Gale Vidar seiret

Han har jobbet med materialet i seks måneder. Onsdag tok Vidar Hodnekvam jomfruturen på standup-scenen. Det ble et helvetes kick.

Publisert Oppdatert
- De siste dagene har vært som om når du er 12 år og hjemme alene for første gang. Foreldrene dine er bortreist og første dagen de er borte, knuser du en verdifull vase. Deretter går du i to uker og venter og gruer deg noe sykt til de kommer hjem igjen!

Minuttene før

Vidars høyre fot jammer i takt med pulsåren - i hundredeognitti! Vi er i visekjelleren på Ricks i Bergen en time før dørene åpnes. I kveld skal Vidar møte en utfordring større enn noen sinne i sitt liv. Han skal stå på scenen foran 250 mennesker og utlevere noen av sine indre tanker. Han skal vitse, publikum skal le.

Lokalet er stort med småbord og stoler, sofaer og bar, lyset er dimmet og varmen fra spotlightene lokker frem svetteperler. Vidar nipper til kaffekoppen sin, jukselappen ligger på bordet, håret er nyklipt, skjorten er gjennomtenkt morsom med en vits på brystet. I rommet sitter Vidar og forsøker å roe nervene, mentor Thomas Nesse skal også på i kveld. Han pumper seg opp med hardbarka rockerytmer og vandrer hvileløst i lokalene. Konferansier og komiker Doffedutten finpusser på notatene sine, tre ansatte klargjør baren og inngangen.

- Dette er helt surrealistisk, sier Vidar.

Han forteller om forberedelsene dagene i forveien.

- Altså, jeg har gått hjem fra byen og snakket med meg selv, øvd meg på replikkene mine. Jeg har til og med hold hånden opptil munnen min som en mikrofon! Jeg er en gal mann!

Narkomane ablegøyer

Dørene åpnes, etter et kvarter er lokalet stappfullt. Folk har ventet og de er i stemning. Vidars venner er nervøse, folk har forventninger. Store forventninger. Klokken ni dempes lyset helt, Thomas sin hardbarka musikk kommer på for full guffe, ut på scenen stiger konferansieren. Han får publikum til å humre litt, men noe særlig med oppvarming blir det ikke tid til.

-Vår første standupper i kveld er Vidar Hodnekvam, han er debutant og fersk på scenen, så dere må ta veldig godt imot han! Mine damer og herrer - VIDAR HODNEKVAM!

Spotlightene er harde og sterke, musikken er skjærende høy, Vidar kommer halveis dansende inn på scenen, han forsøker å skjule nervene og hopper litt sidelengs mot mikrofonen. Publikum jubler.

- Dette er min første gang og jeg er veldig nervøs, starter Vidar. Sympatien er i boks. Pusten høres litt ujevn ut, skjorten skjelver på magen. Nå gjelder det å være morsom og smart på en gang.

Vidar fortsetter, han forteller om de narkomane som han hele tiden mener blir gjort narr av på en standupscene. Men er de noen gang innom og hører på dette selv? De bruker neppe pengene de har samlet inn for å betale seg en tur på Ricks på standupshow, men tar nok heller bussen til Os. Vidar er blitt til "Johnny" og "Mette" i Nygårsparken, Bergens narkomane stamsted. De skal alltid ha busspenger, men hvor reiser de egentlig?

- De narkomane burde stått i inngangen av bussene til Tide (før Gaia) og tatt imot folk, sier Vidar og imiterer med sløv stemme og saggende knær;

- Vællkååmen till nåååia, snøft, næi eg menar gaaaia!

Etter tretti sekunder kommer første applausrunde. Publikum plystrer.

Smørblid

Vidar fortsetter med å fortelle om dagjobben sin som pakkeleverandør, han kjører rundt i firmabilen og er innom lagre og leverer. I bilen er det kaffe latte og ciabatta. På lageret er det derimot på med hjelmen og skrittkløing. Han er dritsekk og snobb på samme tid, selskap i bilen får han med damen i GPS-en som snakker høflig Oxford engelsk men likevel er oppgitt over jobben sin som beskriver. Vidar har i det minste lært å skru opp lyden etter at GPS-damen informerer han; "LOUDER!"

Applausrunde nummer to ruller opp. Publikum hyler.

Vidar er i sitt rette element. Han smiler og slapper av, mikrofonen er tatt av stativet, alt går som smurt. Han har det kult på scenen, det har for lengst smittet over på publikum.

Suksessen et faktum

Han forteller om hunden sin Lussy som ventet på han overivrig hver gang han kom hjem til leiligheten sin, men som etterhvert ble slapp og så på Home & Away med surt tryne og en oppspist støvsuger ved siden av seg. Hunden han gikk på tur med i Nygårsparken men som til slutt bare forsvant sporløst. Han fant henne ikke igjen før dagen han tok bussen opp til en kompis av seg. Der stod Lussy i inngangspartiet øg ønsket han snøftende velkommen om bord sammen med kompisen Johnny.

Applausrunde tre, nummer fire, nummer fem, nummer seks, nummer syv. På tolv minutter. Publikum brøler. Publikum hoster. Publikum svetter, holder på magen, støtter seg til knærne.

Publikum lever i Vidars hule hånd.

Noen tørker tårer, andre skåler, noen peker på hverandre, andre roper. Folk kjenner seg igjen i vitsene. Manuset er som brødsmuler til måkene, tråden er signalrød, poengene steinharde, punchlinen er satt. Vidar er kveldens standupkonge.

Egotrip

Minuttene etter og resten av kvelden hagler det skryt fra personer som flokker seg rundt ham, high fives og klapp på skulderen.

- Dette står det jævlig respekt av, sier en fremmed kar.

- Det var helt sinnsykt!, roper en annen.

Vidar puster lettet ut;

- Da det var to minutter igjen på scenen tenkte jeg; "Nå har du klart det, nå kan du drite i alt, nå kan du bare kose deg!". Det var digg, for i de første seks minuttene ristet høyrefoten min så mye at jeg måtte balansere kroppen min på venstrefoten, smiler Vidar.

Han stråler og skal leve lenge på dette.

- Det hele er jo egentlig bare en ren egotrip, når man er ferdig på scenen så er alt man vil gjøre å bare snakke om sin egen prestasjon, sier Vidar.

Han har hatt en forferdelig dag og når klokken er elleve om kvelden, finner han ut at det er er elleve timer siden han spiste sist. Men følelsen etterpå kan ingen ta fra ham;

- Jeg vil bare ha en dag som dette igjen, smiler Vidar.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning