Et ekstremt menneske

Denne uka kaster deltakerne i Ekstremsportveko seg frivillig ut i fossende elver og fra høye fjell. For mange av dem er behovet for spenning medfødt, og de er helt avhengige av adrenalinkick.

Publisert Oppdatert
- Ekstremsportveko samler utrolig mange forskjellige mennesker. Fellestrekket er at de får en tilfredsstillelse av å føle spenning, forteller daglig leder for arrangementet, Karianne Finne.

- For mange er nok spenningsbehovet medfødt. Noen realiserer seg selv gjennom jobb, andre gjennom fysiske utfordringer og adrenalinkick, mener hun.

"High sensation seekers"

Gunnar Breivik er professor i samfunnsvitenskap ved Norges idrettshøyskole og har i mange år forsket på "high sensation seekers", mennesker som i større grad enn andre søker spenning og sterke sanseopplevelser.

- Forskning viser at noen mennesker reagerer sterkere på spenning enn andre. De er i tillegg i større grad enn andre villige til å utsette seg for smerte og ubehag for å oppnå sterke sanseopplevelser, forklarer Breivik.

- Aktiviteter som mange vil prøve å unngå, som å klatre i et stupbratt fjell, synes disse menneskene er gøy. Rundt ti prosent av befolkningen er såkalte høystimulisøkere. Spenningsbehovet har en viss sammenheng med oppvekstforhold, men er først og fremst genetisk. Studier av hjerneaktivitet viser at noen mennesker trenger sterkere stimulering for å få den samme sanseopplevelsen som andre.

Gründertypen

Høystimulisøkerne tar ikke bare ut behovet for spenning i sport.

- En undersøkelse vi gjorde på norske fallskjermhoppere viste at de ikke bare likte fysiske utfordringer, men søkte alle mulige nye opplevelser. De likte å feste, slå seg løs og ta sosiale sjanser. Mange høystimulisøkere finner man igjen som gründere i næringslivet, forteller Breivik.

Behovet for spenning kan også tas ut på mer destruktive arenaer.

- I USA fulgte man et antall high sensation seekers fra barn til ungdom. Det viste seg at ungdom fra ghettoen havnet i miljøer med mye vold, kriminalitet og narkotika. Ungdom fra middelklassen derimot, tok ut spenningen i gambling, festing og ekstremsport. Det er viktig å ha arenaer tilgjengelig der spenningsbehovet kan tas ut på en sunn måte, mener Breivik. Undersøkelser fra norske fengsler viser at 20-30 prosent av de innsatte er høystimulisøkere.

Breivik har også undersøkt i hvilke sportsgrener man finner høystimulisøkerne. Fallskjermhopping kom høyest ut, volleyball lavest.

- Vi testet også det norske alpinlandslaget. Det viste seg at de typiske utforkjørerne hadde høyere behov for sansestimulering enn slalåmkjørerne.

Ekstremt samfunn

Ekstremsport oppstod som begrep på midten av 1990-tallet. Breivik mener populariteten til denne typen idrett er et typisk trekk ved vårt senmoderne samfunn.

- I det moderne samfunn skulle alt være rasjonelt, trygt og kontrollert. I vårt senmoderne samfunn er man samtidig utsatt for en rekke farer man ikke kan kontrollere, slik som terror og naturkatastrofer. Ved å frivillig utsette seg for risiko man kan mestre, slik som å padle nedover ei stri elv, får man en følelse av kontroll. Dette kan gi en følelse av mestring også ellers i livet. Det er noen av de samme mekanismene man utnytter når bedrifter bruker sport og spenning som teambuilding. Bruk av risikosport er en konkret metode for å arbeide med de mer utydelige krav arbeidshverdagen stiller, forklarer Breivik.

Han mener ekstremsport på mange måter er blitt mainstream.

- Man ser det ikke minst i media. Det aktive, ungdommelige og risikofylte brukes for å selge en rekke produkter. Folk er opptatt av polferder og eventyrere, og har gjerne også prøvd et strikkhopp selv.

Strikken er et tydelig symbol på at spenningsøking handler om alt annet enn dumdristighet.

- Det er ikke tilfeldig at det er ekstremsport og ikke russisk rulett disse menneskene holder på med. I russisk rulett lar du tilfeldighetene avgjøre din skjebne. I risikosport derimot, tar du livet dine i egne hender. Det er ingen dødsdrift som ligger bak, men derimot en sterk livsbejaelse.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen