Alle gode ting er...

Miljøbølge nummer tre er over oss. Og denne gangen forventer vi at det skjer noe.

Publisert Oppdatert
På midten av 1970-tallet blusset det norske miljøengasjementet opp for første gang, og det hele toppet seg på slutten av tiåret i forbindelse med Alta-saken.

Så passerte et tiår med jappetid, før miljøvern på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet igjen ble et brennhett tema, med medlemsrekorder i miljøorganisasjonene, Tsjernobyl-ulykke og generelt dystre fremtidsutsikter hvor enn du snudde deg.

Så ble det igjen stille. Katastrofene uteble. Alt gikk greit. Vi tenkte på andre ting. Helt til et stykke ut i 2006.

Dystre klimarapporter begynte å sive inn fra flere hold. Gamle skremmebilder og fremtidsscenarioer ble plutselig definert som realiteter. Tidligere presidentkandidat Al Gore gjorde noe så unkonvensjonelt som å fronte en dokumentarfilm om klimaendringer. Kjendiser som Vegard Ulvang og Petter Stordalen begynte jevnlig å lufte sine bekymringer og satte i gang miljøkampanjer. Og det eneste folk husket fra nyttårstalen til Stoltenberg, var hittil ukjente tanker om kjøpe seg klimakvoter når man reiser.

Ventet på politikerne

- Fokuset i miljøbølgen som nå er på vei vil ligge på handling. Ikke blant folk flest i første omgang, men blant innovatører og nisjegrupper - vi andre kommer sannsynligvis etter om et år eller to. Det vil bli status å fremstå som en bevisst og engasjert person, og miljøbevisstheten vil også reflekteres i reklamen i tiden som kommer, sier Marius Jensen i analysebyrået Opinion.

Ola Mathismoen er journalist i Aftenposten. Siden 80-tallet har han jevnt og trutt skrevet miljøsaker for avisen. I det siste har han merket en klar endring.

- Interessen for miljøstoff er langt større nå enn for bare et halvt år siden, sier han.

- Hvorfor?

- Vi har fått mange flere bevis for at endringer skjer i naturen. Det viser seg også at den negative utviklingen skjer kjappere enn man trodde. Folk er blitt mer engestelige, men de innser også at det er mulig å gjøre noe.

Mathismoen mener at folk siden forrige miljøbølge har forventet - og ventet på - at politikerne skulle gjøre noe.

- Når de nå i takt med nye bevis og nye rapporter oppdager at politikerne ikke har gjort nok, er også dette med på å øke engasjementet deres, sier Ola Mathismoen.

Leserrespons

- Fremover vil det bli trendy å si ting som "jeg hadde ikke samvittighet til å ta vinterferien i Chamonix i år, så jeg dro heller til Hemsedal", hevder trendanalytiker Marius Jensen.

- Miljøvern har kommet på dagsorden igjen. Ting som klimaendringer, isbreer som smelter, Stoltenbergs nyttårstale, Al Gores film og amerikanere som bekymrer seg for isbjørnen har gjort sitt til at folk igjen er mer opptatt av nyhetssaker om miljø, bekrefter Torry Pedersen, redaktør i VG.no.

At folk er blitt mer opptatt av miljøstoff den siste tiden, ser også Ola Mathismoen på leserresponsen når han skriver miljøsaker i Aftenposten.

- For et halvt år siden fikk jeg kanskje en eller to mailer til den typen saker. Nå får jeg gjerne 25 per sak, og dette kommer fra vanlige lesere som ofte vil vite mer, forteller Aftenposten-journalisten.

Jakten på løsningene

Hva opplever så miljøbevegelsen? Har vi en tredje miljøbølge på gang?

- Definitivt. Vi må tilbake til sent 80- og tidlig 90-tall for å finne et tilsvarende engasjement som det vi har under oppseiling nå, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

- Hvorfor kommer miljøbølgen akkurat nå?

- Folk ser selv at klimaet er i ferd med å endre seg. Det er denne typen vintre vi må regne med i årene som kommer, tror Haltbrekken.

- Hvordan skiller dagens gryende miljøbølge seg fra tidligere bølger?

- Sist dreide deg seg mye om å peke på problemer, og diskusjonen gikk på om for eksempel klimaendringene var reelle. Den debatten har vi ikke lenger, og det sier vel sitt. Dagens debatt bærer dermed mer preg av å finne løsningene på miljøproblemene. Vi ser også at et langt bredere spekter av folk engasjerer seg. Alt fra biskoper til skisportsutøvere, konstaterer Naturvernforbund-lederen.

Nye allianser

Gudmund Skjeldal er - nettopp - tidligere landslagsløper i langrenn, samt forfatter og idéhistoriker. Sammen med Vegard Ulvang tok han initiativet til klimakampanjen Hvit Vinter.

- Under forrige miljøbølge var det veldig mye snakk om bærekraftig utvikling. Det som er viktig nå, er å insistere på at det er klima det handler om denne gangen. Og vi må innse at Norge som miljønasjon er veldig på hælene her. Norge er ikke en klimavennlig nasjon, erklærer Gudmund Skjeldal.

Nylig kunne vi se Bellonas Frederic Hauge sammen med lokale Frp'ere på Dagsrevyen mens de lovpriste miljødrivstoff. Noe slikt ville vært tilnærmet uhørt tidligere. Er miljøengasjementet blitt mer alliansefritt og mer saksrettet enn tidligere?

- Ja. Og gruppen av folk som definerer seg som miljøengasjerte er blitt mer mangfoldig. Du finner nå for eksempel både bilentusiaster og sykkelentusiaster side om side i den samme miljøkampen. Det så du ikke sist, poengterer Gudmund Skjeldal.

- Jeg tror vi vil få se mange uventede og spennende allianser fremover. Jeg håper for eksempel vi kan få en fremtidig allianse med fagbevegelsen om å skape miljøarbeidsplasser, sier Lars Haltbrekken.

- Nye allianser er både naturlig og nødvendig. Den store saken er å få bukt med klimaendringene, og den er jo konkret så det holder. Da er det naturlig med en pragmatisk holdning, konkluderer Gudmund Skjeldal.

FOTO: Richard Eriksen i_254804

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen