Den sunne fargen
Huden utsettes på alle punkter, den blir tørr, rynkete og skjoldete. Sol, solarium og selvbruning; hva er mest skadelig?
Publisert
Sist oppdatert
Våren er kommet og sommeren står for dør, vi skal gå med mindre klær med mer farge. Og vi ønsker å se freshe og opplagte ut siden bikinien skal på, kroppen skal vises og kveldene er lyse. Da skader det jo ikke med litt ekstra farge på huden.
Eller gjør det det?
Den vanligste måten å brune huden på er først og fremst å slikke sol fra skyfri himmel, gjerne med musikk på øret og nylakkede tånegler som vifter i det lille som finnes av vind. Men denne herlige nytelsen har dessverre sin pris.
Bruk vett i solen
Det er deilig med sol, og det går fint å nyte den så lenge du passer på. Hver gang du bli solbrent, oppstår det en skade i huden, som etter mange år kan utvikle seg til hudkreft. I tillegg ser huden din eldre ut hvor hver gang du blir brent. Men hudkreft som kommer fra føflekker, såkalt malignt melanom, er farligst. Noen leger mener også at solbrenthet fører til en forbigående lettere svekkelse av kroppens immunforsvar.
Solen er svært sterk både ved kysten i Syden og i Norge om sommeren, men også i høyden selv i overskyet vær. Trives du i solveggen på balkongen din, skal du være veldig forsiktig med å sitte der for lenge da solen reflekteres i veggen og vinduskarmer som skaper enda sterkere stråling på bar hud. Derfor bør du de første dagene du er i sterk sol bruke en vannfast solkrem med høy faktor.
Er du på ferie er det viktig å husker på at huden gradvis må tilvennes solen. Den ultrafiolette strålingen krever en solkrem med minst faktor 15 som beskytter både mot UVA og UVB stråler. Ifølge nettstedet nettdoktor.no bør du i tillegg til solkrem dekke huden med bomull eller lin-klær. Solstråler kan trenge gjennom klær, spesielt våte klær. Derfor må du være oppmerksom på å smøre utsatte hudpartier selv om du har klær på. Husk å gjenta påsmøring av solkrem ofte.
Fin brunfarge!
Når du bruker solfaktor tar det litt lengre tid å bli brun, men til gjengjeld blir brunfargen finere og du slipper som oftest flassing av huden. I tillegg er det flere som mener at hudfargen holder mye lenger siden huden ikke tørkes ut så mye og flasser like mye som den hadde gjort uten god solfaktor. Pass spesielt på å smøre inn utsatte områder som nese, øre og skuldre med høy faktor, med minst faktor 15 eller en solblokker. Lepper bør beskyttes med spesiell stick, en med totalblokk, da reduseres risikoen for å få munnsår.
Om du er blek bør du ikke ligge for lenge i solen de første dagene. Solen er kraftigst mellom klokken 10 og klokken 14. Også ved opphold i skyggen blir du utsatt for solstråler som reflekteres, derfor anbefaler hudleger at du alltid bruker solkrem, også under sminke.
Sunn sol
I fjor kom amererianske forskere frem til at sol kanskje kan være med på å forebygge kreft. Resultatene ble presentert på en konferanse i Boston i USA og forklaringen var at mange mennesker i solfattige land lider av mangel på vitamin D, noe solas ultrafiolette UV-B-stråler bidrar til å gi kroppen. Den amerikanske undersøkelsen ble ledet av William Grant fra, som har sammenlignet kreftstatistikken for ulike delstater med romfartsorganisasjonen NASAs statistikk over UV-B-stråling i samme periode.
Finsk forskning har tidligere kommet fram til samme resultat, og konklusjonen er at små mengder sollys snarere forebygger enn framskynder kreft. Da det lenge har vært kjent at solen er den viktigste årsaken til hudkreft, spør nå forskerne seg om sol også kan ha gunstig effekt hos noen. Artikkelen omhandlet en amerikansk studie av 528 personer med hudkreft der man fant at de som hadde solt seg mest hadde de beste leveutsiktene.
Lederen for studiene uttalte at funnet var uventet og at de vil undersøke det nærmere. Han sa videre at den gunstige effekten av solen kanskje skyldes vitamin D. Vitaminet blir produsert i huden når den blir utsatt for sollys og kan begrense veksten av uønskete celler. En annen mulig forklaring kan være at rynkene som solstrålene forårsaker hindrer sykdommen i å spre seg videre inn i kroppen.
Vær forsiktig likevel
Helsenett.no skriver at man foreløpig ikke vet nok om hvordan man kan utnytte dette på en god måte, og til tross for de oppsiktsvekkende funnene advarer forskerne mot å sole seg. De slår fast at hudkreft har økt i omfang de siste 50 årene, og at tallrike studier viser at sollys er den viktigste kilden. De samme forskerne anbefalte spesielt pasienter som har hatt hudkreft å beskytte seg godt når de er i solen. Hvis man har hatt hudkreft en gang, har man økt risiko for å bli rammet av sykdommen på nytt og bør derfor være ekstra forsiktig.
En annen forskergruppe fra Karolinska Institutet i Stockholm har vist at solstråler kan beskytte mot lymfekjertelkreft. Denne gruppen sammenliknet 3.700 pasienter i Sverige og Danmark med friske personer. Alle redegjorde for sine solvaner. Det viste det seg at de som solte seg oftest og mest, hadde den minste risikoen for å utvikle lymfekjertelkreft, spesielt den alvorlige formen som kalles non-Hodgkin.
Også disse forskerne mente at dette skyldtes produksjon av vitamin D i huden. Det er tidligere antydet at mangel på dette vitaminet kan spille en rolle ved utvikling av kreft i prostata, bryst og eggstokker.
Forskerne minner om at det sannsynligvis er vitamin D som har en gunstig effekt og ikke selve solingen. Kanskje tilskudd av dette vitaminet for eksempel ved å ta tran hver dag har den samme virkningen uten de skadene som solen forårsaker i huden.
Leger og hudpleiere konstaterer at det er stor forskjell på personer som ikke soler seg i det hele tatt, personer som soler seg om sommeren og personer som soler seg uvanlig mye. Begge forskningsteamene mener fortsatt at soling forårsaker hudkreft. Helsenett.no skriver at selv om soling kanskje beskytter mot en type lymfekreft, og man i en studie finner gunstig effekt hos enkelte personer med hudkreft, er det for tidlig å endre anbefalingen om å unngå overdreven soling og solforbrenninger.
Sunnere solarium?
Solarium og solsenger med kunstig sol, inneholder både uva- og uvb-lysrør, det er svært populært å holde seg brun hele året fremfor å måtte tåle litt vinterblek hud. Som sol, kan solarium motvirke hudplager som psoriasis og lignende utslett. Sollys kan også virke oppkvikkende for de som føler seg deprimert i mørketiden, og mange bruker solarium som en oppvarming til sydenturen for å skaffe seg et såkalt "grunnlag" for brunfargen. Det er også bevist at sollys tilfører kroppen C-og D- vitaminer som øker helsen og velværet.
Forskjellen på solarium og sol er ikke stor. Mange solarium inneholder det samme strålespekteret som du finner i solen ute; en naturlig blanding av UVA og UVB stråler.
Forskjellen på UVA og UVB stråler kan forklares slik:
UVB-stråler danner nye pigmenter og D3 vitamin, utskillelse av gifter fra blodet, bedre oksygenopptak, reduserte hudproblemer og bedre kalsium-opptak. Men siden UVB danner nye pigmenter er det også disse som gjør at du kan bli solbrent. UVA-stråler bruner pigmentene. Disse strålene trenger ned i dypere hudlag og er de strålene som påvirker rynkedannelse og reduksjon av hudens elastisitet. Vi trenger UVA-strålene for å oppnå brunfarge.
Noen hudleger heller mer mot at solarium er sunnere enn solen ute på grunn av at man i et solarium kan fjerne de mest brennende strålene i forhold til i solen ute. Man har heller ikke varierende strålestyrke på forskjellige tidspunkt på dagen inne i et solstudio. Dette, i tillegg til minuttinnstilling gjør det lettere å regulere solbestrålingen, slik at risikoen for solbrenthet er lavere i et solarium.
Statens Strålevern er Norges kontrollorgan og har de strengeste kravene i Europa når det gjelder hvilke stråler som kan være i et solrør, og styrken på dem. Det som kan være skadelig ved soling, både inne og ute, er å bli solbrent og deretter sole seg videre på solbrent hud. Dette kan medføre permanent skade i huden. Det er denne typen skader som kan medføre hudkreft. Men selv om man kan kontrollere strålene lettere i solarium, er det likevel farlig som at man for eksempel kan sovne uten eller glemme å stille inn stråletiden.
Falsk, falskere, best!
De fleste hudpleiere mener at sol og solarium er skadelig for huden. Forskning viser at cirka 96% av aldrende hud, som rynker og pigmentflekker, føflekker og arr, skyldes solen. I tillegg er hudkreftfaren konstant til stede. Vanlige råd fra hudpleiere er at du som er ung skal være forsiktig i solen for å ikke ende opp med å se ut som 35 når du er 25 år, eller som du er 60 når du er 50. Hudpleieres råd er å bruke spraytan, eller brun uten sol.
Her er alternativene mange, man kan finne falsk brunfarge på boks, geletuber, kremtuber, våt og tørrspray. Dette kan kjøpes hos de fleste hudpleiesalonger eller i parfymerier. Sprayer eller smører du deg selv, kan fargen holde i rundt fem dager alt etter hvor mange lag du tar på. Har du lyst å oppnå den dypeste brunfargen du kan, i tillegg til å beholde den i rundt to uker, kan du få hjelp til dette. Hos de fleste hudsalonger tilbys det nå spraytan med spesialmaskiner som de bruker til å spraye deg brun enten fra topp til tå, eller bare på overkroppen.
Mange av spraytanproduktene inneholder også oljer som aloe vera som skal gi fuktighet og velvære til huden. Selvsagt er det ikke sikkert det er gunstig å spraye huden for å brune den konstant, nettopp fordi fargen kan bli skjoldete og overfladisk. Og selvsagt er solen noe vakkert som kan hjelpe kroppen å bli sunn og frisk, huskeregelen 'alt med måte' er fin å ta med seg. Men sammenlignet med kreftfremkallende stråler fra sol og solarium, kan det vise seg at det falske er det beste, i allefall når det gjelder brunfarge!
Kilder: nettdoktor.no, helsenett.no, cliniquemadeleine.no
Foto: Colourbox.com
Eller gjør det det?
Den vanligste måten å brune huden på er først og fremst å slikke sol fra skyfri himmel, gjerne med musikk på øret og nylakkede tånegler som vifter i det lille som finnes av vind. Men denne herlige nytelsen har dessverre sin pris.
Bruk vett i solen
Det er deilig med sol, og det går fint å nyte den så lenge du passer på. Hver gang du bli solbrent, oppstår det en skade i huden, som etter mange år kan utvikle seg til hudkreft. I tillegg ser huden din eldre ut hvor hver gang du blir brent. Men hudkreft som kommer fra føflekker, såkalt malignt melanom, er farligst. Noen leger mener også at solbrenthet fører til en forbigående lettere svekkelse av kroppens immunforsvar.
Solen er svært sterk både ved kysten i Syden og i Norge om sommeren, men også i høyden selv i overskyet vær. Trives du i solveggen på balkongen din, skal du være veldig forsiktig med å sitte der for lenge da solen reflekteres i veggen og vinduskarmer som skaper enda sterkere stråling på bar hud. Derfor bør du de første dagene du er i sterk sol bruke en vannfast solkrem med høy faktor.
Er du på ferie er det viktig å husker på at huden gradvis må tilvennes solen. Den ultrafiolette strålingen krever en solkrem med minst faktor 15 som beskytter både mot UVA og UVB stråler. Ifølge nettstedet nettdoktor.no bør du i tillegg til solkrem dekke huden med bomull eller lin-klær. Solstråler kan trenge gjennom klær, spesielt våte klær. Derfor må du være oppmerksom på å smøre utsatte hudpartier selv om du har klær på. Husk å gjenta påsmøring av solkrem ofte.
Fin brunfarge!
Når du bruker solfaktor tar det litt lengre tid å bli brun, men til gjengjeld blir brunfargen finere og du slipper som oftest flassing av huden. I tillegg er det flere som mener at hudfargen holder mye lenger siden huden ikke tørkes ut så mye og flasser like mye som den hadde gjort uten god solfaktor. Pass spesielt på å smøre inn utsatte områder som nese, øre og skuldre med høy faktor, med minst faktor 15 eller en solblokker. Lepper bør beskyttes med spesiell stick, en med totalblokk, da reduseres risikoen for å få munnsår.
Om du er blek bør du ikke ligge for lenge i solen de første dagene. Solen er kraftigst mellom klokken 10 og klokken 14. Også ved opphold i skyggen blir du utsatt for solstråler som reflekteres, derfor anbefaler hudleger at du alltid bruker solkrem, også under sminke.
Sunn sol
I fjor kom amererianske forskere frem til at sol kanskje kan være med på å forebygge kreft. Resultatene ble presentert på en konferanse i Boston i USA og forklaringen var at mange mennesker i solfattige land lider av mangel på vitamin D, noe solas ultrafiolette UV-B-stråler bidrar til å gi kroppen. Den amerikanske undersøkelsen ble ledet av William Grant fra, som har sammenlignet kreftstatistikken for ulike delstater med romfartsorganisasjonen NASAs statistikk over UV-B-stråling i samme periode.
Finsk forskning har tidligere kommet fram til samme resultat, og konklusjonen er at små mengder sollys snarere forebygger enn framskynder kreft. Da det lenge har vært kjent at solen er den viktigste årsaken til hudkreft, spør nå forskerne seg om sol også kan ha gunstig effekt hos noen. Artikkelen omhandlet en amerikansk studie av 528 personer med hudkreft der man fant at de som hadde solt seg mest hadde de beste leveutsiktene.
Lederen for studiene uttalte at funnet var uventet og at de vil undersøke det nærmere. Han sa videre at den gunstige effekten av solen kanskje skyldes vitamin D. Vitaminet blir produsert i huden når den blir utsatt for sollys og kan begrense veksten av uønskete celler. En annen mulig forklaring kan være at rynkene som solstrålene forårsaker hindrer sykdommen i å spre seg videre inn i kroppen.
Vær forsiktig likevel
Helsenett.no skriver at man foreløpig ikke vet nok om hvordan man kan utnytte dette på en god måte, og til tross for de oppsiktsvekkende funnene advarer forskerne mot å sole seg. De slår fast at hudkreft har økt i omfang de siste 50 årene, og at tallrike studier viser at sollys er den viktigste kilden. De samme forskerne anbefalte spesielt pasienter som har hatt hudkreft å beskytte seg godt når de er i solen. Hvis man har hatt hudkreft en gang, har man økt risiko for å bli rammet av sykdommen på nytt og bør derfor være ekstra forsiktig.
En annen forskergruppe fra Karolinska Institutet i Stockholm har vist at solstråler kan beskytte mot lymfekjertelkreft. Denne gruppen sammenliknet 3.700 pasienter i Sverige og Danmark med friske personer. Alle redegjorde for sine solvaner. Det viste det seg at de som solte seg oftest og mest, hadde den minste risikoen for å utvikle lymfekjertelkreft, spesielt den alvorlige formen som kalles non-Hodgkin.
Også disse forskerne mente at dette skyldtes produksjon av vitamin D i huden. Det er tidligere antydet at mangel på dette vitaminet kan spille en rolle ved utvikling av kreft i prostata, bryst og eggstokker.
Forskerne minner om at det sannsynligvis er vitamin D som har en gunstig effekt og ikke selve solingen. Kanskje tilskudd av dette vitaminet for eksempel ved å ta tran hver dag har den samme virkningen uten de skadene som solen forårsaker i huden.
Leger og hudpleiere konstaterer at det er stor forskjell på personer som ikke soler seg i det hele tatt, personer som soler seg om sommeren og personer som soler seg uvanlig mye. Begge forskningsteamene mener fortsatt at soling forårsaker hudkreft. Helsenett.no skriver at selv om soling kanskje beskytter mot en type lymfekreft, og man i en studie finner gunstig effekt hos enkelte personer med hudkreft, er det for tidlig å endre anbefalingen om å unngå overdreven soling og solforbrenninger.
Sunnere solarium?
Solarium og solsenger med kunstig sol, inneholder både uva- og uvb-lysrør, det er svært populært å holde seg brun hele året fremfor å måtte tåle litt vinterblek hud. Som sol, kan solarium motvirke hudplager som psoriasis og lignende utslett. Sollys kan også virke oppkvikkende for de som føler seg deprimert i mørketiden, og mange bruker solarium som en oppvarming til sydenturen for å skaffe seg et såkalt "grunnlag" for brunfargen. Det er også bevist at sollys tilfører kroppen C-og D- vitaminer som øker helsen og velværet.
Forskjellen på solarium og sol er ikke stor. Mange solarium inneholder det samme strålespekteret som du finner i solen ute; en naturlig blanding av UVA og UVB stråler.
Forskjellen på UVA og UVB stråler kan forklares slik:
UVB-stråler danner nye pigmenter og D3 vitamin, utskillelse av gifter fra blodet, bedre oksygenopptak, reduserte hudproblemer og bedre kalsium-opptak. Men siden UVB danner nye pigmenter er det også disse som gjør at du kan bli solbrent. UVA-stråler bruner pigmentene. Disse strålene trenger ned i dypere hudlag og er de strålene som påvirker rynkedannelse og reduksjon av hudens elastisitet. Vi trenger UVA-strålene for å oppnå brunfarge.
Noen hudleger heller mer mot at solarium er sunnere enn solen ute på grunn av at man i et solarium kan fjerne de mest brennende strålene i forhold til i solen ute. Man har heller ikke varierende strålestyrke på forskjellige tidspunkt på dagen inne i et solstudio. Dette, i tillegg til minuttinnstilling gjør det lettere å regulere solbestrålingen, slik at risikoen for solbrenthet er lavere i et solarium.
Statens Strålevern er Norges kontrollorgan og har de strengeste kravene i Europa når det gjelder hvilke stråler som kan være i et solrør, og styrken på dem. Det som kan være skadelig ved soling, både inne og ute, er å bli solbrent og deretter sole seg videre på solbrent hud. Dette kan medføre permanent skade i huden. Det er denne typen skader som kan medføre hudkreft. Men selv om man kan kontrollere strålene lettere i solarium, er det likevel farlig som at man for eksempel kan sovne uten eller glemme å stille inn stråletiden.
Falsk, falskere, best!
De fleste hudpleiere mener at sol og solarium er skadelig for huden. Forskning viser at cirka 96% av aldrende hud, som rynker og pigmentflekker, føflekker og arr, skyldes solen. I tillegg er hudkreftfaren konstant til stede. Vanlige råd fra hudpleiere er at du som er ung skal være forsiktig i solen for å ikke ende opp med å se ut som 35 når du er 25 år, eller som du er 60 når du er 50. Hudpleieres råd er å bruke spraytan, eller brun uten sol.
Her er alternativene mange, man kan finne falsk brunfarge på boks, geletuber, kremtuber, våt og tørrspray. Dette kan kjøpes hos de fleste hudpleiesalonger eller i parfymerier. Sprayer eller smører du deg selv, kan fargen holde i rundt fem dager alt etter hvor mange lag du tar på. Har du lyst å oppnå den dypeste brunfargen du kan, i tillegg til å beholde den i rundt to uker, kan du få hjelp til dette. Hos de fleste hudsalonger tilbys det nå spraytan med spesialmaskiner som de bruker til å spraye deg brun enten fra topp til tå, eller bare på overkroppen.
Mange av spraytanproduktene inneholder også oljer som aloe vera som skal gi fuktighet og velvære til huden. Selvsagt er det ikke sikkert det er gunstig å spraye huden for å brune den konstant, nettopp fordi fargen kan bli skjoldete og overfladisk. Og selvsagt er solen noe vakkert som kan hjelpe kroppen å bli sunn og frisk, huskeregelen 'alt med måte' er fin å ta med seg. Men sammenlignet med kreftfremkallende stråler fra sol og solarium, kan det vise seg at det falske er det beste, i allefall når det gjelder brunfarge!
Kilder: nettdoktor.no, helsenett.no, cliniquemadeleine.no
Foto: Colourbox.com