Den røde fare

De eier flere Formel 1-team, selger 2,5 milliarder bokser i året, og økte omsetningen med nesten 30 prosent i fjor. Red Bull er en maktfaktor overalt – men ikke i Norge.

Publisert Oppdatert
"Blandevann" tenker du kanskje, når du hører navnet Red Bull bli nevnt.


"Energidrikk" er ordet som foretrekkes i egenreklamen. Og for å utdype det litt nærmere: "Red Bull er en energidrikk som virker. Den øker prestasjonsevnen, reaksjonsevnen og konsentrasjonen, og tilfører umiddelbar energi og vitaminer til slitne kropper og sinn".


Spørsmålet er da hvordan noe så helsebringende kan holdes borte fra Norske butikkhyller, år etter år. Rett nok er koffeininnholdet skyhøyt, men det kan da ikke være verre enn å bøtte i seg kontorkaffe? Faktum er at Norge, ved siden av Danmark og Frankrike, er blant de ytterst få land som har vedtatt og opprettholdt et forbud mot Red Bull. Konsekvensen er selvsagt en aura av forbuden frukt - og en forsterkning av svenskehandelens mye omtalte harrystempel.


Ekstreme investeringer


Ufattelige 2,5 milliarder Red Bull-bokser ble solgt på verdensbasis i 2005. Selskapet omsatte for rundt 17 milliarder norske kroner, og opplevde en eksplosiv vekst på 28,9 prosent fra året før.


- Det fantes ikke noe marked, så vi skapte det, skryter gjerne Red Bull-gründer Dietrich Mateschitz de få gangene han velger å uttale seg i offentlighet.


- Red Bull har lite lyst til å snakke om seg selv, får vi opplyst når vi tar en telefon til hovedkvarteret i Fuschl am See.


- I stedet lar vi atletene våre representere oss i media, lyder det høflig og dressert.


Atletene, ja. Den svimlende strømmen av østerrisk klissevann til alle verdenshjørner har gjort det mulig for Dietrich Mateschitz å investere gigantiske summer i fotballag, racerkjørere, ekstremsportere og alt annet som kan styrke Red Bulls energioppbyggende image. Til sammen 500 toppidrettsutøvere skal stå selskapets lønningsliste.


Og tallet stiger stadig: Tidligere i år shoppet Mateschitz det amerikanske fotballaget MetroStars, som sporenstreks skiftet navn til Red Bull New York, og like sporenstreks fikk nye drakter og ny logo. Det samme skjedde i fjor, da den lokale klubben SV Austria Salzburg ble omdøpt til Red Bull Salzburg.


Mateschitz' virkelige maktdemonstrasjon kom imidlertid for et par år siden, da han sikret seg det italienske Formel 1-teamet Minardi og døpte det om til Squadra Toro Rosso. Nå eier han to lag i en av verdens dyreste og mest prestisjefylte sportsgrener.


Men dette er ikke nok for den røde tyren.


Red Bull støtter også basehoppere som kaster seg ut fra tårnhøye bygninger, mountain-bikere som kjører "freeride" nedover stupbratte fjellsider, og et utall andre ekstremsportdisipliner som kan bygge opp om selskapets slogan "Gives you Wings". Jo farligere, desto riktigere for Red Bull, som bruker hele 30 prosent av sin omsetning på markedsføring og sponsorater.


Look to Asia


Hvilken uttelling for en mann som opprinnelig solgte tannpasta, såpe og oppvaskmaskintabletter!


Dietrich Mateschitz' vendepunkt i livet kom da han i 1982 var på salgsturné i Asia. Først registrerte han til sin forbløffelse hvordan en viss Mr. Taisho var blitt en av Japans rikeste menn gjennom salg av energidrikker. Og da han litt senere kom til Thailand - og så hvordan en lokal energidrikk kalt kratindaeng (vannbøffel, på norsk) gikk ned på høykant blant ungdom og folk med lange arbeidsøkter - øynet han ikke bare en forretningsidé, men også et mulig verdensherredømme.


Mateschitz lot seg ikke affisere av venner som ristet på hodet da han sa opp jobben for å satse alt på Red Bull. Heller ikke av flere år med oppstartssmerter. Han klarte med nød og neppe å holde oksen i vigør, og etter at bunnlinjen i 1990 viste svarte tall for første gang, har den største utfordringen vært å skaffe nok aluminium til boksene, har han noe eplekjekt bemerket.


Allerede fire år etter USA-lanseringen i 1997, hadde Red Bull kapret hele 70 prosent av det amerikanske energidrikkmarkedet - og tvunget Coca Cola og Pepsi til å justere sine produktlinjer.


Parallelt med suksessen har Mateschitz jobbet iherdig med å bygge seg et svært celebert image. Fyren har en hang til å omgås filmstjerner, Formel 1-kjørere og fotomodeller, og gjør det med en iver man sjelden ser på denne siden av Atlanteren. Han er Den Amerikanske Drømmen manifestert med østerriksk aksent, en imperiebygger med napoleonske visjoner, en buldrende turbokapitalist med et arsenal av solide venner og våpendragere.


Bare så bittert da at disse ynkelige besserwissere i Frankrike, Danmark og Norge kan fortsette å ha lov til å holde ham utestengt!




Artikkelen er skrevet av Jakob Skouboe/Haakon Larsen
i_177523

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen