Fra sofakrok til Elixia – del 4!

Etter forrige rapport meldte jeg at den psykiske fremgangen var i ferd med å overbevise meg. Heldigvis har resten av kroppen begynt å følge etter, og kiloene har begynt å bevege på seg!

Publisert Oppdatert
Når man er så utrent som jeg var (og til dels er, det får da være måte på hvor langt jeg har kommet med noen ukers trening), så bør resultatene komme raskt hvis motivasjonen skal fortsette å være tilstede. Det er ikke lett å dra seg til en treningssenter etter å ha sittet mer eller mindre fast i sofaen de siste årene. Det er ikke moro å menge seg med smekre damer og muskuløse menn, når man selv føler seg som en halvknadd bolledeig.

Det er heldigvis ikke bare jeg som er fersk. Jo mer dreven jeg blir, jo lettere er det å få øye på de ferske. Ikke fordi jeg er så fryktelig dreven enda altså, men jeg flakker i alle fall ikke med blikket lenger. Jeg har følgende lille treningsplan for tiden:

-1 time hos Elixia.

-1 time i det fri.

Når jeg er på Elixia følger jeg det vanlige programmet, med kondisjons- og styrkeapparater. Nå har jeg til og med turt å prøve noen flere kondisjonsapparater, så jeg bør vel snart kunne kalles ekspert. Når jeg er ute så sykler jeg som regel. Jeg syns jogging er kjedelig, og jeg liker tanken på å komme meg langt avgårde på ganske kort tid. Når det blir litt varmere har jeg store planer om å sykle til diverse badevann, en forfriskende dukkert er en super gulrot for å ta i litt ekstra.

Fortsatt er jeg ikke treningsavhengig. Jeg syns fremdeles det er tungt å komme seg opp og ut av sofaen. Jeg vil HELST ligge under et pledd og spise godis og se såpeserier. Men jeg klarer tross alt å komme meg opp. Og alle disse treningsnarkomane sier at jeg snart blir avhengig. Vi får håpe det skjer om ikke altfor lenge, hadde vært deilig å virkelig ha lyst til å gå på trening. Ikke det at jeg hater selve treningen, men fortsatt er det følelsen etter treningsøkten som får meg til å gidde, og ikke selve treningen i seg selv. Til det er den nemlig litt for slitsom..

Jeg merker faktisk forskjell på kondisjonen, og jeg dør ikke lenger av å gå opp de fem etasjene med trapper for å komme meg hjem. Og best av alt! Vektnåla stopper på to kilo mindre enn hva den gjorde før! Og om jeg ikke er treningsavhengig så er jeg i alle fall stå som få, så ikke søren om jeg skal gi meg. Bikinisesong, here I come!

Foto: dreamstime.com

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen