Frivillig på festival
Hver sommer arrangeres hundrevis av festivaler. Det har gitt nytt liv til den norske dugnadsånden, og de frivillige tar på seg å være søppelplukker eller dovasker uten å få en krone betalt.
Publisert
Sist oppdatert
- Folk ønsker å delta som frivillige rett og slett fordi det er gøy. Man treffer mange nye folk, man får nye opplevelser og mange er dessuten stolte av å kunne stå bak et slikt arrangement. I tillegg kan det være en god referanse å ha på CVen, sier Kirsten Kaalstad som i mange år har vært sliterkoordinator på Quartfestivalen.
Sliter sa du?
Ja, de frivillige kalles nettopp det.
- Vi skiller mellom crew, som får betalt, og slitere. Sliterne må regne med å starte med noen kjedeligere jobber som parkeringsvakt eller søppelplukker. Mange unge under 18 år ønsker å bidra, men det er et stort antall oppgaver vi ikke kan bruke dem til, blant annet på grunn av arbeidsmiljøloven. Til direkte kontakt med de som spiller, setter vi som oftest folk med erfaring. Vi henter inn spesialkompetanse utenfra, og har i tillegg mange frivillige som har vært med i årevis, sier Kaalstad.
Av de rundt 1200 personene som arbeidet under årets festival, var omtrent 800 ubetalt. Til gjengjeld fikk de gratis adgang, og det legges dessuten til rette for at de frivillige skal slippe å jobbe når deres favoritter spiller.
Dugnadsånd
- Festivalene er blitt en ny og viktig arena for frivillighet. 99 prosent av festivalene er avhengig av frivillige for å gjennomføre arrangementet sitt, sier direktør i Musikkinformasjonssenteret, Svein Bjørkås.
Frem til for to år siden arbeidet han som forskningleder i Norsk kulturråd, der han blant annet gjorde et forskningsprosjekt på norske festivaler som offentlighetsform. En del av prosjektet tok for seg frivillighet.
- Mange forskere har hevdet at frivilligheten forvitrer i vårt moderne samfunn. De frivillige organisasjonene sliter med oppslutningen og den tradisjonelle norske dugnadsånden som var rettet mot naboskap er svekket. Min mening er at interessen for å delta i frivillig arbeid er der fremdeles, den har bare tatt nye former. Det er den interessen festivalene har klart å fange opp, forklarer Bjørkås.
Han tror ikke godhet er noe motiv for å stille opp.
- Festivalarbeid passer perfekt i vårt individualistiske samfunn. Man kan engasjere seg intenst noen uker uten at man trenger binde seg til noe mer varig, i arbeid man føler gir personlig utbytte. Motivasjonen er nok en blanding av musikkinteresse og sosiale behov, sier Bjørkås, og mener at selv om naboskapet er svekket, har folk fremdeles behov for å være del av noe større.
I 2004 ble ordet dugnad kåret til Norges nasjonalord. Det dugnadsarbeidet som årlig legges ned i Norge ville kostet samfunnet flere titalls milliarder kroner i lønn.
- Det er ingen tvil om at de frivillige i høy grad avlaster festivalenes lønnsutgifter, påpeker Bjørkås.
Ifølge han bidrar frivillige på to forskjellige måter.
- De fleste har ingen spesialkompetanse, og hjelper til med praktiske oppgaver under festivalen. Andre har høyere utdannelse innen for eksempel økonomi eller IT og hjelper til på hobbybasis året rundt.
Den store veksten i antall festivaler startet på 1990-tallet. Bjørkås tror etableringen ikke bare blir et kortvarig blaff.
- Interessen har vedvart år etter år, både blant publikum og frivillige, og jeg ser ingen grunn til at den skal avta med det første.
Fagutdannet
Interessen for slike arrangement er blitt så stor at det har kommet fag på flere universiteter og høyskoler rettet mot de som ønsker seg mer formell kompetanse på området. Høgskolen i Telemark startet i fjor det hittil mest omfattende tilbudet, en toårig arrangørutdanning som med tiden er ment å bli en bachelor.
- Omfanget av festivaler og andre store arrangementer øker, og det er behov for folk som har god styring innen områder som økonomi, markedsføring og sikkerhet, påpeker fagansvarlig Lise Wiik.
Alle som foreløpig har begynt på utdanningen er folk med erfaring fra festivalarbeid, og som er interessert i å gjøre det til en yrkesvei. Opplegget inneholder mye praksis, og er lagt opp i samarbeid med blant annet Notodden Bluesfestival, Politihøgskolen og Norsk Rockforbund.
- Faget er foreløpig på prøvestadiet. Vi skal finne ut om tilbudet blir permanent til høsten. Behovet for kompetente folk er der, spørsmålet er bare om mange nok vil bruke tre år på et slikt studium.
For festival er også slit. Det kan sliteransvarlig på Quart, Kirsten Kaalstad bekrefte.
- Festival handler også om uutholdelig varme, tunge løft og sure publikummere. En festivalfrivillig må være nysgjerrig, positiv og ha stå-på-vilje. Det finnes helt klart folk som ikke passer til en slik jobb.
FOTO: Håkon Mosvold Larsen
Sliter sa du?
Ja, de frivillige kalles nettopp det.
- Vi skiller mellom crew, som får betalt, og slitere. Sliterne må regne med å starte med noen kjedeligere jobber som parkeringsvakt eller søppelplukker. Mange unge under 18 år ønsker å bidra, men det er et stort antall oppgaver vi ikke kan bruke dem til, blant annet på grunn av arbeidsmiljøloven. Til direkte kontakt med de som spiller, setter vi som oftest folk med erfaring. Vi henter inn spesialkompetanse utenfra, og har i tillegg mange frivillige som har vært med i årevis, sier Kaalstad.
Av de rundt 1200 personene som arbeidet under årets festival, var omtrent 800 ubetalt. Til gjengjeld fikk de gratis adgang, og det legges dessuten til rette for at de frivillige skal slippe å jobbe når deres favoritter spiller.
Dugnadsånd
- Festivalene er blitt en ny og viktig arena for frivillighet. 99 prosent av festivalene er avhengig av frivillige for å gjennomføre arrangementet sitt, sier direktør i Musikkinformasjonssenteret, Svein Bjørkås.
Frem til for to år siden arbeidet han som forskningleder i Norsk kulturråd, der han blant annet gjorde et forskningsprosjekt på norske festivaler som offentlighetsform. En del av prosjektet tok for seg frivillighet.
- Mange forskere har hevdet at frivilligheten forvitrer i vårt moderne samfunn. De frivillige organisasjonene sliter med oppslutningen og den tradisjonelle norske dugnadsånden som var rettet mot naboskap er svekket. Min mening er at interessen for å delta i frivillig arbeid er der fremdeles, den har bare tatt nye former. Det er den interessen festivalene har klart å fange opp, forklarer Bjørkås.
Han tror ikke godhet er noe motiv for å stille opp.
- Festivalarbeid passer perfekt i vårt individualistiske samfunn. Man kan engasjere seg intenst noen uker uten at man trenger binde seg til noe mer varig, i arbeid man føler gir personlig utbytte. Motivasjonen er nok en blanding av musikkinteresse og sosiale behov, sier Bjørkås, og mener at selv om naboskapet er svekket, har folk fremdeles behov for å være del av noe større.
I 2004 ble ordet dugnad kåret til Norges nasjonalord. Det dugnadsarbeidet som årlig legges ned i Norge ville kostet samfunnet flere titalls milliarder kroner i lønn.
- Det er ingen tvil om at de frivillige i høy grad avlaster festivalenes lønnsutgifter, påpeker Bjørkås.
Ifølge han bidrar frivillige på to forskjellige måter.
- De fleste har ingen spesialkompetanse, og hjelper til med praktiske oppgaver under festivalen. Andre har høyere utdannelse innen for eksempel økonomi eller IT og hjelper til på hobbybasis året rundt.
Den store veksten i antall festivaler startet på 1990-tallet. Bjørkås tror etableringen ikke bare blir et kortvarig blaff.
- Interessen har vedvart år etter år, både blant publikum og frivillige, og jeg ser ingen grunn til at den skal avta med det første.
Fagutdannet
Interessen for slike arrangement er blitt så stor at det har kommet fag på flere universiteter og høyskoler rettet mot de som ønsker seg mer formell kompetanse på området. Høgskolen i Telemark startet i fjor det hittil mest omfattende tilbudet, en toårig arrangørutdanning som med tiden er ment å bli en bachelor.
- Omfanget av festivaler og andre store arrangementer øker, og det er behov for folk som har god styring innen områder som økonomi, markedsføring og sikkerhet, påpeker fagansvarlig Lise Wiik.
Alle som foreløpig har begynt på utdanningen er folk med erfaring fra festivalarbeid, og som er interessert i å gjøre det til en yrkesvei. Opplegget inneholder mye praksis, og er lagt opp i samarbeid med blant annet Notodden Bluesfestival, Politihøgskolen og Norsk Rockforbund.
- Faget er foreløpig på prøvestadiet. Vi skal finne ut om tilbudet blir permanent til høsten. Behovet for kompetente folk er der, spørsmålet er bare om mange nok vil bruke tre år på et slikt studium.
For festival er også slit. Det kan sliteransvarlig på Quart, Kirsten Kaalstad bekrefte.
- Festival handler også om uutholdelig varme, tunge løft og sure publikummere. En festivalfrivillig må være nysgjerrig, positiv og ha stå-på-vilje. Det finnes helt klart folk som ikke passer til en slik jobb.
FOTO: Håkon Mosvold Larsen