Full fart i samme retning

Animasjonsfilm og spill har mer til felles enn TV-skjermen de vises på. Når filmen "Biler" ("Cars") har kinopremiere har dataspillversjonen allerede blitt sluppet.

Publisert Oppdatert
Den mye omtalte animasjonsfilmen "Biler" ("Cars") har norsk kinopremiere 25. august. En uke tidligere kommer dataspillversjonen i butikkene. Slike synergieffekter er blitt en del av Hollywood-hverdagen. Man ønsker å melke filmens merkevare maksimalt - og dessuten er de grafiske fellestrekkene blitt stadig tydeligere mellom spill og animasjonsfilm. Filmen kan se litt spillaktig ut. Spillet kan føles filmatisk.

Det finnes flere grunner til at spill i dag gjerne omtales som interaktiv film. De grafiske likhetene er allerede nevnt, i tillegg er filmmediets fokus på gode historier - og måten de blir fortalt på - blitt en viktig del av stadig flere spill.

- Særlig de siste årene har skillene mellom animasjonsfilm og spill blitt visket mer og mer bort, bekrefter Jørgen Tharaldsen, produktsjef hos den norske spillutvikleren Funcom.

- Men det finnes også enkelte klare forskjeller. Der filmer er statiske, er dataspill interaktive. Jeg tror det er mer komplisert å lage spill enn film, man må hele tiden tenke på hvordan spilleren skal kunne interagere i neste scene, påpeker Tharaldsen.

- Men på den annen side: Animasjonsfilmer er mer detaljrike enn spill - og det er jo en utfordring.

Dragon's Lair

En banebrytende kobling mellom filmens og spillenes verden ble gjort i 1983, da arkadespillet Dragon's Lair ble lansert. Det hadde Don Bluth som animasjonsansvarlig, en mann som etter lang fartstid hos Disney valgte å kaste seg inn i spillindustrien. 23 år senere er det blitt ganske vanlig at film- og spillfolk går fra den ene bransjen til den andre. Dette preger selvsagt begge mediene. For eksempel er spillgrafikken i Sly 3: Honor Among Thieves tydelig inspirert av animasjonsfilmer.

- Antagelig har spillbransjen så langt lånt mer fra film, enn omvendt, tror Jon Cato Lorentzen, spillansvarlig i bransjebladet Faro Journalen.

- Men nå som spillgrafikken er blitt så avansert, begynner de to mediene å bli mer sidestilt, tilføyer han.

Spillforsker Jørgen Kirksæther poengterer hvordan spillmediets modellerte karakterer nå kan se mer fotorealistiske ut enn før:

- Det visuelle inntrykket har i mange år hatt lyst til å ligne på filmen. Nå er dette blitt mulig. Rent fortellerteknisk sliter spillene mer når de prøver å leke Hollywood, spill funker best når de forteller historier på spillmediets egne premisser, mener Kirksæther.

Felles verktøy

Selv om spillbransjen generelt har lært mer av film enn omvendt, har Hollywood helt siden 1980-tallet omgjort spillsuksesser til animasjonsfilmer eller animerte TV-serier. Final Fantasy, Pokémon og Mario er gode eksempler, nevner Jon Cato Lorentzen.

- I dag er det ganske vanlig at store filmprodusenter, som Disney og Dreamworks, utvikler animasjonsfilmer og spill samtidig. Man deler grunnleggende grafikk for karakterer og bakgrunner, og da blir sluttresultatene veldig like, forklarer Lorentzen.

- Det brukes definitivt mange av de samme verktøyene og teknikkene i spill, som i animasjonsfilmer - slik som Autodesk Maya, Adobe Photoshop, 3D Studio Max og motion capture, utdyper Jørgen Tharaldsen i Funcom.

Og det er ikke bare grafikk og tekniske verktøy som er felles for de to mediene. Film og spill deler også mye av det samme publikummet. Ikke minst de produktene som retter seg mot barn: Enhver animasjonsfilm som har en svært ung målgruppe vil også - dersom filmen blir en suksess - kunne nå et stort marked i spillversjon.

Som i tilfellet "Cars". i_176535

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen