Færre barn dør av svangerskapsforgiftning
Svangerskapsforgiftning rammer omtrent hver 20 kvinne, og var tidligere en viktig årsak til fosterdød. Nå redder legene flere og flere barn.
Publisert
Sist oppdatert
Svangerskapsforgiftning er en tilstand som rammer omtrent 5 % av alle gravide kvinner. Sykdommen opptrer oftest mot slutten av svangerskapet, og kan uten behandling få fatale følger for både den gravide og den lille i magen.
- Lidelsen innebærer forhøyet blodtrykk, eggehvite i urinen og ofte hevelser, særlig i hender, føtter og i ansiktet. Men ofte merker ikke kvinnen noe selv. I mer alvorlige tilfeller forekommer hodepine, kvalme, uvelhetsfølelse og smerter øverst i magen, sier Gro Nylander til Helsenytt.
Hvorfor noen kvinner får svangerskapsforgiftning og noen ikke vet man ikke sikkert. Det man imidlertid vet er at barnet i magen kan få for lite næring og slutter å vokse fordi morkaken svekkes.
Svangerskapsforgiftning er ikke som navnet tilsier en forgiftning, men det er en lunefull sykdom som kan forverre seg raskt på kort tid, sier Nylander.
Nå viser det seg at færre barn dør i Norge på grunn av svangerskapsforgiftning, selv om flere fødsler settes i gang før tiden for å unngå denne tilstanden.
Senket risiko ved for tidlig fødsel
Journal of American Medical Association skriver i den seneste utgaven om en undersøkelse gjort av Olga Basso og kolleger fra National Institute of Environmental Health Sciences. Forskerne studerte over 800 000 svangerskap i Norge i perioden fra 1967 til 2003, og kunne presentere positive resultater.
Det viste seg nemlig at dødeligheten blant barna falt utover i perioden, selv om legene stadig oftere fremprovoserer fødsel før termin for å bekjempe sykdommen.
For tidlig fødte barn løper alltid en risiko for å bli skadet eller i ytterste konsekvens dø. Allikevel viser det seg nå at risikoen mer enn oppveies ved at svangerskapsforgiftningen ikke rekker å utvikle seg til et kritisk stadie.
På 60- og 70-tallet var svangerskapsforgiftningen en viktig årak til fosterdød. Den gangen økte risikoen for dødfødsel med en faktor på 4,2 ved svangerskapsforgiftning. Tilsvarende tall i dag er 1,3.
Kilde: forskning.no
- Lidelsen innebærer forhøyet blodtrykk, eggehvite i urinen og ofte hevelser, særlig i hender, føtter og i ansiktet. Men ofte merker ikke kvinnen noe selv. I mer alvorlige tilfeller forekommer hodepine, kvalme, uvelhetsfølelse og smerter øverst i magen, sier Gro Nylander til Helsenytt.
Hvorfor noen kvinner får svangerskapsforgiftning og noen ikke vet man ikke sikkert. Det man imidlertid vet er at barnet i magen kan få for lite næring og slutter å vokse fordi morkaken svekkes.
Svangerskapsforgiftning er ikke som navnet tilsier en forgiftning, men det er en lunefull sykdom som kan forverre seg raskt på kort tid, sier Nylander.
Nå viser det seg at færre barn dør i Norge på grunn av svangerskapsforgiftning, selv om flere fødsler settes i gang før tiden for å unngå denne tilstanden.
Senket risiko ved for tidlig fødsel
Journal of American Medical Association skriver i den seneste utgaven om en undersøkelse gjort av Olga Basso og kolleger fra National Institute of Environmental Health Sciences. Forskerne studerte over 800 000 svangerskap i Norge i perioden fra 1967 til 2003, og kunne presentere positive resultater.
Det viste seg nemlig at dødeligheten blant barna falt utover i perioden, selv om legene stadig oftere fremprovoserer fødsel før termin for å bekjempe sykdommen.
For tidlig fødte barn løper alltid en risiko for å bli skadet eller i ytterste konsekvens dø. Allikevel viser det seg nå at risikoen mer enn oppveies ved at svangerskapsforgiftningen ikke rekker å utvikle seg til et kritisk stadie.
På 60- og 70-tallet var svangerskapsforgiftningen en viktig årak til fosterdød. Den gangen økte risikoen for dødfødsel med en faktor på 4,2 ved svangerskapsforgiftning. Tilsvarende tall i dag er 1,3.
Kilde: forskning.no