fordelen med kunstige søtningsstoffer er at du ikke får hull i tennene. Mange av dem inneholder ikke kalorier, og de fører heller ikke til at blodsukkeret stiger. Dette er en fordel, ikke minst for diabetikere som har lett for å legge på seg, forklarer Borchsenius.

I likhet med mange andre forskere mener hun at kunstige søtningstoffer kan være greit i moderate mengder. Men hva skjer nå som trenden går mot søtningstoffer i stadig flere matvarer? Vil vi risikere å få i oss så mye at det kan gå ut over helsen?

- Da kan dette muligens bli et problem, vedgår Borchsenius.

- Men du må drikke 3-4 liter lettbrus daglig over lang tid for at det skal bli skadelig, og om du da får i deg litt ekstra gjennom ketchup og lignende, er det ikke sikkert det gjør så mye.

Mange nye produkter

Ikke bare har vi fått nye produkter som er kunstig søte. Det er også dukket opp nye søtningsstoffer. Forholdsvis nytt på det norske markedet er sukralose. Dette er et søtningsstoff som er fremstilt av sukker, men som ikke tas opp av kroppen og heller ikke gir energi. Stabburet er en av de produsentene som har valgt å benytte seg av dette stoffet.

- Sukralose har de beste egenskapene, og det trengs i små mengder for å gi sødme. Mattilsynet har godkjent dette stoffet og vurderer det som trygt, og da forholder vi oss til det, sier Robert Rønning, informasjonssjef ved Stabburet.

Fruktose er et annet søtstoff som er blitt et begrep i norsk husholdning - mye takket være sukkermotstander Fedon Lindberg. Fruktose er en type sukker som inneholder kalorier, men som ikke gir like stor blodsukkerstigning som vanlig sukker.

- Mange har gått over til fruktose, og det er fint for grupper som diabetikere. Men det mange ikke er klar over, er at fruktose også kan føre til økt mengde fettstoffer i blodet, påpeker Borchsenius.

Man bør altså ha et like bevisst forhold til kunstige søtningsstoffer som til sukker.

- Dette gjelder ikke minst for små barn, som på grunn av sin lave kroppsvekt vil være ekstra utsatt for kunstige søtningsstoffer i store mengder, understreker Borchsenius.

En annen gruppe som kanskje bør være litt forsiktig med lettbrus, er overvektige.

- Det er veldig mange overvektige som drikker veldig mye lettbrus. Årsaken kan være at lettbrus gir en sultfølelse, men dette er ikke skikkelig dokumentert, sier Borchsenius.

FOTO: Christine Erlbeck

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen