En god start

Hele en av tre vordende elever har mest lyst til å bli hjemme under skolestarten. Her er hva du som forelder kan bidra med for å gjøre starten mest mulig smertefri, både for deg og barnet.

Publisert Oppdatert
Frem til nå har 6-åringene vært barnehagens eldste, største og sterkeste. Snart vil de være skolens minste, en overgang som for noen føles vanskelig.

- Så mange som en av tre elever gruer seg til å begynne på skolen, sier professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund.

Det barna er aller mest redd for, er å falle utenfor sosialt.

- Barn engster seg mer for om de skal få venner enn for det faglige. Derfor kan det være lurt at barnet ditt får kontakt med noen av klassekameratene før barnet begynner på skolen. Barn som starter samtidig med venner tilpasser seg ofte raskere og trives bedre, forteller Ulvund.

Også forholdet til læreren er viktig.

- Læreren har stor betydning for elevenes trivsel. Dersom du er misfornøyd med læreren, kan det være lurt å ikke utrykke det overfor barnet. Dine negative holdninger kan fort smitte over på barnet, og gjøre vondt verre, mener Ulvund.

Snakk sammen

- Den viktigste forberedelsen man kan gjøre, er å snakke med barna sine og svare på de spørsmålene de har. Snakk om at barna skal begynne på skolen og om hva skolen er for noe, sier leder i seksjon for barnehage i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand.

- Støtt ungene i deres nysgjerrighet, de er ofte både spente og lærelystne. Jeg tror mange nå går og gleder seg til å begynne på skolen. Det er merkedag i mange barns liv, mener Bjerkestrand.

Men alle er ikke like entusiastiske.

- En del barn gruer seg, av ulike årsaker. Generelt kan man si at noen barn synes nye ting er spennende. Andre er mer engstelige. Spenningen er nok ekstra stor for de som ikke har gått i barnehage, og det krever ekstra oppmerkshomhet fra foreldrene.

I dag har over 90 prosent av alle barn gått i barnehage før de begynner i første klasse.

- Barnehagene bidrar til at barna allerede er vant til å være en del av et læringsmiljø, og å forholde seg til andre barn og voksne. Rammeplanen for barnehagen legger dessuten opp til et nært samarbeid med skolen, og mange barnehager har skoleforberedende aktiviteter, sier Bjerkestrand.

De fleste skoler har dessuten førskoledager slik at barna får møtt skolen før de begynner for alvor.

- For noen er ikke dette nok, og en del bruker lang tid før de blir trygge på skolen. Skolen og foreldrene må i samarbeid legge til rette for at barna skal bli trygge, mener Bjerkestrand.

Hun anbefaler foreldrene å ta det opp med læreren på forhånd hvis barnet er veldig usikkert.

- De første skoleårene er viktige for å få en god skolegang. Lærerne skal være godt skolert for å ta imot også utrygge elever, og vil kunne hjelpe.

Unngå skrekkhistorier

Det er stor variasjon i hvordan barn opplever skolen, samtykker leder for Pedagogisk-psykologisk tjeneste, Bjørg Klokk.

- Mange barn har store forventninger til hvordan skolegangen vil være. Det kan være tøft dersom ikke disse innfris. Barn forventer for eksempel å lære å lese fort. Gjør de ikke det, kan resultatet bli stress og uro.

Klokk oppfordrer foreldre til å holde munn om negative opplevelser ved egen skolegang.

- Skolen har forandret seg mye på en generasjon. Blant annet er det større fokus på mobbing. Foreldre bør ikke skremme barn unødig, oppfordrer Klokk og trøster med at for de fleste går det bra.

- Rundt 80 prosent av elevene oppgir at de trives på skolen.

FOTO: Silje Eide

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen